- Vi i konsernledelsen må bli flinkere. Datterselskapene våre er flinkere enn oss, og det må vi lære av.
Slik svarer konsernsjef Rolv Erik Ryssdal når Medier24 spør etter fredagens resultatpresentasjon fra Schibsted om andelen kvinnelige ledere i selskapet.
Resultatet Ryssdal og de andre mennene på fremste rad presenterte var gode.
Men oppmerksomheten har ikke vært bare god den siste tida:
#metoo-kampanjen har ført til en rekke saker i Sverige og noen i Norge. Senest denne uka ble en Schibsted-topp suspendert etter nye anklager. Den samme mannen ble allerede i 2015 anmeldt for voldtekt under jobbreise - en sak som ble henlagt.
Ett av «svarene» for å motvirke trakassering og overgrep blir sagt å være flere kvinnelige ledere. Denne uka har både Trine Eilertsen og senest i dag Hanne Skartveit kritisert eget konsern for å lykkes for dårlig på dette.
2 kvinner og 11 menn
Operasjonell direktør Siv Juvik Tveitnes (t.v.) i Schibsteds mediedivisjon. Hun er en av to kvinner i divisjonens ledergruppe. Her med brukermarkedsdirektør Tor Jacobsen, en av de 11 mennene i samme gruppe.Gard L. Michalsen
Men hva skjedde sist gang Schibsted hadde muligheten til å gjøre endringer i ledelsen?
Da konsernet i oktober etablerte en ny todeling med en divisjon for markedsplasser og en mediedivisjon, fikk sistnevnte en helt ny ledergruppe.
Med mange kjente navn i ledergruppa på 13. Faktisk hele 11 menn, og bare to kvinner: Siv Juvik Tveitnes er COO (operasjonell direktør), mens Aftonbladets sjefredaktør Sofia Olsén også har fått plass i gruppa.
Schibsted er forøvrig ikke alene om problemet, viser en oversikt fra Dagens Næringsliv fredag: NHST Media Group har 0 kvinner av 7 mulige, Amedia og TV 2 har begge ledergrupper på sju - med én kvinne i.
- De personene passet best
På spørsmål fra Medier24 fredag om «hva som gikk galt» tidligere høst, svarer konsernsjef Rolv Erik Ryssdal slik:
- Det er klart, altså... altså - det er sånn at generelt så er vi opptatt av å ha gode prosesser, ikke sant. Og så var det et øyeblikksbilde der man satte sammen to organisasjoner, og dette var de personene som passet best til de rollene. Men jeg tror ikke jeg skal kommentere dette noe ytterligere.
- Da hadde man det travelt?
- Det har jeg ikke noen kommentar til. Vi er opptatt av å ha ordentlige prosesser.
- Men når man skal gjøre ting fort, så blir det gjerne menn, fordi de er nærmest og var i posisjon fra før av? Dette var en mulighet til å få flere kvinner inn i ledergruppa, når en ny divisjon skal «settes»...?
- Jeg tror ikke jeg skal kommentere den prosessen i det hele tatt. Generelt så er vi opptatt av å ha gode prosesser, sier Ryssdal.
- Dette er ikke noe som gjelder bare Schibsted, men flere medieselskaper - og lederne svarer gjerne «dette må vi bli bedre på». Men hvor mange ganger skal man si det?
- I Schibsted har det skjedd mye bra i mediehusene, og så kan du si at hvis du ser på ledergruppene i rubrikkdivisjonen er det også noe bedre. I min ledergruppe er det også bedre fordeling. Det er ikke bare svart her. Og så jobber vi med tiltak for å få det bedre, sier Ryssdal.
- De tiltakene, hva snakker vi om da?
- Det som er viktig er at vi har gode rekrutteringsgrunnlag. Og når vi har god kjønnsbalanse i mange mediehus, så har vi et godt grunnlag for å lykkes framover. Vi har traineeprogrammer og mentorprogrammer, nettopp for å hjelpe kvinner.
- Men det er ingen endringer i Schibsteds mediedivisjon i løypa framover nå?
- Da får jeg støtte meg til det Raoul (Grünthal) sa, han sier at dette kommer til å se annerledes ut over tid.
- Hvor langt er «over tid»?
- Over tid - og med kontinuerlige endringer, skyter kommunikasjosndirektør Kjersti Oppen inn i samtalen.
- Men hypotetisk: Hvis en kvinne nå skulle slutte og gå ut av ledergruppa til mediedivisjonen, da kan ikke hun bli erstattet av en mann, det er utenkelig?
