Mari Skurdal (40) brenner for avisa Klassekampen. Men den nye redaktøren bekymrer seg for papiravisens fremtid

Onsdag ble 40-åringen Mari Skurdal klappet inn og presentert foran en samlet avis med omtrent 100 ansatte.

Styret har bestemt at hun skal ta over rollen som ansvarlig redaktør i Klassekampen. En rolle som hun gleder seg til å ta fatt på.

- Jeg ville ha jobben fordi jeg brenner for dette avisprosjektet og vil føre det fram i den tradisjonen som vi er i nå.

Håp om at Bjørgulv «holdt ut lengst mulig»

Skurdal, som er fra Groruddalen i Oslo, blir avisens første kvinnelige redaktør. Og det i en avis hun har abonnert på siden ungdomstiden.

- Da vi flyttet hjemmefra for første gang som 18-19-åringer, var det helt naturlig å ta abonnement på Klassekampen, Dagsavisen - og Morgenbladet etter hvert. Det er noen noen unge som gjør det fortsatt, men langt færre enn da. Det var på en måte et naturlig steg inn i voksenlivet. Vi hadde aldri penger, men avis skulle vi ha, mimrer hun.

Avisen hun tar over er opplagsvinner - år etter år. I år 2000 var det 6.557 aviser i opplag. I 2017 ble det 25.019.

En ikke ubetydelig vekst under hennes forgjenger, Bjørgulv Braanen, som nå skal skrive kommentarer i avisa.

- Jeg og Bjørgulv er forskjellige som personer, men vi er veldig enige om linja i avisa. Det blir ikke noe skifte der.

- Når skjønte du at du ville ta over?

- Jeg skjønte det ikke på den måten at «jeg vil ta over», det har aldri vært noe slikt. Jeg har heller tenkt at jeg håper at han holdt ut lengst mulig.

- Hva er prosjektet?

- Vi er venstresidens dagsavis. Jeg føler at vi er sannhetssøkende, nysgjerrig, kranglete, kvalitetsorientert, interessert som redaksjon og avis. Jeg tror vi representerer en viktig stemme i samfunnsdebatten, som et alternativ til en del andre.

- Så er vi et venstresideorgan, som springer ut fra en liten politisk bevegelse, som nå rommer mye bredere. Vårt grunnleggende ståsted er at vi springer ut fra en motkultur som mener at det finnes vettuge folk både land og strand rundt - og i alle yrker.

Noe for både høyre- og venstresiden

- Hva betyr Klassekampen for deg?

- For meg personlig er det min havn. Det er der jeg har blitt en fagperson og der jeg har lært det jeg kan. I mediebransjen, om samfunnsdebatten, om å vinkle en god ingress - eller knipe på en tittel. For meg har det vært et fantastisk sted å komme til, der jeg følger meg hjemme i den kranglete samfunnsdelen av det, men også et viktig sted for mediemangfold.

- Jeg tenker noen ganger hvor fattig det ville vært i avis-Norge dersom man hadde fjernet de riksdekkende meningsbærende avisene som Klassekampen, Vårt Land, Nationen.

Leserne av Klassekampen er som regel langt over gjennomsnittet opptatt av politikk. Og Skurdal elsker å lage noe som abonnentene kan våkne til - og prate om.

- Leserne våre er nysgjerrige, politisk interesserte samfunnsmennesker. Uavhengig av hvor de står politisk. Dersom vi bare hadde levert svar på det venstresiden trengte, så... og venstresiden er vel ikke enig om alt. Hvis du begynner å snakke om liberalisme, nasjonalkonservatisme, EU og slikt... Så det er ikke slikt at vi representerer en enig flokk på den siden heller. Jeg tenker at uenighet er bra og i Klassekampen finnes det kanskje bra ting for både høyre og venstresiden å lese.

Medier24 omtalte rekrutteringsprosessen da søknadsfristen hadde gått ut. Da ble det klart at klubben ikke ville være representert i ansettelsesutvalget, noe klubbleder Carline Tromp var kritisk til.

Men lettelsen var stor internt da det ble klart at Skurdal fikk muligheten, etter det Medier24 forstår.

- I hvilken grad føler du backing fra ansatte?

- Det føler jeg veldig sterkt, faktisk. Ellers kunne jeg ikke tatt på meg denne oppgaven. Noen ganger er slik at man har et hus fullt av konflikter, der noen vil ha deg bort - og andre ikke. Men Bjørgulv har klart å skape en veldig enhet rundt den linja som han har hatt. Jeg føler nesten vi er historisk samkjørt og samforent om hvordan vi håndterer ulikhet. Det betyr ikke at vi ikke er uenige om ting, for det er vi jo, men vi er enige om prosjektet.

