"Guilt by association" er en tanke- eller argumentasjonfeil som blir stadig vanligere i stammetenkningens tid. "Argumentet" går ut på å diskreditere en meningmotstander ved å koble vedkommende til en "dårlig" person eller gruppe.
I dagens Aftenposten får vi et kroneksempel på denne usaklige og uredelige debatteknikken.
Politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim er for EU. Hans kollega i Klassekampen, Bjørgulv Braanen er mot. Men i stedet for å gi en redelig framstilling av Braanens argumenter i Brexit- og EU-debatten, for deretter å gjendrive dem, velger Alstadheim å informere leserne om at Braanen har sitert en Charles Moore, en konservativ journalist og baron som er homofob, klimafornekter og mener Black Lives Matter er rasistisk. Han bruker mye plass på å fortelle at denne Moore er «kjent for litt av hvert». Blant annet for å skrive en trebindsbiografi om Margaret Thatcher.
Deretter helgarderer han seg ved å si at han selvsagt ikke tror Braanen er klimafornekter og homofob. Og legger til: "Han svarer ikke for hva Moore måtte ha ment om alt mulig annet." Nei, har du sett.
Men Braanen og den fæle baronen har i følge Alstadheim et "felles engasjement for nasjonal suverenitet" (sic) og begge synes internasjonale eliter har vært ekle - "nasty" - med britene når de hevder sine rettigheter.
Dette standpunktet finner Alstadheim rart, for det jo så mye fint med EU: Regler og standarder er felles. Varer og mennesker flyter fritt. Konkurransen skjer på like vilkår, osv. "Hvorfor Braanen – og baronen – mener dette er å være ekkel, er både svakt og lettvint begrunnet."
Men denne meningen har vi bare Alstadheim ord for. Aftenpostens lesere får ikke vite noe om hvordan Braanen resonnerer om EU og Brexit. Langt mindre om det er felles regler eller sosiale rettigheter, osv. han skulle finne "ekkelt" med EU. Det siste er jo temmelig usannsynlig. Alstadheim benytter seg her av enda en ugyldig debatteknikk: Stråmannsargumentasjonen. Det å tillegge opponenten en mening vedkommende ikke har, for deretter å tilbakevise den.
Politisk redaktør i Aftenposten baserer altså et helsides angrep på en kollega i en annen avis på to helt åpenbare argumentasjonsfeil. Samtidig som han beskylder sin motstander for "svak og lettvint" argumentasjon.
Og illustrasjonen – av den eminente Marvin Halleraker - viser KKs politiske redaktør til sengs med Boris Johnson og en baron som «sammenligner likekjønnet ekteskap med å gifte seg med hunden sin».
Også Tanta i Akersgata kan være "nasty" når hun vil.
Og hvilken timing! Alstadheims utfall mot Braanen og baronen står på trykk dagen etter at Bjørgulv Braanen skrev en kommentar i Klassekampen der han minnet om Arne Næss' kriterier for saklig meningsutveksling i bokklassikeren «En del elementære logiske emner»:
«Det første og viktigste budet er holde seg til saken og unngå tendensiøst utenomsnakk.»