- Jeg vil ikke kommentere enkelthendelser eller enkeltsaker.
- Hvis vi står her om ett år, vil det se annerledes ut da?
Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum.Gard L. Michalsen
- Jeg vil ikke kommentere det så spesifikt, svarer konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.
Skjønner at temaet kommer på dagsorden
En av dem som også var på fredagens resultatpresentasjon er Kjersti Løken Stavrum, direktør i StiftelsenTinius, som er Schibsteds største eier..Hun sier dette på spørsmål om kvinneandelen i konsernet:
- Det er ikke overraskende at dette temaet kommer til overflaten igjen, i kjølvannet av #metoo. Jeg ser også at konsernsjef Rolv Erik Ryssdal signaliserer at de kunne gjort mer på dette området.
- Og dette har vært samtaletema mellom kvinnelige mellomledere i konsernets mediehus lenge, fortsetter hun.
Løken Stavrum har selv vært mellomleder i Aftenposten, et av mange mediehus som har flere kvinner på «nest høyeste nivå». Men per nå er det heller ingen sjefredaktører i Schibsteds norske mediehus.
- Når du ser her i dag - det er bare menn som presenterer hvordan det går med Schibsted. Hva forteller det om konsernet?
- Det er svært dyktige menn som legger fram knallresultater. Samtidig er jeg spent på hva man nå kommer til å gjøre på dette området.
- Er dette noe Stiftelsen Tinius som eier har ment eller vil mene noe om i formelle organer?
Fra venstre: Finansdirektør Trond Berger, markedsplassdirektør Sondre Gravir, styreleder Ole Jacob Sunde og avtroppende Schibsted Norge-sjef Didrik Munch.Gard L. Michalsen
- Vi har ikke hatt noen meninger om dette. Jeg synes det ser ut som dette er blitt en åpen diskusjon i konsernet, og da følger vi den.
- Kan dette være noe naturlig tema i dialog med selskapet, styret eller generalforsamling?
- Det har vi ikke diskutert ennå, men jeg vil anta at dette blir et naturlig tema i vår dialog med selskapet, sier Løken Stavrum.
Ikke er et «Schibsted-problem», mener styreleder
Ole Jacob Sunde er styreleder i Schibsted, styreleder i Stiftelsen Tinius og eier selv en betydelig aksjepost i konsernet. Han sier dette på spørsmål fra Medier24 om andelen kvinnelige ledere:
- Det er egentlig sagt mye om dette fra både Rolv Erik Ryssdal og andre, så jeg vet ikke om jeg har så mye tilføye.
- Er du som styreleder og eierrepresant fornøyd med kvinneandelen?
- Man har jobbet lenge med og fortsetter å jobbe med det. Det er jo viktig.
- Men hva får man til? For å bruke et eksempel, når du ser på bildet fra dagens resultatpresentasjon?
- Det er lettvint å kritisere, og vanskelig å gjennomføre. Men det er jo ikke noen motforestilling mot problemstillingen, det er noe vi har jobbet med veldig lenge.
- Vil det si at det er vanskelig å få kvinnelige toppsjefer?
- Ja, hallo: Se deg om i næringslivet. Dette er ikke et Schibsted-problem, det er et samfunnsproblem. Og det samfunnsproblemet må man jobbe aktivt for å prøve å løse. Det er ingen tvil om at en mer diversifisert struktur både på kvinne, alder, utdanning er veldig viktig. Det er noe vi jobber kontinuerlig med.
- Og så får vi si at all kritikk man får, det er bare positivt. Da må vi se på nytt hvordan man kan gjøre dette enda bedre.
- Må endre seg over tid
- Er dette tema fra eiernes side?
- Det har det vært lenge. Det fremsettes som om dette er noe helt nytt, det er jo ikke. Dette er noe man har jobbet med lenge. Så har vi ikke nådd der vi skulle ha vært - i alle deler av konsernet. I andre deler har vi kommet lengre.
- Men senest for en måned siden satte man ned Schibsted Medier med 2 kvinner av 13 i ledergruppa. Er det godt nok?
- Nei, selvfølgelig er det ikke godt nok. Det er egentlig bare å påpeke det åpenbare.
- Men er dette noe man vil påtale, bestille eller ta opp fra eierne?
- Dette er ikke noe som kan endres fra en dag til den neste, det er noe som må endre seg over tid. Det er hele kulturen vår som må endres, i hele samfunnet. Det er et langsiktig arbeid som må gjøres for å få til en mer diversifisert struktur, sier Sunde.
