«Nei, det hadde jeg ikke klart, altså. Jeg kunne ikke sitte der selv med en millionlønn, og så måtte vi knipe og kutte alle andre steder».
Slik snakker Marga van der Wal. Det er et av mange utsagn som beskriver henne, når Medier24 besøker direktørkontoret til Klassekampen, på Grønland.
Når sant skal sies bærer det ikke preg av å være et direktørkontor.
Så er heller ikke Klassekampen-sjefen som andre direktører i mediebransjen.
Hun, i likhet med redaktør Bjørgulv Braanen, har en lønn på rundt 600.000 kroner.
Og når vi er på besøk er det mandag, tre dager etter at skattelistene ble lagt fram. Der kunne vi blant annet lese om redaktører og direktører med både fem og ti millioner kroner i skattbar inntekt i fjor. På samme tid som nye kutt varsles flere steder i bransjen
Økonomisk trange tider og kriser ved Klassekampen alt om.
Og nettopp i slike stunder er tilnærmet likhet viktig, mener Marga.
- Det var viktig da avisa var fattige: Om vi skulle hatt en stor lønn mens andre måtte gå, nei, det hadde ikke gått. Da hadde vi ikke fått med oss de ansatte gjennom krisen.
KONFLIKT OG KRISE ER to av stikkordene som preger Klassekampens historie. Men også en avis med en enorm kampvilje, dugnadsinnsats og engasjerte lesere og eiere.
De siste snart atten årene med Marga van der Wal som daglig leder.
Men snart er det slutt: Forrige uke kom stillingsannonsen for administrerende direktør i Klassekampen.
Til sommeren blir Marga pensjonist. Da er hun 65 år og skal finne på noe annet å gjøre. Eller kanskje hun ikke skal gjøre så mye.
Besøke barn og barnebarn i Norge. Dra til hytta i Nederland. Og tilbringe tid med familie der.
Men helt slutte med Klassekampen, det skal hun ikke.
- Jeg har lovet styrelederen at jeg skal gjøre en del for Klassekampens venner. Det skal jeg ta med meg ut av bedriften, sier hun.
- Mange spør om jeg ikke skulle fortsatt her i en annen stilling, blitt konsulent eller noe sånt. Men jeg vil ikke bli noe «horn på veggen her», legger hun til.
VAN DER WAL forlater en bedrift med 111 millioner i omsetning (2014), enda mer i 2015. I fjor ga det et driftsresultat på 2,3 millioner kroner.
Pressestøtta på noe over 30 millioner står for en stor skjerv av inntektene, men størstedelen av økningen kommer fra de stadig flere abonnentene. Nå snart 20.000 av dem.
Opplaget har mer enn doblet seg de siste 17 årene. Og 10.000 abonnenter tilsvarer flere titalls millioner kroner.
Slik var ikke situasjonen for snart 20 år siden.
I 1997 førte en maktkamp mellom AKP, andre eiere, styret og redaksjonen, til at redaktør Paul Bjerke ble avsatt. Jon Michelet ble ansatt.
Store deler av redaksjonen sluttet i protest. Fra 1997 til 1998 stupte opplaget med 1500 eksemplarer. Omsetningen dalte også.
Og til dette rottereiret kom altså nederlandske Marga van der Wal. Bioingeniøren hadde mange år bak seg i jobb på sykehus, og ti år i Operasjon Dagsverk. Marga hadde lenge vært en del av det politiske miljøet rundt avisa, og takket ja da hun ble spurt.
Og slik fikk hun det tunge oppdraget med å få kontroll på og rydde opp i økonomien.
- Situasjonen var slik at vi balanserte på konkurs da jeg begynte, forteller Marga i dag.
- Hvis dere ville ha kastet kortene, så kunne dere ha blitt slått konkurs?
- Jeg tror ikke noen utenfor kunne gjort det. Vi var veldig ryddige på å betale regningene våre. Men solid økonomi hadde vi ikke.
KLASSEKAMP ER OGSÅ KVINNEKAMP, sier venstresidas politikere i dag.
