- At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig

Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede kommune. Ørland i Trøndelag er landets mest åpne kommune, opplyser Pressens offentlighetsutvalg i en melding.

Åpenhetsindeksen 2018 viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet, skriver de.

- Det er positivt at nesten alle kommuner legger ut politiske dokumenter fortløpende på nett og at nesten alle kommuner har postliste på nett. At så mange kommuner samtidig fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig, opplyser leder Siri Gedde-Dahl i offentlighetsutvalget.

• LES OGSÅ: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten

Hun skriver i melding at de forventer at tallet på kommuner som har postlister med avansert søk og klikkbare dokumenter, vil øke raskt de kommende årene.

- Det er skuffende at kommunene ikke har kommet lenger med dette, til tross for at de tekniske mulighetene ligger godt til rette.

Hun mener at kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine.

- Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper. 

Undersøkelsen baserer seg dels på hvordan et innsynskrav blir håndtert, dels på tilgjengeligheten av viktig informasjon på kommunenes hjemmesider og dels på et spørreskjema til kommunene selv. Mens Ørland fikk 26 poeng, fikk Kautokeino minus 6 poeng. Høyest mulige skår er 30,5 poeng og minste er minus 13 poeng, heter det.

• Her kan du lese hele rapporten.

Undersøkelsen viser blant annet:

• Kommunene i Finnmark er i gjennomsnitt de mest lukkede, kommunene i Sogn og Fjordane de mest åpne.
• Vestlandet er beste landsdel, Nord-Norge er verstingen.
• 34 kommuner hadde 20 poeng eller mer.
• 27 kommuner hadde 5 poeng eller mindre.
• Store kommuner er i snitt mer åpne enn små.
• Enkelte småkommuner gjør det likevel meget bra.
• Nesten fire av 10 kommuner bruker mer enn lovens krav om tre virkedager på å besvare et innsynskrav.
• Fem kommuner mangler postliste på nett.
• 13 prosent av kommunene har postlister i et format som gjør det umulig å bla kronologisk.
• 23 prosent av kommunene mangler søkefunksjon for postliste.
• 33 prosent av kommunene legger postliste-dokumenter som klikkbare filer på nett.
• Nesten alle kommunene legger ut politiske dokumenter på dette, men noen i seneste laget.
• Et klart flertall av kommuner fjerner journaloppføringene i postlisten etter noen måneder (det gjør postlistene til veldig mye dårligere redskaper for innsyn).
• Hver femte kommuner har ikke kontaktdata til (flertallet av) kommunenes politikere liggende på nett.
• Kommunale selskaper og foretak er mørke kroker i den kommunale forvaltningen - der det er vanskelig å få innsyn.