Halvparten av oss er sterkt opptatt av harde nyheter. Men mange unge er «nyhetsunnvikere»

Flest «nyhetsunnvikere» blant unge, viser enn ny undersøkelse i regi av Mediemangfoldsutvalget.

NTB

Publisert 26.07.2016 - 10:04 Sist oppdatert 26.07.2016 - 10:04

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Christofer Kjos Gabrielsen): Én av ti nordmenn betegnes som nyhetsunnvikere, og de fleste er unge, viser en medieundersøkelse.

Dette er alarmerende, mener et regjeringsoppnevnt utvalg.

Nesten halvparten av befolkningen oppgir å være nyhetssøkere, med sterk interesse for å følge med på harde nyheter, viser en undersøkelse av nordmenns mediekonsum, som er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra regjeringens mediemangfoldsutvalg.

– Dette er interessante funn, som bekrefter at nordmenn er opptatt av nyheter. I et demokratiperspektiv kan det likevel være grunn til bekymring at en gruppe som for en stor del består av unge mennesker, er lite opptatt av harde nyheter, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, som er Mediemangfoldsutvalgets leder.

Undersøkelsen er en av flere undersøkelser som vil være grunnlag for utvalgets NOU, som skal være ferdig 1. mars 2017.

Deltar mindre

Hver tiende nordmann oppgir at de er lite interessert i harde nyheter og kan dermed karakteriseres som nyhetsunnvikere. Der interessen for harde nyheter er sterkere hos eldre, og i større grad menn, er andelen nyhetsunnvikere størst blant de under 30 år, især kvinner.

Forskerne mener at nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring med tanke på demokratisk deltakelse for mange av disse.

«Mediedietten er begrenset, både med hensyn til bredde og dybde, noe som skyldes manglende interesse for å følge med på harde nyheter. Konsekvensen er lite deltakelse i dialoger knyttet til politikk, økonomi og samfunnsliv, både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå», heter det i rapporten.

Harde nyheter er nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Ifølge rapporten anses disse som særlig viktige for å gi befolkningen informasjon og kunnskap som kreves for politisk deltakelse og for å kunne ivareta sine demokratiske rettigheter.

Pessimistisk perspektiv

At unge i mindre grad konsumerer harde nyheter skyldes nok i stor grad livsfasen, påpeker forskerne. Likevel stilles spørsmålet om denne gruppen i mindre grad evner å lese nyheter i dybden:

Vi har avdekket at unge voksne konsumerer færre harde nyheter og at de har mindre kunnskap om «det harde» nyhetsbildet enn andre aldersgrupper.

I rapporten er det vist til to alternative forklaringer i denne sammenheng. Dersom livsfaseforklaringen legges til grunn kan vi forvente at dagens unge vil øke sin interesse og kunnskap om slike nyheter etter hvert som de blir eldre.

Pessimistisk perspektiv

Generasjonsforklaringen har et mer pessimistisk perspektiv, siden man her antar at dagens unge representerer en generasjon som vil være mindre interessert i harde nyheter også i fremtiden», heter det i rapporten.

Videre i rapporten står det at det:

...imidlertid er interessant å registrere at de unge – til tross for begrenset kunnskap – er relativt aktive i dialoger knyttet til harde nyheter. Breddekunnskapen er opplagt lavere enn blant eldre, men engasjementet synes å være stort i det man faktisk følger med på.

Noe som muligens vil si at både konsumenter av harde nyheter og de som i større grad er nyhetsunnvikere, vil få med seg denne nyheten.