Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør i Vårt Land og Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Tall fra redaktør­foreningen: Hver fjerde sjef­redaktør er kvinne

– Rekrutteringen til topplederjobbene er så skjev fordi sjefredaktørene stort sett rekrutteres fra samme sted i redaksjonen, fra nyhetslinjen, sier leder av Medienettverket Veslemøy Østrem.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I den oppdaterte listen over registrerte medlemmer i Norsk Redaktørforening i juni – deler kjønnsfordelingen seg på 27 prosent kvinner og 73 prosent menn, når det kommer til ansatte sjefredaktører. 

– Tallene speiler ikke akkurat befolkningen, mener assisterende generalsekretær Reidun Nybø i Norsk Redaktørforening og legger samtidig til: 

– Men sammenlignet med da jeg selv kom inn i redaktørstilling i 2007, så var det 19 prosent kvinnelige redaktører og 16 prosent kvinnelige sjefredaktører. 

Helt siden midten av 2000-tallet har Norsk Redaktørforening jobbet for mangfold og utvikling av en bedre kjønnsbalanse i norske redaksjoner. I 2016 ga de ut håndboken «Redaktørjakten – en veileder i rekruttering av kvinnelige ledere».

– Det går ikke veldig fort

– Det går ikke veldig fort, men det er en større andel kvinner i redaktørstillinger nå enn før, ifølge Nybø. 

Hun legger samtidig vekt på at det er viktig å huske på at mangfold er mer en kjønn. 

– Mangfold er mye mer enn kjønn. Hvis vi ser på etnisk bakgrunn blant norske redaktører, så er våre medlemmer en rimelig kritthvit forsamling. Våre mål blir hvordan man kan rekruttere, og vi har gitt konkrete råd til kvinner som ønsker å bli redaktører.

Hun understreker at det er eierne som ansetter sjefredaktører, og sjefredaktører som ansetter underordnede redaktører.

– Norsk Redaktørforening legger seg ikke bort i den enkelte ansettelsen, men forsøker å lage verktøy som kan bidra til å sikre større mangfold blant norske redaktører.

Det er ifølge Nybø en kombinasjon av mange ting som gjør at det fortsatt er en lavere andel kvinnelige redaktører enn det er for eksempel er blant kvinnelige journalister eller studenter.

– Det handler jo om hvordan man rekrutterer og hvordan man svarer hvis man blir spurt. Og det er jo fortsatt sånn at det er mange sjefredaktører som anstrenger seg for å få opp kvinnerepresentasjon som opplever at de må jobbe hardere for å skaffe kvinner i høyere stillinger.

Listen over råd til eiere og kvinner er like aktuell i dag som for tre år siden, mener Nybø

Rådene er basert på en undersøkelse blant kvinnelige NJ-medlemmer. 

Råd til eiere og ledere: 

Se kvinnene rundt deg, oppfordre talenter til å søke, avmystifiser lederrollen. 

Bygg opp de du allerede har i stallen, bruk vikariater i mellomledelsen som mulighet til å la folk prøve seg. 

Se deg rundt, tenk to ganger når du skal lage lista over dem du vil satse på fremover. 

Legg til rette for at man kan ha lederjobb OG familie.

(Medier24 har kun tatt med et utdrag av de ulike rådene fra Norsk Redaktørforening).

– Kvinner må tørre

Emma Huisman Moskvil (26) er ansvarlig redaktør i Svelviksposten og til høsten begynner hun som nyhets- og reportasjeredaktør i Dagsavisen. 

Råd til journalister som vil bli redaktører:

Jobb hard, gjør en god jobb der du er. 

Ikke vent på at noen spør deg. 

Vær tydelig på at du har ambisjoner. 

Søk kompetanse. Vær tydelig på hvorfor du ønsker å bli leder. 

– Jeg har alltid fått høre at det er vanskelig for kvinner å få lederstillinger. Der tror jeg det har skjedd et skifte. Nå mener jeg det er en fordel å være kvinnelig søker til en sjefredaktørstilling, fordi man skiller seg ut, sier Huisman Moskvil tilMedier24.

En av Norges yngste sjefredaktører, Emma Huisman Moskvil (26).

Mye av ansvaret tror Huisman Moskvil nå ligger på kvinnen selv. 

– Jeg opplever at konsernsjefer er veldig opptatt av å få kjønnsbalanse i ledergruppen sin. Lykkes de med det er det gjerne noe de påpeker når de sender ut en pressemelding om en nyansettelse.

