NRK Sapmis publiseringsredaktør Pål Hivand sa klart fra om hva han mente om samevitsene som preget NRK Sapmis kommentarfelt.

Montasje: NRK / Skjermdump: Facebook

NRK tar grep mot samehets i Joikakake-debatten: – Avsporing og latterliggjøring

NRK Sapmi har sett seg lei av usaklige vitser på samenes bekostning i kommentarfeltet.

Even Hye T. Barka

Publisert 06.07.2020 - 12:19

Denne artikkelen er over to år gammel.

I forrige uke publiserte NRK Sapmi en sak om joikakaker på sine Facebook-sider.

Kommentarfeltet ble etter hvert preget av vitser om samer.

Så tok kanalen grep.

«Folkens. Det er herlig at dere engasjerer dere her hos oss. Men altså... vitsene om lapskaus, laptop, lappesaker, femtilapp... alle sammen. Vi har alle hørt dem før, mange, mange ganger..», skriver publiseringsredaktør Pål Hivand i kommentarfeltet.

Dette skrev NRK Sapmi om samevitsene som preget kanalens kommentarfelt på Facebook.

«Og her hos oss i NRK Sápmi skal du slippe å lese dem, og slippe å late som om du synes de er morsomme. Lappevitser blir slettet uten begrunnelse i fortsettelsen», fortsetter Hivand.

– Skal slippe å møte det

Overfor Medier24 forteller Hivand, som selv er same, at humor om samer sjelden oppleves som om den er negativt ment.

Han peker også på at samene ofte forteller denne typer vitser om seg selv.

Likevel er det en tid og et sted for alt, mener han:

– I en diskusjon om potensiell kulturell appropriasjon blir det veldig usaklig å komme med denne humoren, sier han og legger til:

– Når du har fått den vitsen servert 460 000 ganger i livet ditt og den dukker opp i et debattfelt om andre alvorlige, oppleves det som et forsøk på avsporing og latterliggjøring.

– Hvor går grensen for hva som er lov å tulle med i NRK?

– Det er lov å tulle med alt, også alt som er samisk. Vi har ikke satt en grense for det. Handler saken om samisk humor, stiller det seg helt annerledes, sier Hivand.

– Uttrykk for at det har pågått lenge nok

På spørsmål om hva han er tror er grunnen til at samer fortsatt hetses og harseleres med i Norge, setter Hivand det hele i en historisk kontekst.

– Med fare for å slå inn små stifter med slegge: Rasismen i USA opphørte ikke å eksistere med avskaffelsen av slaveriet, sier han og fortsetter:

– Fornorskingpolitikken høres ut som noe som om det er noe som skjedde for lenge siden, men de siste delene av den ble avviklet på 1950- 0g 1960-tallet.

Hivand mener at både samer og andre nordmenn er lært opp til å tåle behandlingen av samene.

Nå mener han derimot at det er i ferd med å skje en holdningsendring blant dagens unge.

– Det er en oppvåkning på gang. Joikakake-debatten er for eksempel et uttrykk for at en ung generasjon samer og andre nordmenn tenker at dette har pågått lenge nok, og at det er på tide å ta et oppgjør med det, sier han avslutningsvis.