Slik jobber NRK fram de store spesialene

NRK har hatt stor suksess med sine «xl-saker», blant annet en omfattende sak om klimaendringer i Norge og historien om den avdøde gameren Mats «Ibelin» Steen – som har blitt klikket på over en million ganger. 

Kim Jansson, vaktsjef i Dokumentar og samfunn i NRK, forteller hvordan de tenker rundt de store spesialene. 

– Det er litt ulikt etter hvilken avdelingen man tilhører, men her i dokumentar og samfunn får vi litt bedre tid til å utvikle historiene for nett og mobil, sier Jansson til Medier24.

Trengte «ubegrenset» med plass

For noen år siden fant NRK ut at de trengte bedre nettilpassede formater, slik at journalistene kunne skrive lengre, og de kunne bruke flere visuelle virkemidler, for å gjøre saken mer spennende:

– Vi var nødt til å definere korte og lange formater – hvor både bilde og tekst skulle ha en høyere kvalitet enn ellers for å skape en bedre leseropplevelse. Vi er jo vant med levende bilder, men stillbilder var jo ganske nytt for NRK da. Så ser vi at det formatet er noe brukerne våre liker godt. Mange av de sakene som har lang lesetid er det vi opplever at folk har lyst på:

– Utviklerne har jobbet med maler for å gjøre sakene mer visuelt appellerende. Prosessen med xl-sakene starter jo selvfølgelig med en god idé́, sier Jansson. 

Han forteller at som regel så kommer de beste ideene fra journalisten selv. De jobber med kildearbeid og finner fram gode caser og historier som er verdt å fortelle.

– Passer på at teksten egner seg for mobil

I arbeidet med en «xl-artikkel», må saken igjennom flere ledd. I saken om Mats «Ibelin» Steen var blant annet en grafiker, digital historieforteller, spillekspert, fotograf, SoMe-redigerer og en prosjektleder med i teamet.

Jansson forteller at her gjelder det at teamet samles så tidlig som mulig slik at alle er enige om hvordan historien skal presenteres – både med tanke på tekst og det visuelle.

– Noen ganger jobber journalisten i team med andre, eller så jobber de mer selvstendig. Ofte så jobber vi med storyboards, og jobber veldig likt som andre featurejournalister gjør med sine saker, men vi passer på at teksten egner seg godt for mobil. Som regel setter vi en arbeidsleder på teamet som kan følge opp prosessen og hjelpe journalisten til å få et best mulig resultat.

Samtidig jobber NRK også med å utvikle formatet for nett:

– Innimellom bruker vi litt mer fancy virkemidler, som vi gjorde med klima-saken, forteller Jansson.

NRK-journalist Mads Nyborg Støstad og fotograf Patrick DaSilva Sæther prøvde å finne et stort tema hvor de kunne få lov til å eksperimentere med tekst og bilde.

– Det hele startet egentlig med at fotograf Patrick Da Silva Sæther og jeg hadde et ønske om å lage en klimasak som engasjerer veldig. Siden vi vet at det er veldig vanskelig å få folk til å lese om klimaendringer, sier Støstad.

Ideen ble pitchet, og etter at de fikk ja fra avdelingen gikk de i gang med saken, og prøvde å holde artikkelen på et så nært og konkret plan som mulig.

– Veier hvert ord med gullvekt

– Lenge var vi bekymret for at vi ikke skulle finne spektakulære nok caser og historier. Vi kom ofte hjem fra opptak og var litt misfornøyd med hvor nært det var, sier Støstad. 

Det var da de kom hjem og gikk i gang med å sy saken sammen forsto de at saken hadde en styrke ved seg.

Nyborg Støstad og DaSilva Sæther jobbet tett med webutviklere og en tv-grafiker for å få til et best mulig resultat.

– Vi ville at saken skulle være så kort som mulig, så hvert ord ble veid med gullvekt, forteller han. 

Klimasaken ble en stor suksess og vakte mye engasjement.

– Hva er det som gjør at slike saker vekker oppmerksomheten til folk?

– Jeg har jobbet med dette i fem år, og det vi har sett helt siden starten er at folk sluker disse historiene. De elsker det lange gjennomarbeidede innholdet. Klimasaken er den lengste og mest ambisiøse saken jeg har vært med på noen gang, men folk elsker at det er stort:

– Det er utrolig viktig at sakene er tilpasset for mobil. Det å ikke distrahere leseren så mye underveis er noe vi har blitt bevisste på over tid. Det kan for eksempel være at vi fjerner alt av knapper, mellomtitler og bildetekster slik at saken er ren og har en god leseflyt hele veien, mener Støstad.

Her kan du sjekke ut NRKs spesial om klimaendringer.