For første gang har et TV-team blitt med brannvesenet på oppdrag i hovedstaden. Snart kommer 12 episoder med «Oslo brenner»

Oslo (NTB-Gitte Johannessen):

Går norske TV-seere aldri lei av å se arbeidslivsrealityer?

«Nei», mener mannen som står bak en rekke serier om arbeidsdagen i alt fra dyreparker og forsvaret til hundepatruljen – og som nå tar for seg barske brannmenn.

I stedet viser han til både seer- og søkertall.

– Vi vant faktisk årets TV-øyeblikk under «Gullruten» for avskjeden med politihunden Toffen, sier daglig leder Kjetil Johnsen i Novemberfilm, og fremholder at seertallene for disse produksjonene har vært «veldig gode».

Og ifølge Politiforum ser ikke Politihøyskolens rektor bort fra at politiserier som «Hundepatruljen» har gjort søkerne flere og mer kvalifiserte. 

Novemberfilm har laget flere dokumentarserier fra politimiljø, som «Kriminalvakten» og «Kripos», begge vist på NRK. 

Omsider åpnet også dørene seg til landets største og travleste brannstasjon, som produksjonsselskapet lenge siklet etter å følge.

– Vi har prøvd lenge, men de har vært usikre, sier Johnsen som på tampen av 2015 endelig fikk klarsignal til å bli med – nærmest rett til en storbrann.

Første gang

17. januar kl. 22 har «Oslo brenner» premiere på TV 2 Zebra, med utrykning til den dramatiske brannen på Nedre Foss gård på Grünerløkka.

Dette er første gangen et fjernsynsteam har fått følge Oslo brann- og redningsetat på reelle oppdrag i hovedstaden, skriver informasjonssjef Lars Magne Hovtun på etatens Facebook-side.

«Oslo brenner» består av 12 episoder spekket med både action i form av større branner så vel som de evige utrykningene til såkalte tørrkok – fyllematlaging som går galt.

Med til brannmennenes hverdag hører også trafikkulykker, mulige drukningsulykker og livet på stasjonen. Serien følger dessuten med noen av karene hele veien hjem.

For brannmennene som medvirker, må ønske å by på seg selv, sier Novemberfilm-sjefen.

Prøvefilmet brannmenn

– Vår opplevelse er at TV-seerne ønsker å bli kjent med dem vi følger. Jeg tror ønsket om identifisering og gjenkjennelse står veldig sterkt hos folk sier Johnsen, som til våren også drar i gang syvende sesong med «Dyrepasserne» for TV 2, og foruten politiseriene også laget «Forsvaret»-serien på TVNorge.

Han kan derfor gjøre krav på solid erfaring når han fastslår:

– Vi har nok utviklet en slags intuisjon på hvilke miljøer og hva slags mennesker som funker på TV. Vi jobber jo med dette hver dag. 

– Det er viktig for oss at forholdet mellom karakter og crew er god og at kjemien stemmer, ellers blir det ikke bra fjernsyn. Vi bruker derfor masse tid på å bygge opp et tidvis nært tillitsforhold til dem vi er med. 

Men filmfolkene er også tydelige på den store gjennomslagskraften som TV-mediet gir.

Da narkohunden Fia-Maria brått døde, viste for eksempel 11.500 seere sin sympati på politiets Facebook-side.

Fortettet bilde

– Hvorfor slipper folk dere til likevel?

– Erfaringene viser at TV-serier fra arbeidsplasser, såkalt workplace reality gjør noe indremedisinsk med dem som jobber der. De får et felles prosjekt. 

– Vi skal heller ikke undervurdere at mange av dem som filmes nå for første gang får vist hva de faktisk jobber med til kone og venner, særlig politifolk snakker lite om jobben hjemme. En tredje faktor er at slike serier promoterer yrket, øker interessen for yrket og dermed også rekrutteringen, sier Kjetil Johnsen.

Men hvor realistiske bilder gir slike serier av virkeligheten – hvor ekte er det?

Produsent av «Oslo brenner», Vidar Lien Amundsen, fulgte to lag ved Hovedbrannstasjonen og Sagene brannstasjon i halvannet år.

Opptakene blir fortettet til 12 episoder.

– Vi kan selvsagt ikke vise alt på TV, vi viser en redigert del av virkeligheten. Men vi er opptatt av at bildet skal være så ekte, autentisk og virkelighetsnært som mulig. 

– Vil se norsk miljø

Filmselskapene bak slike arbeidsplassrealityer inngår gjerne avtaler som styrer hva som kan publiseres, taushetsplikt og lignende forhold med eksempelvis Forsvaret og politi når slike serier lages – noe som tidvis har vært omdiskutert.

Hva krevdes for å følge Oslo brann- og redningsetat?

– For oss handler det om journalistikk, at vi kan fortelle historier fritt. Respekt og dialog er viktig – at vi både gir og tar.

– Vi forteller det vi ser, og anonymisering er unntaket selv om det forekommer i «Oslo brenner», sier Novemberfilm-sjef Kjetil Johnsen, som ikke frykter konkurranse fra de utallige utenlandske seriene i samme sjanger:

– Nordmenn vil se andre nordmenn på TV. Og de vil gjerne se dem i et norsk miljø, noe utenlandske dokumentarserier aldri vil kunne erstatte.