Slik har det ikke alltid vært, og AKP har hatt mange kvinnekamper i eget reir. Så også i Klassekampen.
Men historien består også av mange sterke kvinner som står bak det som har gikk fra å være et dugnadsprosjekt til en «ordentlig» bedrift.
Som Alf Skjeseth skriver i boka Sykle på vannet - historia om Klassekampen, var kvinnene viktig for suksessen:
For medan menn styrte partiet, redaksjonen, trykkjeriet og økonomien, stod kvinner bak. Ei av desse var Vigdis Vollset, som heldt ut klart lengst av dei tre tilsette bodsjefane som Klassekampen hadde fra 1977 til 1982. Dei hadde dei organisatoriske gigantoppgåva det var å administrere dagsavisas dugnadsdrivne bodsystem. Alle tre var kvinner.
Men kvinnene gikk etterhvert lei av å bare gjøre plastposejobbene, som Skjeseth omtaler det som.
Og mens redaktørene alle har vært menn, har kvinnene holdt orden på økonomien:
Synnøve Andreassen var regnskapssjef i 35 år. Toril Brekke var daglig leder i mange år. Og så kom Marga van der Wal.
- Hva bestod jobben av den første tida?
- Det viktigste var å ta grep om økonomien og organisasjonen. Dette var fortsatt nesten en dugnadsbedrift. Det var mange som bidro, men ikke alle var ansatt. Folk kom og gikk. Vi måtte sette i gang med ledelse, personalrutiner og formelle ansettelser.
OG FLERE PENGER måtte til.
Den kommunistiske partiavisa måtte ty til kapitalen. Partiet fikk mindre makt - både over spaltene og som eier. Klassekampen unngår konkurs, lød overskriftene i 1999, etter en emisjon på 5,5 millioner kroner.
Mange av dem fra vanlige folk, lesere som ville bidra til at avisa kunne overleve.
- Du betaler 1000 kroner per aksje, og får garantert ikke noe utbytte. Men du får et dokument som sier at du eier aksjer, og du bidrar til å styrke avisa. I tillegg har vi mange folk som gir penger hver måned, gjennom foreningen Klassekampens venner. I tillegg til å være abonnent, forteller Marga.
Slike emisjoner har det vært flere av de siste atten årene. Også med nye og til dels store eiere, der flere LO-forbund har kommet inn på eiersida.
- Det var nøkkelen til suksess?
- Det er veldig mange nøkler til suksess. Vi hadde veldig mange bra folk. Ansatte i avisa gjorde en kjempejobb, folk i AKP og senere Rødt, andre rundt oss og venner av Klassekampen. Og sikkert mange jeg ikke vet om.
ALLE DISSE PENGENE fra emisjonene er blitt brukt til egentlig bare to formål: Enten betale ned på presserende gjeld.
Eller på å styrke redaksjonen.
I 2000 kom Bjørgulv Braanen inn som redaksjonssjef, fra 2002 overtok han for Michelet som ansvarlig redaktør.
Siden har avisa bare breiet og breddet seg ut, og blitt langt mer enn en snever partiavis.
Kultur, utenriks, bok, musikk og mye mer. Og ikke minst er Klassekampen blitt en kvalitetsavis, i en tid der andre spalter fylles med tidvis mer lettvint journalistikk.
- Det er klart at den redaksjonelle utviklingen har vært enormt viktig. Tidligere leverte vi ikke alltid på kvalitet. Vi var god på utenriks, men slet på mange andre områder. I dag lager vi en helt annen avis, sier Marga.
- Ja, jeg pleier å si: Jeg skjønner jo at disse abonnentene ikke rekker å lese alt. Det er så mye bra stoff å lese i avisa!, legger hun til.
Disse abonnentene det blitt mange flere av.
De har kommet inn gjennom et utrettelig salg av abonnement.
Tre uker gratis og inn med dem!
Et arbeid som fortsatt gjøres av egne ansatte, på Grønland.
- Jeg kan ikke skjønne at aviser setter bort opplagsarbeidet. Det er jo så viktig. Abonnentene er jo det viktigste du har!
