Erna Solberg og regjeringen vil nekte oss innsyn i kalenderne sine. Dette må vi vite om deres forslag til å endre offentlighetsloven

• KRISTINE FOSS, jurist i Norsk Presseforbund

Når politikere i posisjon foreslår endringer i den loven som skal sikre åpenhet om egne beslutninger, bør alarmen gå.

Og det gjør ikke saken bedre at forslaget sendes ut midt i fellesferien med frist rett over sommeren, med en kommentar om at lovendringen «i liten grad endrer gjeldende rett».

I vinter behandlet Sivilombudsmannen en klage fra Dagbladet over manglende innsyn i statsminister Erna Solbergs kalender. Sivilombudsmannen konkluderte, som han også gjorde for ett år siden, med at kalenderen er omfattet av innsynsretten.

Dette fant vår statsminister så urettferdig at hun varslet lovendring på stedet. Denne har nå kommet i form av et høringsnotat som ble sendt ut i går, 4. juli, med frist for innspill 3. september.

I pressemeldingen uttaler statssekretær Thor Kleppen Sættem at forslagene «i liten grad vil endre gjeldende rett», men at de vil «bidra til enkelte viktige avklaringer når det gjelder innsynsretten».

Vi mener forslaget om å innføre en ny unntakshjemmel for kalendere, er en betydelig endring i gjeldende rett.

På dette området er det ikke behov for noen avklaring. Offentlig ansattes kalendere er omfattet av innsynsretten. Det følger av loven, og praksis fra både fylkesmenn og Sivilombudsmannen.

Likevel har ikke Dagbladet fått innsyn i et eneste punktum etter de ba om innsyn i Erna Solbergs kalender for snart ett år siden.

I forbindelse med Dagbladets klage til Sivilombudsmannen skriver Statsministerens kontor (SMK) bla. at formålet med loven er å gi allmennheten mulighet til å kontrollere offentlige organers virksomhet, og at det faller utenfor lovens formål å gi «allmennheten rett til å overvåke ansatte i de samme virksomhetene».

SMK bør vite bedre enn å omtale en demokratisk rettighet som innsyn, som overvåking.

Innsynsretten, som for øvrig også er grunnlovsfestet, skal sikre folk innsyn i bakgrunnen for viktige beslutninger som tas.

Dette inkluderer opplysninger om hvem som har snakket sammen, hvem som har deltatt på møter, hva som har blitt lagt fram i møter, møter som har blitt avlyst mv.

Kalenderoppføringer i det offentlige inneholder mye av denne type informasjon, noe også Sivilombudsmannen fremhever gjennom følgende sitat fra uttalelsen:

Uttalelsen fra Sivilombudsmannen er klokkeklar på at kalenderoppføringer er en del av innsynsretten. Da er regelen slik at innsyn er hovedregelen, og unntak må begrunnes.

Og loven har unntak som verner om private avtaler som legebesøk, middagsavtaler mv, og hensynet til rikets sikkerhet, pågående forhandlinger, personalforvaltning mv.

Det altså gode muligheter etter gjeldende rett til å unnta opplysninger fra innsyn. Men det er ikke nok for den sittende regjering. Den vil at kalenderoppføringer per definisjon skal kunne unntas offentlighet, uavhengig av om det er en privat avtale eller et møte om norsk handelspraksis.

Det er altså formen som avgjør om man får innsyn, ikke innhold. Forvaltningen får dermed et sted man fritt kan boltre seg med notater og vedlegg uten forstyrrende innsynshenvendelser.

Selv om denne type vedlegg vil være omfattet av journalføringsplikten, vet vi at det syndes mye mot plikten til å arkivere og journalføre dokumenter som mottas på den enkelte ansattes e-postkonto.

Å stole på at dette fungerer bedre i Outlook eller andre elektroniske kalendre, er en illusjon. Dessuten er det en åpenbar fare for misbruk her.

Departementets argumentasjon er blant annet at samfunnets informasjonsbehov er ivaretatt gjennom regjeringens offisielle kalender.

Her fører regjeringen opp det de selv ønsker å formidle om egen virksomhet. Det er nok behagelig, men ikke særlig åpent.

Reell åpenhet får vi først når politikere må gi ut informasjon de ikke ønsker å være åpne om, men som er av allmenn interesse. Det er også god grunn til å problematisere tidspunktet denne høringen kommer på.

For det første kommer den midt i en prosess med evaluering av offentlighetsloven. Siden 2016 har departementet sittet på høringsinnspill til en uavhengig evaluering av offentlighetsloven.

Evalueringen var en bestilling fra Stortinget da gjeldende offentlighetslov ble vedtatt.

I stedet for å vente på behandlingen av denne evalueringen, klarer altså departementet å hastebehandle et forslag om å endre offentlighetsloven på flere punkter, som både griper inn i samfunnets rett til innsyn, og Sivilombudsmannens klagebehandling.

Begge deler er helt sentrale i evalueringen, som altså, etter det vi kan se, ikke nevnes med et ord i høringen. 

Å sende ut en høring i begynnelsen av juli når de aller fleste enten skal eller er på ferie, og sette fristen til 3. september, gir dessuten liten grunn til å tro at departementet ønsker kvalifiserte innspill til høringen.

Da presseorganisasjonene påpekte dette og ba om fire ukers utsettelse, fikk vi blankt avslag.

Alt i alt mener vi både forslaget og prosessen er udemokratisk og et alvorlig inngrep i samfunnets rett til informasjon.

Det tar seg dårlig ut, ikke minst for en regjerning som har åpenhet og innsyn som en del av sin politiske plattform