I en felles høringsuttalelse roser de to organisasjonene kommunaldepartementet for forslaget om å endre ordlyden i kommuneloven slik at plikten om å også kunngjøre møter som sannsynligvis skal holdes for lukkede dører.
Også dette forslaget får applaus fra presseforbundet og redaktørforeningen. De er dessuten positive til forslaget om å innføre et krav om at innkallingen til møter i kommunale foretak skal inneholde en saksliste.
NP og NR benytter også anledningen til å ta opp den underlige situasjon at en rekke likeartede kommunale virksomheter fremstår med ulik åpenhet overfor sine innbyggere.
Høring - forslag til endring i inndelingsloven i forbindelse med kommunereformen og særskilte endringer i kommuneloven.
Vi viser til høringsbrev av 10. juni 2015.
Norsk Presseforbund (NP) er fellesorganet for alle norske medier i etiske og redaksjonelt faglige spørsmål. Norsk Redaktørforening (NR) organiserer rundt 730 norske redaktører fra alle type medier.
Vi vil særlig konsentrere oss om punkt 8 i høringsnotatet: Plikt til å kunngjøre møter.
Departementet foreslår å endre ordlyden i kommuneloven § 32 nr. 3 andre punktum til: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter § 31.
Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening slutter seg til forslaget og viser til uttalelser fra Sivilombudsmannen (sakene 2010/2638 og 2011/79) om møter som er holdt for lukkede dører uten at allmennheten er informert om tid og sted for møtet og uten at hjemmel for lukking av møtene er klarlagt og vedtatt. Behovet for en presisering av plikten til å kunngjøre møter bekreftes også av henvendelser vi løpende mottar fra journalister og redaktører.
Departementet foreslår videre at kravet om kunngjøring av møter i kommuneloven §32 nr 3 andre punktum gjøres gjeldende også for kommunale foretak. Det foreslås i tillegg å innføre krav om saksliste for styremøter i kommunale foretak.
Dette er forslag som Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening støtter opp om. Som departementet presist skriver i høringsnotatet vil prinsippet om møteoffentlighet i kommunale foretak "ha liten effekt dersom det ikkje er offentlegheit rundt møtetidspunkt og kva saker som skal behandlast under møtet."
Vi er helt enige i at det er svært uheldig at ikke plikten til å kunngjøre møter i kommunale foretak går utvetydig fram av loven. Vi er også positive til forslaget om å innføre et krav om at innkallingen skal inneholde en saksliste.
Vi har gjennom mange år observert en utvikling i norske kommuner hvor stadig flere deler av det som tradisjonelt har ligget til den kommunale sentralforvaltningen blir skilt ut i egne juridiske enheter, enten som kommunale foretak, interkommunale selskaper, stiftelser og aksjeselskaper. Denne utviklingen innebærer store utfordringer når det gjelder opprettholdelse av offentlighetsprinsippet i forvaltning og politikk. Både publikum generelt og mediene, organisasjoner og private bedrifter opplever at viktige prosesser knyttet til forvaltning av fellesskapets ressurser er vanskelige å følge, fordi forvaltningen er organisert i former som faller utenfor de tradisjonelle områdene for allmenn innsynsrett.
Vi vil på denne bakgrunn kommentere et forhold som ikke er berørt direkte i høringsnotatet, men som er relevant i forhold til departementets argumentasjon rundt tydeliggjøring av kommunenes kunngjøringsplikt.
Medieorganisasjonene har tidligere foreslått endring av reglene om møteoffentlighet for folkevalgte organ i interkommunale selskap. Disse er i dag er unntatt fra kommunelovens kapittel 6 (jfr lovens § 29 nr 5).
Etter at kommunelovens saksbehandlingsregler ble endret i 2011, slik at styremøtene i kommunale foretak nå som hovedregel går for åpne dører, har vi fått den underlige situasjon at en rekke likeartede kommunale virksomheter fremstår med ulik åpenhet overfor sine innbyggere. Blant annet på havnesektoren har vi flere eksempler på at virksomheten er organisert enten som kommunale foretak eller interkommunale selskaper, og det gir, etter vårt syn, ingen mening at åpenhet skal være forskjellig alt etter valg av organisasjonsform.
Vi viser her til høringssvar fra Norsk Redaktørforening av 10. februar 2015 om endringer i lov om interkommunale selskaper og gjentar oppfordringen til regjeringen om å ta initiativ til en endring av regelverket, slik at kapittel 6 i kommuneloven gjøres gjeldende også for interkommunale selskaper.
for Norsk Presseforbund
Kristine Foss jurist
for Norsk Redaktørforening
Reidun Kjelling Nybø ass. generalsekretær