NÅR MARGA GIR seg, har hun vært direktør i atten år.
Men det kunne endt så mye før, kan vi lese i Skjeseths bok om avisas historie.
Livet med Jon Michelet som redaktør var nemlig ikke bare en dans på roser. Det var konflikter om både maktfordeling, personalhåndtering - og manglende satsing på kvinner som lesergruppe.
Og på for få kvinner i redaksjonen.
I 2000 skrev også Marga van der Wal et fortrolig styrenotat som bakgrunn for det som var ment som en oppsigelse.
«Uten ekstratiltak vil avisa gå under på kort tid», skrev hun den gang. Og «Hver gang en stilling skal besettes, er det tilfeldigvis en mann som passer best».
- Jeg har hatt lyst til å slutte her noen ganger, ja. Det har vært konflikter. Og særlig den første perioden var det tungt: Samme hva du gjorde, ble det lagt ut feil og noen var mot det.
- Så er det helt sikkert også noe feil blant det jeg var med på, sier Marga nå om de tunge tidene.
Det ble likevel til at hun fortsatte. Styret overtalte henne til å bli med videre. Siden 2002 i lederspann med redaktør Bjørgulv Braanen.
Og joda, det blir også noen diskusjoner i blant.
- Det er positivt med en toledermodell. Men når man står på hver sin tue, blir det også noen kræsj innimellom!
- Bjørgulv er en sterk leder, og vi er nok begge flinke til å diskutere. Da kan det bli høye temperaturer. Noe annet hadde også vært litt kjedelig. Og det beste er jo å snakke sammen og bli enig, sier Marga.
KAN HENDE HANDLER det om penger noen ganger. For direktør van der Wal er en nøysom dame, sies det.
Det er få mahognystoler og lite skipsgulv å se på dette direktørkontoret. Omsetningen har vokst fra under 30 millioner i 1999, til 111 millioner kroner i fjor. Men avisa bruker fortsatt ikke penger i øst og vest.
Og kanskje nettopp det er suksessen?
- Det er veldig hyggelig å si ja til mer enn det vi gjorde før, det er klart. Men hvis vi slutter å være nøysomme, så fyker millionene på tre sekunder!
- Du vet, vi lager et produkt over 300 dager i året. En liten utgift ganget med over 300, eller med 80 ansatte, det blir ganske store summer av det, sier Marga.
Avisa har imidlertid lagt vekt på å gi noenlunde gode lønnsoppgjør de seneste åra.
Heller det enn å legge seg til dyre vaner.
- Når vi er ute og reiser, så skal vi reise rimelig, vi bor ikke på de flotteste hotellene og spiser ikke på de dyreste restaurantene. Vi trenger ikke å bruke masse penger på det som kan gjøres rimelig.
- Hva tenker du om at resten av avisbransjen har kuttet hardt de seneste åra?
- Jeg synes jo det er trist. Jeg skulle ønske at de tenkte litt annerledes, at flere fortsatt ville lage et godt produkt på papir. Du vet: Det er jo den folk fortsatt vil betale for. Det er den vi selger, og vi kaster ikke digitale aviser som folk ikke vil ha, etter dem.
- Altså, de som vil ha det må selvsagt kunne velge digitalt. Klassekampen tilbyr også digitale abonnement nå. Men da må folk også betale for det, legger Marga til.
SELV OM DET SER lyst ut akkurat nå, kan Klassekampen fortsatt se problemer i horisonten. Pressestøtta har vært utfordret.
Distribusjonen kan bli vanskelig, den dagen Schibsted-aviser gjør noe med frekvensen. Mangt kan skje.
Derfor vil Marga van der Wal være nøysom til det siste.
- På det tyngste måtte vi en gang si opp to ansatte på sentralbord og kantine. Det var en møkkajobb, det er så lite trivelig. Å si opp flotte folk du er glade i. Derfor har vi nå en politikk der vi skal være forsiktig med å ansette nye i administrasjonen, i stedet for å pøse på med ansatte som vi kanskje ikke har råd til, sier hun.
