Mari Velsand.
Mari Velsand.

KOMMENTAR:

Unge trenger kompetanse og veiledning for ikke å gå seg vill i medielandskapet

«De unge tilbringer mange av døgnets våkne timer på mobilen og er «first movers» i møte med ny teknologi. Men når det gjelder håndteringskompetanse, er de ikke i front. Det må de få hjelp til å gjøre noe med.», skriver Mari Velsand.

Publisert Sist oppdatert

For andre gang har Medietilsynet i år gjennomført en stor undersøkelse om ulike sider ved nordmenns kritiske medieforståelse – det vil si den kompetansen vi som mediebrukere trenger for å kunne navigere både trygt og aktivt i et stadig mer komplekst medielandskap. Vi har blant annet undersøkt eksponering for – og evnen til å håndtere desinformasjon og falske nyheter, og forståelsen av skillet mellom reklame, redaksjonell og offentlig informasjon på nett.

Og tendensen er klar: De unge har større utfordringer med å navigere i dette landskapet enn befolkningen generelt.

De unge er mer utsatt og synes det er vanskeligere å håndtere informasjon

Medietilsynets siste delrapport om befolkningens kritiske medieforståelse omhandler hvordan nordmenn håndterer kommersielt press på internett og hvor gode de er til å skille ulike typer informasjon fra hverandre, for eksempel kommersielt og redaksjonelt innhold. Resultatene viser at gruppen 16-24 år og eldre over 60 år sliter mest. I en test med seks ulike oppgaver, klarte bare vel tre av ti i disse aldersgruppene å identifisere riktig kilde på alt. De samme gruppene har også større vanskeligheter enn befolkningen generelt med å håndtere desinformasjon og falske nyheter: Bare 26 prosent av 16-24-åringene vurderer seg høykompetente på dette området. I gruppen 35-44 år er andelen til sammenligning nesten 40 prosent.

16-24-åringene er også den aldersgruppen der flest oppgir å ha vært utsatt for hatefulle ytringer, hets eller latterliggjøring på nett (13 prosent).

Kildekritikk og digital dømmekraft må læres

Dagens unge er jo nærmest født med mobilen i hånden, og deres hverdag er digital. De forholder seg til en enorm informasjonsmengde, fra et utall kilder i alle slags kanaler og plattformer. Burde de ikke være kompetente?

Medietilsynets undersøkelse om nordmenns mediebruk fra 2021 viser at de yngre i større grad enn resten av befolkningen har sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder. I sosiale medier eksponeres de for en miks av underholdning, nyheter, reklame og offentlig informasjon, der kilden ofte ikke er åpenbar. Men kunnskap om hvem som står bak, er viktig for å kunne vurdere om informasjonen er sann og troverdig, og hvilken hensikt avsenderen har. Slike vurderinger fordrer kildekritisk kompetanse og god digital dømmekraft. Den kunnskapen kommer ikke av seg selv, men må læres.

Å ikke forstå hvem som er kilden kan føre til at beslutninger tas på gale premisser

Det kan få konsekvenser å ikke kunne skille sant fra usant, eller å forveksle reklame, redaksjonell og offentlig informasjon. Vi kan for eksempel komme til å ta beslutninger på gale premisser, bli svindlet eller manipulert.

Det er grunnen til at kritisk medieforståelse er så viktig for mediebrukere i alle aldre. Og vi må start tidlig. Derfor er det bra at dette er temaer som har fått større plass i de nye læreplanene. Nå er det viktig å følge opp med kompetanseheving blant lærere og gode undervisningsopplegg. Til det siste bidrar Medietilsynet aktivt, blant annet i samarbeid med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet.

Så har også alle aktører som formidler sann og troverdig informasjon et stort ansvar for at deres innhold er lett å gjenkjenne, og tydelig skiller seg fra innhold vi ikke kan stole på. Det kan være lett å ta for gitt at alle enkelt kjenner igjen en sak fra en norsk avis eller en offentlig etat, men så enkelt er det ikke. Det å bli enda tydeligere som avsender, er også et godt tiltak for å hjelpe mediebrukerne til å ta bevisste og trygge digitale valg.

Powered by Labrador CMS