Klassekampens redaktør vil fortsatt intervjue høyre­radikale medier

Det gikk hett for seg når venstresidens dagsavis innkalte til debatt om debatten, der tema var «no platforming», eller scenenekt.

Debattleder Yohan Shanmugaratnam ønsket å få svar på tre ting:

- Hvordan kan man best forstå de mange som tiltrekkes av høyreradikalismen som sprer om seg i Norge, Europa og USA? - Hvor går grensa for hvem man kan intervjue eller invitere til debatt? - Hva er riktig strategi for å få færre personer til å sympatisere med rasistisk politikk og høyreradikal ideologi? 

Og det var ikke vanskelig å fyre opp panelet, som besto av:

• Sylo Taraku, rådgiver i Agenda. 
• Hasti Hamidiasl, styremedlem i Interfem
• Mohamed Abdi, spaltist og samfunnsdebattant
• Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen.

Vil ikke ha Helge Lurås på en «no go»-liste

Sjefredaktør Mari Skurdal i Klassekampen har lenge måttet forsvare hvorfor (og hvordan) de inviterte Resett-redaktør Helge Lurås til en debatt i Arendal om alternative medier.

Under debatten onsdag kveld, delte Skurdal opp kritikken mot Klassekampen i to: De som mente at avisa ikke burde intervjue høyreradikale uten å konfrontere dem - og de som mente det motsatte: 

- Noen etterlyser en mer generell avstandstakning, der vi som avis burde intervjue disse aktørene på en bestemt måte - og gå inn for å avkle dem og vise at de har ulogiske tankeresonnementer. Her har jeg mindre å gå på, for jeg mener at Klassekampen er nødt til å kunne stå fritt for å ettergå spørsmålene i vår tid. Som avis må vi finne ut hvordan verden henger sammen - og sette sammen journalistikken vår slik at vi får svar.

Hun fortalte at enkelte stemmer i offentligheten har stilt henne spørsmål som «Hva fader holder du på med, som lar hetsen komme fram?». Også tidligere har samfunnsdebattanter uttalt at mediene bør ikke invitere personer til debatt hvis det bidrar til økt fare for andre.

- Det er noen som har vært med i denne debatten som har ment at det er synspunkter som ikke burde kommet fram, fordi det vil gjøre det vanskeligere for andre å bruke stemmen sin. Klassekampen må fritt kunne ta beslutningen om hvem vi skal snakke med.

- Kontroversielle stemmer bør konfronteres

Sjefredaktøren la også vekt på at det ikke alltid må være konfronterende intervjuer som er den beste løsningen.

- Noen ganger er vi ute etter informasjon og da er ikke beste måten å få ut informasjonen ved å alltid være i konfronterende modus. Det kan noen ganger komme i ettertid, uttalte hun.

Samfunnsdebattant Hasti Hamidiasl var svært kritisk til Skurdal og Klassekampen i denne saken. Hun ramset opp flere eksempler der hun selv og andre var utsatt for rasisme. Hun var engstelig for hva det vil gjøre med samfunnsdebatten når man introduserer «brune krefter», sa hun:

- Det er ikke greit at dere inviterer en rasist til en sofaprat som en antirasistisk avis, fortalte Hamidiasl fra scenen og uttalte at hun måtte føle seg trygg for å ytre seg.

Rådgiver Sylo Taraku i tenketanken Agenda (som også er vara til PFU) uttalte at han selv har opplevd begrenset ytringsfrihet i hjemlandet, som han flyktet fra. Og han ønsket seg på ingen måte tilbake dit:

- Kontroversielle stemmer bør konfronteres og burde svare for seg, sa han og understrekte at stemmer som Sumaya Jirde Ali må støttes når det stormer som verst.

- Er det farlig det vi gjør?

Sjefredaktør Skurdal fikk flere spørsmål fra salen, der noen lurte på konsekvensene ved å slippe til stemmer - og andre der spørsmålet gikk mer på hva det betyr om man ikke slapp dem til.

Hun stilte seg selv et annet spørsmål:

- Er det farlig det vi gjør? Det har jeg tenkt litt på. Man kan føle på en fysisk trygghet ved at vi ikke blir angrepet for det vi sier og at vi ikke blir redde for å gå ut. Dessverre kan jeg ikke garantere det for alle som skriver hos oss. Offentligheten er ikke et trygt sted hvor vi kan beskytte alle til en hver tid, dessverre.

- Det er viktig at ulike stemmer kommer fram, selv om vi ikke kan garantere 100 prosent trygghet.

Men Skurdal delte opp spørsmålet i to - som hun tolket at enkelte tilhørere av «no platforming» støttet:

- Det handler for noen om at de vil ha trygghet for å møte enighet og forståelse for sine standpunkter. Det vil jeg ikke gi. Jeg mener at det ikke skal være slik at vi kan reservere oss for visse synspunkter.

- Vi skal fortsette å skrive om disse tingene og kommer fortsatt til å intervjue høyreradikale medier i Norge og i utlandet for å forsøke å forstå veksten deres, avsluttet hun.