Huisman Moskvil merker at mange unge kvinner kvier seg for å fremme seg selv, og at de kjenner på en usikkerhet rundt egne prestasjoner, som kan være et hinder for å søke på stillingen på toppsjef. 

– De ser én kvalifikasjon i utlysningen de mener de ikke oppfyller, og så trekker de slutningen at de ikke passer til stillingen. Jeg tror mange menn er mer selvsikre. De ser de andre kvalifikasjonene de mener de oppfyller, og konkluderer med at de er perfekte for jobben. Kvinner må tørre å si høyt at de har noe å komme med som er verdt å høre på.

– Det er kanskje noe vi har blitt lært fra vi var små, at selvsikkerhet og ambisjoner er mer maskulint.

Samtidig legger hun til at derfor må kanskje sjefene være ekstra flinke til å oppmuntre kvinnelige ledertalenter til å søke på sjefredaktørstillinger, og damer i ledelse være flinke til å heie hverandre fram.

Liten tradisjon for fokus på mangfold

Veslemøy Østrem, leder for Medienettverket, forum for kvinner i ledelse, mangeårig leder og journalist i Aftenposten og fra 1. september nyhetsredaktør i Vårt Land.

– Tallenes klare tale er at særlig avisredaksjonene fortsatt har mye å gå på. I flere mediekonsern har det vært liten tradisjon for å ha mangfoldsfokus når det gjelder lederutvikling og rekruttering, og mange har langt igjen før de kan si at de har en kultur der mangfold heies fram og er en selvfølge, sier Østrem. 

Dette tror Østrem at ledere i mediene er klar over og ønsker å gjøre noe med fordi mediene trenger innovasjon – og mangfold. 

– Og innovasjon får du ikke til hvis alle i ledelsen ligner på hverandre. I tillegg er det åpenbart at nyhetsarbeidet blir bedre når ikke bare halve befolkningens erfaringer er synlige blir diskutert i redaksjonene.– Hvorfor blir det slik?– Rekrutteringen til topplederjobbene er så skjev fordi sjefredaktørene stort sett rekrutteres fra samme sted i redaksjonen, fra nyhetslinjen. Mellomledere i nyhetslinjen er gjerne rekruttert blant de mest hardtslående nyhetsjournalistene, og det er ikke der kvinner tradisjonelt sett har vært. 

– Det er et alvorlig signal som må tas på alvor

Østrem mener det ikke er gitt at pilene vil peke i riktig retning fremover når det gjelder kjønnsbalanse på toppen, og legger til at det i hvert fall ikke skjer av seg selv. 

– De neste årene vil nok også teknologi- og digitaliseringsredaktørene kunne aspirere til å bli sjefredaktører, men også det er et felt der menn er i overvekt.– Et annet poeng er at man gjerne rekrutterer mellomledere når de er mellom 30 og 35 år, og hvor er kvinnene da? Jo, mange har sin mest hektiske tid med fødsler og småbarn og kan se karrieretoget passere mens de løper til barnehagen.

Som leder i Medienettverket har det overrasket Østrem hvor mange som i private samtaler har uttrykt at det ikke lar seg gjøre å kombinere barn med en topplederjobb der de er.

– Jeg vet ikke hvem som har sendt ut et slikt signal, og det er slett ikke sant, men det har i hvert fall festet seg som en sannhet hos enkelte svært talentfulle ledere. Det er et alvorlig signal som må tas på alvor.

– Kvinner i mediene må også gjøre seg selv relevante

Østrem tror det kommer av at mellomledere med barn ikke opplever at det reelt sett blir tilrettelagt for å kombinere de to delene av livet.

– Ledere må være obs på dem som er ferdig med småbarnsperioden, som kanskje kan ta mer ansvar og bygge et modent lederskap. Jeg mener vi har en for snever rekrutteringsbase, både når det gjelder hvor lederne må hentes fra og hvilken alder de har når de begynner.

– Hvem har ansvaret?

– Det påhviler konsern, og styrer har et stort ansvar for å skape en god rekrutteringsbase og bygge gode ledere fra begge kjønn og med ulik bakgrunn.

– Men kvinner i mediene må også selv gjøre seg relevante.De må gå litt ut av komfortsonen, sørge for å få nyhetskompetanse, øke sin teknologiforståelse og markere seg ved å si ja til å drive fram og lede prestisjeprosjekter.

Powered by Labrador CMS