- Bjørgulv pleier å si at målet er å bruke opp alle pengene. Men du skulle kanskje hatt litt mer egenkapital?
- Det er litt slik vi styrer; vi går gjerne med underskudd i to-tre år etter at vi har hatt emisjoner og satset ekstra. Så går vi i pluss igjen. Du vet, tusen nye abonnenter betyr noen millioner. Man blir nesten litt bekymret hver gang vi lager budsjett, for om det virkelig stemmer at vi skal øke så mye...
- Samtidig er det jo ikke noe mål å bruke opp alle pengene. Vi skulle gjerne ha hatt en 50 millioner kroner på bok, så står vi litt bedre rustet. Og vi er jo litt svette for denne pressestøtta.
MEN SNART ER IKKE dette Marga van der Wal sine bekymringer.
Hun har sagt at hun står i jobben til noen er klar. Helst ikke lenger enn til sommeren. 65 år får være nok til å gi seg.
- Jeg kunne sikkert ha jobbet til jeg var 67, men dette er en stor jobb. Jeg vil heller gjøre en god jobb mens jeg er her, og gi meg mens leken er god, sier Marga.
Først vil hun tilbringe sommeren i Nederland. Så får hun se hva som skjer. Klassekampens venner vil ta litt tid.
Og andre politiske og humanitære engasjement kan dukke opp:
- Hvis jeg skulle kjede meg, finner jeg alltids noe å gjøre. Jeg har lenge vært engasjert i flyktningespørsmålet, kampen for Palestina, jeg støtter Regnskogfondet... Å være en del av det politiske livet er viktig for meg.
HVEM SKAL SÅ overta denne jobben? Ja, si det. Søknadene har begynt å komme. Men dette er altså ikke jobben for den som setter timelønna høyest på ønskelista.
- Det er nok viktig å skjønne prosjektet Klassekampen, sier Marga om det en etterfølger må ha av kvaliteter.
- Du trenger ikke å være en del av det innerste, politiske miljøet, eller ha jobbet i avisa. Men at du er en del av miljøet rundt, er nok en fordel. Så må du selvsagt ha kunnskap om økonomi og administrasjon.
- Men får dere kvalifiserte personer til en slik jobb for 600.000 kroner i årslønn?
- Det er nok noen som blir utelukket på grunn av det. Men for å si det motsatt: Jeg kunne ikke vært direktør med en lønn på 2 millioner kroner, og så skulle alle andre ha 400.000.
- Og nå har vi jo en ekstremt flink redaktør, som synes den lønna vi har er grei. Dette må jo være en av de mest spennende jobbene man kan få i mediebransjen.
- Nå får vi også mange søkere på alle andre jobber. Ja - kanskje er det nettopp slik at du må være en type som kan gjøre en kjempegod jobb for «bare» 600.000 kroner for å være rett person?, spør Marga.
HVEM DET NÅ MÅTTE BLI, skal selvsagt få lov til å spørre Marga van der Wal om råd. Eller andre spørsmål. Da vil hun svare.
Så har hun da også ledet avisa fra økonomisk krise til solid suksess, og kjenner bedriften fra topp til tå.
- Det er mange som kan takkes for det. Det er så mange folk som har gjort en god jobb. Jeg har bare vært med å få tilrettelegge for at det skulle kunne skje, sier hun beskjedent.
Nå skal hun fortsette å lese avisa. Håpe at den fortsatt bidrar til forandring i samfunnet.
Marga snakker om et samfunn som er styrt av Høyre og Frp. Det vil hun ikke være med på. Hun vil være med å forandre samfunnet i en annen retning.
Og lese om det i Klassekampen.
På papir.
- Jeg håper at Klassekampen blomstrer videre. Jeg tror den kan bli så stor den bare vil. Og for meg som er litt gammel, er det fortsatt noe eget å lese på papir. Å få en dobbeltside på ti spalter med store bilder og typografi, det kan du ikke få til på mobilen. Det får du bare i avisa!
