I et debattinnlegg publisert mandag kommer Trygve Aas Olsen, Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, med kritikk av Mímir Kristjánsson og Klassekampen. Han hevder at nyhetssjef Kristjánsson misbruker sin makt til å få spalteplass om egne bøker i egen avis.
Mímir Kristjánsson har blitt tilbydd tilsvar, men han viser til Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen:
– Noen aviser har et skille hvor de ikke vil dekke bøker som egne journalister har skrevet. Vi tenker at det viktigste er å dekke innholdet, sier Skurdal.
– Aas Olsen mener Mímir har gitt seg selv god plass. Vi har tatt den beslutningen langt unna ham. Vi har vurdert at bøkene er viktige ut fra innhold og tematikk. De vurderingene er det andre enn han som har tatt. Men Mimir er god til å skrive seg inn i debatten, sier hun.
– God på å skrive seg inn i samfunnsdebatten
– Det siste spørsmålet i Aas Olsens innlegg er «hvorfor får Mímir Kristjánsson så mye spalteplass?».
– Han er veldig god på å skrive seg direkte inn i samfunnsdebatten. Aas Olsen bør sjekke hvor god dekning Mímir får andre steder. Han har fått dekning over alt så vidt jeg kan skjønne
– Dagsnytt 18 inviterer ham, det er symptomatisk på at han er en å høre på. Det er bra for en nyhetsleder å være orientert mot dagsorden.
– Vi har valgt å dekke de bøkene som vi syns er interessante. Det gjelder ikke bare Mimir. Vi har skrivende folk, som alle aviser er fylt av. Noen aviser gjør det annerledes. Jeg syns alltid det ser rart ut når debatten går et annet sted. Vi opplyser helt klart at han er journalist, vi skriver om ham fordi vi syns det er interessant, sier Skurdal.
– Henger ikke på greip
Aas Olsen mener Skurdals argumentasjon faller på sin egen urimelighet.
– Mímir skreiv selv to dobbeltsider om Gerhardsen. Om ikke han selv har bestemt å skrive dette, hadde det ikke blitt noe sak. Med all respekt, henger det ikke på greip. Om hun vil ha oss til å tro at ledelsen beordrer ham til å skrive dobbeltsider om egne bøker, høres det rart ut, sier han.
Skurdal på sin side, mener det hele er en misforståelse. At det ikke er en sak, men et utdrag fra Kristjánssons bok, Aas Olsen referer til.
– Vi trykker ofte utdrag av bøker. Det vil du nok finne mange eksempler på.
Det at Kristjánsson får spalteplass i andre aviser, mener Aas Olsen heller ikke er noe godt argument.
– Om det er et argument, har hun (Skurdal journ.anm.) ikke skjønt mye av pressetikken. Det handler ikke om Mímirs oppmerksomhet andre steder, men hvor vidt han som nyhetssjef i Klassekampen skal ha mye oppmerksomhet i Klassekampen. Det jeg stiller spørsmål ved er hvor vidt han skal ha så mye oppmerksomhet i egen avis.
Skurdal repliserer:
– Mengde kan det alltids stilles spørsmål ved. Vi har ikke lagt oss på den linja at vi ikke skal ha det med i avisa, sier hun.
– Vant til uhemmet skryt
Aas Olsen kommer også med noen forslag i sitt innlegg til hva slags spørsmål kultureliten bør få fra journalister. Blant annet hvordan forlagene forvalter makten sin, hvilke kilder som brukes og hvem som bevilger penger til hvem.
Til dette svarer Skurdal:
– Vi skriver knapt om noe annet. Når dette blir slengt ut, uten å ta hensyn til at dette er våre valg er det helt tatt ut av det blå. Aas Olsen framstiller det som at vi bare skriver om våre egne journalister.
Og fortsetter:
– Vi har en løpende dekning. Forlagsmakt skriver vi veldig mye om, og vi har en grundig og god dekning av bokbransjen.
Aas Olsen forteller at han er vant til at avisredaktører skryter uhemmet av seg selv.
– Her skriver den nye Klassekampen-redaktøren seg inn i den tradisjonen, sier han.
Skurdal vil ikke kommentere det utspillet.
