– Journalister lever i en elitistisk og parallell virkelighet

Hvor fri og uavhengig er egentlig journalistikken?

Det lurte ordstyrer Kjersti Løken Stavrum fra Stiftelsen Tinius på da hun inviterte til debatt under Mediekonferansen i Strømstad fredag.

I panelet, som for øvrig var blottet for forsvarere av pressen, var det stor enighet om at mediene har utfordringer - og for å nevne noen eksempler fra debatten:

• Mediene har en slagside - også politisk
• Journalistene skriver ingressen før de ringer kildene
• Mediene takker nei til kilder som mener noe annet enn det de skal ha i saken
• Kommersielle budskap påvirker journalistikken
• De knallrøde journalistene og deres bakgrunn gjenspeiler ikke befolkningen
• Journalistene er politisk korrekte

- Ikke for å spre sosialisme

Sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness var opptatt av å få fram at journalistene er spesielt opptatt av å trigge følelsene i leserne, som igjen kunne stå i veien for en fri og uavhengig dekning.

Sosiologen trakk fram eksempler fra dekningen av innvandring, islam og integrering spesielt.

- Journalister har en klar oppfatning på forhånd om at de skal være kritiske til makten og spille på lag med den lille mann. Asylsaker har alt dette; følelser, makt og den lille versus den store. Asylsøkeren blir framstilt som en blanding av et offer og helt og staten er den kalde og kyniske aktøren som sier nei til den som trenger hjelp og lider nød. Det er så lett å se at de sakene i pressen har en slagside, sa han fra scenen.

Løken Stavrum fulgte opp med om det ikke var forståelig at journalistene, som har hørt en forferdelig historie fra en asylsøker på flukt, var preget av det.

- Jo, svarte Rolness og fortsatte:

- Det er sikkert vanskelig å konfrontere en asylsøker som forteller en slik historie. Men vi vet at mange av de historiene ikke er slik de framstilles. Journalistene må forstå at asylpolitikken er slik for ne grunn og myndighetene er ikke slemme. Slik journalistikk, med god hjelp fra pressgrupper, har liberalisert politikken, sa han og nevnte TV 2s dekning av «Oktoberbarna», som skapte politiske konsekvenser.

Forstår ikke at folk har tillit til pressen

Reklamemann Paal Tarjei Aasheim, som til daglig jobber som kreativ leder i byrået Maverix, var mest kritisk til journalistene av alle i panelet.

Og han gikk langt i å svartmale mediene, ved å si at de har en ideologisk slagside som er overhengende i store deler av dekningen.

- Klikkhoreriet fører til at absolutt alle saker er spissformulert. Balansen mellom de retoriske virkemidlene har gått fra etos og logos til ren patos. Det skjer ikke noe før følelsene settes i sving, men det bør basert på fakta og troverdighet. Det er det ikke, sa han og fortsatte:

- Jeg er forundret over at folk har så stor tillit til pressen som de har. Det er det ikke noen grunn til, for pressen er ikke så objektiv som den burde være. Den er fanget i en politisk korrekthet som overtar helt og fører til at de jager i flokk. De leter i sosiale medier etter noen som har gjort noe galt, også forsøker de å rive dem i fillebiter. Det er vi vitne til hele tiden.

- Det var en grusom salve, repliserte Løken Stavrum og ga ordet til Kjetil Rolness:

- Jeg føler at jeg er enig med Paal her, sa han og ble avbrutt av Stavrum igjen:

- Jeg føler at vi mangler en forsvarer fra pressen her, sa hun og salen brøt ut i latter.

Journalister preget av forutinntatthet  

Løken Stavrum ønsket å vite om pressen lever etter sine egne idealer. Hun inviterte Margrethe Geelmuyden fra GK til å si hva hun synes om pressen.

Geelmuyden mente at klikkhoreriet i pressen ødela mye for tilliten, men hun var ikke med på at journalistene bare var dumme.

