Han er MDG-politiker og jobber i Klassekampen: – Ikke uproblematisk, innrømmer redaktøren

Medier24 har  den siste tiden sett på flere saker der politikere også jobber som journalister, og de utfordringene og presseetiske problemstillingene det reiser.

I Finnmark jobber for eksempel en sittende kommunestyre-representant for lokalavisen iFinnmark, mens det i Oppdal er tre lokale politikere som også jobber som journalister - samtidig som de står på valglisten til høstens kommunevalg. 

Den dobbeltrollen har også Klassekampens sommervikar Rauand Ismail (19). Han sitter i sentralstyret i Grønn Ungdom og er ungdomskandidaten til MDG i Oslo - på en 5. plass på valglisten - i kommunevalget til høsten.

Han er ansatt i kulturavdelingen til avisen, og skal ikke skrive om politikk. Han har likevel hatt byline på enkelte saker med politisk innhold- uten at at Klassekampen har hatt en presisering om hans politiske tilhørighet.

• Les også: I Oppdal er tre av kandidatene til kommune­valget journalister i lokalavisene: – Rotete, mener presseekspert

– Man gir ikke en politiker en sommerjobb i avisa

Mediekritiker Trygve Aas Olsen - som også er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk - synes koblingen er uheldig.

– Jeg hadde ikke gitt han den sommerjobben. Det har ikke noe med partiet eller han personlig å gjøre. Det har å gjøre med Vær Varsom-plakaten 2.2, som tydelig sier at alle redaktører ikke skal sette seg selv i en posisjon som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet, sier Aas Olsen til Medier24 og fortsetter: 

– Det er ikke noe skille sånn sett mellom kulturjournalistikk og politisk journalistikk. Man gir ikke en politiker på valglisten - i et valgår - en sommerjobb i Klassekampen. Det finnes selvfølgelig grader av inhabilitet, men dette er klart på feil side av linjen. Dette er er egentlig ganske enkelt, sier han.

Klassekampens redaktør Mari Skurdal innrømmer at situasjonen ikke er uproblematisk, men hun mener likevel ansettelsen er innenfor.

– Først og fremst er Rauand ansatt fordi han er en veldig flink fyr. Nå stiller han også i et lokalvalg, mens vi er en riksavis. Han jobber heller ikke med politikk, men kulturstoff. Vi vurderte det som at dette kunne gå, men tar det opp og diskuterer det igjen hvis det er nødvendig, sier Skurdal til Medier24.

– Det er selvsagt best å ikke måtte vurdere slike saker. Derfor er det heller ikke så vanlig å være aktiv i politikken samtidig som man jobber i avis. Det er uansett resultatet som det må tas hensyn til, og så langt ser det ut til at Rauand gjør en utmerket jobb, sier hun.

• Les også: Han er både sommer­vikar i iFinnmark og SV-politiker. Skrev sak fra kommunen han selv er folkevalgt i 

Hadde ikke fått fast jobb

Skurdal innrømmer likevel at det hadde vært mer problematisk om Ismail skulle vurderes til en fast journaliststilling.

– Hadde det vært snakk om en ansettelse som noe annet enn en sommervikar, så hadde han vært for høyt oppe politisk for vår smak, sier Skurdal.

Det får Aas Olsen til å riste på hodet.

– En sommervikar kan også bryte Vær Varsom-plakaten. Etikkreglene er prinsipielle. Man kan ikke si at man skal slakke av på habilitetskravene på sommeren. Det er ikke et holdbart argument. Vær Varsom-plakaten gjelder også på sommeren, sier han.

Skurdal svarer slik på kritikken:

– Trygve Aas Olsen er uenig i vår ansettelse, og han er sikkert ikke alene om det heller. Sånn er det. Nå er nå Rauand engang ansatt denne sommeren, og vi må ta de praktiske utfordringene det medfører etter hvert som de dukker opp, sier hun.

Ismail: – Er bevisst problemstillingen

Ismail selv understreker at han forstår problemstillingen, men synes ikke hans dobbeltrolle er problematisk.

– Jeg mener ikke at jeg har en dobbeltrolle som har utfordret uavhengigheten min som journalist i det jeg har skrevet til nå. Men jeg er veldig bevisst problemstillingen og vurderer  i hver eneste sak jeg skriver om det kan være en interessekonflikt. Det mener jeg det ikke har vært til nå, sier Ismail til Medier24.

– I Vær Varsom-plakaten står det at man skal vise åpenhet om forhold som kan være relevante for lesernes oppfatning av det journalistiske innholdet. Det er en vurdering man må ta i sak for sak, men for min del har ikke vært noen eksempler som skulle tilsi at det var nødvendig, sier han.

Ismail poengterer videre at det prinsipielle i habilitetsspørsmålet ikke er opp til han å vurdere, men redaktøren. 

– Jeg har et tillitsverv i et ungdomsparti og står på valglista i Oslo. Det er redaktøren som må avgjøre hvilke saksfelt jeg da kan dekke. Min jobb er å ivareta uavhengigheten min som journalist, og det mener jeg at jeg har gjort så langt, sier han. 

Men presiserer:

– Det er helt uaktuelt for meg å jobbe med politisk journalistikk i dag. Det ville åpenbart vært en interessekonflikt om jeg for eksempel hadde jobbet i innenriksavdelinga til Klassekampen. Jeg søkte meg til kulturavdelingen fordi det er det stoffet jeg har mest lyst til å skrive om og dekke, sier Ismail.

– En grunnleggende feil mange journalister gjør

Aas Olsen minner om at det ikke er opp til en journalist å avgjøre selv om det er en interessekonflikt eller ikke.

– Det er en grunnleggende feil mange journalister gjør, at de tror de selv kan vurdere om de har troverdighet. Det kan man ikke gjøre. Det er opp til leserne og omgivelsene å vurdere det, sier Aas Olsen.

Ismail - som meldte seg inn i MDG da han var 15 år og i år stiller til valg for første gang - sier det ikke er gitt at han ender opp som politiker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i framtida, men jeg trives veldig godt i Klassekampen og akkurat nå i sommer er det ingenting jeg heller har lyst til å gjøre enn å skrive kulturstoff her, sier han.

Skurdal sier hun er godt kjent med «kampen om talentene» mellom politiske partier og redaksjoner.

– Avisene må ofte kjempe med ungdomspartiene om de talentene og flinke folkene som finnes, men på et tidspunkt må veiene skilles. Man må velge så det ikke blir for sammensauset, sier hun.