- Var du selv bekymret for hva styret skulle finne på?

- Det var nok litt usikkerhet på huset. Jeg visste at jeg var ønsket av mange, men man vet jo aldri. Plutselig kunne det komme et navn som styret forelsket seg i. Sånn er det noen ganger.

En overhengende utfordring

Til tross for eventyrlig vekst og velstand de siste årene, så er Klassekampen den største mottakeren av pressestøtte her til lands. Det er en posisjon som kan skape trøbbel - i en tid med en regjering som ønsker å endre støtten.

Trine Skei Grande har uttalt at hun ønsker å bruke mer på lokalaviser - og noen må hun ta fra.

- Hvilke utfordringer ser du for Klassekampen?

- Jeg ser flere. Mediepolitisk er den mest overhengende utfordringen for oss og andre papiraviser, sier hun og understreker:

- Pressestøtten har skapt mye bra og politikerne må se hva de har fått igjen for de pengene. De må gjerne snakke om tak på støtten og slike ting, men de bør ha i mente at dette er direkte demokratistøtte som fungerer.

- Er du bekymret for papiravisen?

- Vi går og tenker på papiret hver eneste dag. Hvor lenge går trykkeriene? Hvor lenge går budene? Alt dette som er utfordringer for alle. Jeg må si at jeg håper på en livskraftig og god avisbransje for oss og for andre. Men vi er i et lite økosystem som er avhengig av hverandre.

- Mange venter på at riksavisene skal slutte med papiret. Da er grunnstrukturen i trykk og distribusjon borte. Er dette noe som du som redaktør tenker på?

- Ja, absolutt. Det handler om å få ut avisa. Vi går og venter på når vi må begynne å inngå avtaler med andre aviser om bud, hvis de strukturene skulle falle. Bank i bordet.

Har ambisjoner om SKUP-diplom

Skurdal beskriver seg selv som utålmodig, som jo kommer godt med i rollen. Og nå ønsker hun å benytte den nye makta si til å løfte både kommentarstoffet - og utenriksstoffet.

- Avisa skal jo ut hver eneste dag. Som nyhetsmenneske blir du utålmodiig i den grad at du må gjøre deg ferdig med ting, så gå løs på neste. Det er sjela i bransjen, kan man si. Samtidig må man holde på de lange linjene, for vi kan jo ikke sprike i alle retninger.

- Hvilke muligheter ser du for Klassekampen nå?

- Jeg tror vi skal jobbe litt med utenriksdekningen vår, for jeg tror vi har mye å gå på der. Akkurat nå har vi en en journalist i USA for å dekke valg - også har vi en journalist i Kairo. Ellers har vi lokalkontorene våre i Norge.

- Norge er det viktigste for oss. De siste tre årene har vi bygd opp de lokalkontorene og fått til det veldig bra. Nå skal vi satse enda mer på utenriksstoffet, som i Latinamerika. 

- Har Klassekampen en ambisjon om å lage mer gravende journalistikk?

- Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg var med å starte opp featureredaksjonen vår, der vi har anledning til å jobbe litt mer med sakene - og vi har ambisjoner. Vi kommer ikke til å sette tre gravejournalister i en kjeller i åtte måneder, så det er ikke en DN Magasinet-satsing, men å jobbe skikkelig med journalistikken i det daglige.

-Har dere ambisjoner om SKUP-diplom?

- Det er det, på en måte. Samtidig ser vi at det ikke er alle saker som vinner SKUP-diplom som vi nødvendigvis måtte hatt. Men i fjor var det flere som gikk innpå våre felt, som offentlig-private grenseland. Jeg var der i fjor og tenkte «vi burde hatt noen av de sakene».

Ville føltes tomt uten Bjørgulv

- Hva skal du bruke Bjørgulv Braanen til nå?

- Det er ikke helt klart, men det er jo ingen ulempe for oss å ha en av Norges mest profilerte meningsytrere, som leserne våre elsker å lese. Han skal få skrive, for å si det sånn, ler hun.

- Han har vært sjefen her i mange år. Hvordan blir det å ha han her som et «syvende far i huset»?

- I utgangspunktet vet jeg jo ikke helt hvordan det blir. Men det ville vært rart og føltes tomt hvis vi ikke skulle hatt han her i det hele tatt. På vegne av meg selv, leserne og avisa så er jeg glad for at han fortsatt blir her.