- Jeg har tillit til norsk presse. Min erfaring er at journalister ønsker å gi en saklig dekning - nesten alltid. De ønsker å informere godt og lage god journalistikk og være etterrettelige, men det er noen ting som står i veien. Det kan være behovet for dramaturgi, at de skriver ingressen først og så dropper de å ta med ting som strider mot det ingressen sier, for eksempel. Det er forutinntatthet, sa hun og fortsatte:

- Jeg mener norske journalister er bra og det er tullete å sverte hele pressen, men det er noen dilemma, som at man har dårlig råd og dårlig tid, man skal levere noe fort og konkurrentene er på banen allerede og man går hesblesende inn i det.

- Den situasjonen er krevende for saklighet, grundighet og fakta. Det er ikke viljen det er noe galt med, sa Geelmuyden, som også var kritisk til klikkhoreri og et konstant påtrykk om å vinkle på følelser.

- Journalist og kritisk til feminisme? Glem det!

Løken Stavrum lurte på om Rolness mente at journalistene var venstrevridde. Han svarte:

- Jeg vet ikke om man er klar over hvordan journalister stemmer, men det viser i all hovedsak at partiet Rødt, som har 1 kandidat på Stortinget i dag, får 19 kandidater hvis journalistene fikk bestemme. SV er like store som Arbeiderpartiet og det er klart flertall på venstresiden.

- Tror folk at journalister, som befinner seg så langt unna folket – skal representere de og samtidig være fullstendig upåvirket? Jeg tror ikke at journalister går på jobb for å spre sosialisme, men de er preget av sitt politiske, kulturelle og sosiale ståsted. De befinner seg i en sosialt sjikt der 5 prosent av befolkningen er, den såkalte urbane middelklassen, som er en slags kultur- og utdanningsmessig elite som er preget av urbane, politiske og humanistiske holdninger, der man er positiv til flerkultur.

- Der er det harry å være kritisk til innvandring og nærmest rasistisk og dumt. Og det å være kritisk til feminisme, det kan du bare glemme. Enkelte der synes det er rart at ikke alle er feminister. Den type politisk korrekthet er helt vanlig og den preger journalistikken i underforståtte holdninger, verdensbilde og utvalg av saker. 

Geelmuyden hev seg på:

- Pressen er elitistisk. Man har en forståelse av samfunnet vårt og skal formidle det til folket, men det er nettopp folket man ikke forstår. For man ser ikke hel samfunnet, for de befinner seg i et øvre sjikt. Det er kanskje det farlige mangelen som pressen har - at de ikke ser i tilstrekkelig grad utenfor sin egen boble og tør ikke ta i saker som kan være politisk ukorrekte, kontroversielle og representere grasrota, om du vil.

Påvirket av reklame og kommersielle krefter

Så, hvordan passer reklamen inn i det som påvirker journalistikken og medienes troverdighet, lurte Løken Stavrum på nå.

Reklamemann Paal Tarjei Aasheim mente at journalistene er den nye reklamemannen og at det er med på å true uavhengighetene til mediene.

- Innholdsmarkedsføring, som jo er en krevende sjanger, påvirker det journalistikken? spurte Stavrum:

- Branded content har vært der i lang tid, men det har blitt viktigere enn på lenge og det er fordi mediene nå selger troverdigheten sin. Vi plasserer saker som sklir nærmest ubemerket inn i strømmen, som om det var en helt vanlig sak man leser. Det er ganske bra for mine kunder, som jeg selvfølgelig anbefaler å kjøpe for å få effekt. Men jeg har ikke lyst til det sånn egentlig. Jeg er ikke den fjerde statsmakt, men en kommersiell leiesoldat, svarte Aasheim.

- Så du mener at mediene burde sagt nei?

- Jeg mener at de burde merket det tydeligere. Publikum har ikke noe mot den innhold, de synes det er kjempebra. Men det må ikke seile under falskt flagg. Det må merkes tydelig som reklame. Det verste er når leserne plutselig oppdager at det er reklame, uten at de forstå det, for da føler de seg lurt. Og det er ikke noen grunn til det, for hvis du merker det godt, så er det positivt for alle. Det er problematisk at man lager som noe annet. 

Kjetil Rolness sa at det verste han vet er innhold som seiler under falsk flagg. Og han ser det ofte i norske medier, hevdet han.

- Det må dere bare slutte med.