- MAGNUS HOEM IVERSEN, postdoktor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og tidligere rådgiver for Arbeiderpartiet i Bergen
Mandag publiserer Klassekampen en sak om en undersøkelse som ikke fant noen presseetiske brudd hos nettstedet Resett i en periode på 14 dager.
Saken inneholder nyanser, ikke minst fra forskerne selv, men har en passe misvisende overskrift («Frikjent av forskere»).
Så tar NTB, Medie-Norges viktigste blodåre, saken. De fjerner noen nyanser, legger til en enda dårligere overskrift («Medieforskere mener Resett ikke bryter med presseetikken»), før de peiser meldingen ut over hele landet.
Kjøret går. Medium på medium videreformidler NTB-stoffet, med varierende dårlige overskrifter.
Etterlatt inntrykk? At ekte forskere som har drevet ekte forskning ikke har funnet noe dårlig presseetikk hos Resett. Resett bryter (i presens!) ikke med presseetikken. Resett er frikjent! Da bør vel dørene inn til Redaktørforeningens varme selskap stå vidåpne? Eller?
Det er tre kardinalfeil her: metodeforvirring, misvisende overskrifter og fraværet av gode, kritiske spørsmål.
Misvisende overskrifter og metodeforvirring
Dette er enkelt. Ikke generaliser på grunnlag av to uker! Det blir som å si at jeg trente hver bidige dag i hele fjor (utvalg: uke 1, uke 2).
Nettsiden Resett ble etablert mandag den 28. august 2017. Den har altså eksistert, og produsert stoff, i 126 uker, eller 882 dager. Forskningen har undersøkt to uker, eller 14 dager. Det er 1,59 % av den totale tiden Resett har eksistert.
Fra et faglig ståsted er det helt kokkelimonke å generalisere, eller konkludere med noe som helst, på et så lite grunnlag. Det gjør heller ikke forskerne, men det er vrient å få øye på den nyansen når saken spres som den gjør.
For å gjøre vondt verre blir en undersøkelse fra to uker i fjor og forfjor brukt til å si noe om nå-tilstanden til Resett, som i disse dager skal vurderes av Redaktørforeningen.
Så kan man si: Nyansene står jo inne i saken! Les hele saken!
Problemet er at ikke alle kommer til å lese hele saken, med eller uten nyanser inni. Mange kommer kun til å lese den ene overskriften – som allerede blir delt hyppig i sosiale medier – enten som bevis for at Resett er god fisk, eller fra overivrige mediehus som spør hva akkurat DU mener om dette.
Alle som har tilbrakt mer enn ti sekunder i en nettdebatt vet at det er ganske mange som på ingen måte leser mer enn overskrift og ingress allikevel kaster seg helhjertet inn i diskusjonen.
Mangel på kritiske spørsmål
Jeg skal ikke kritisere forskning jeg ikke har lest. Jeg har ingen grunn til å mistenke at forskerne har gjort noe metodisk galt i sin undersøkelse. Det jeg protesterer på er hvordan resultatene blir lest og tolket.
Hvis forskning gir et nullfunn som strider fullstendig mot ganske mange enkle observasjoner – så tyder det på at forskningen ikke har fanget hele bildet.
Slikt må man klare å lukte som journalist, for deretter å spørre:
Hva er det dere går glipp av her? (868 dager med potensielt saftige etiske brudd!) Hva kan vi bruke denne forskningen til? (Å si noe om de utvalgte 14 dagene) Hva kan vi ikke bruke denne forskningen til? (Å si noe om de 868 resterende dagene, nåtidssituasjonen, eller til å frikjenne noen).
Som forsker blir en altfor ofte tatt på ordet i medieoffentligheten. En blir plassert i en komfortabel ekspertrolle, og ordene som ruller ut av munnen blir tatt som stabile og ofte generaliserbare sannheter.
Men alle gode forskere godtar motstand, kritikk og muligheten for at en ikke har fanget det hele og fulle bildet. Dette bør journalister borre i oftere. Det verste som kan skje er at alle involverte (også leserne!) lærer noe.
Hva er egentlig Resett?
Denne saken er imidlertid for viktig til å drukne i krangel om metode. Et etterlatt inntrykk av Resett som presseetisk god fisk er grovt misvisende.
For hva har egentlig Resett drevet på med? Jo, her er noen utvalgte biter fra en gjennomgang:
Man finner mer med noen minutters googling. Jeg lurer på hva jeg ville funnet om jeg hadde tatt for meg Resetts samlede produksjon gjennom et års tid.
Det er flott at det var mulig å oppdrive to uker i fjor og forfjor hvor Resett ikke hadde noen presseetiske brølere.
Men de to ukene er ikke et argument for å si noe annet om enn akkurat de to ukene.
Jeg håper redaktørforeningen tillater seg et noe lengre tidsperspektiv i sine vurderinger.
