Dette gjør Finnmark-redaktøren glad: Morten har fått 28 søkere til landets østligste NRK-kontor

Ofte leser og skriver vi i bransjepressen om hvor vanskelig det er å rekruttere til mindre aviser, radiokanaler og NRK-kontor «på bygda» og i distriktene.

Men slik er det ikke lenger. Da NRK i fjor høst lyste ut fem stillinger til Finnmarks nye hovedkontor i Alta, kom det 74 søkere til disse stillingene, skrev Altaposten.

Og til den ene nylig utlyste stillingen ved NRKs kontor i Kirkenes, kom det hele 28 søkere.

På lista er blant andre Finnmarken-journalist Ole-Tommy Pedersen, og andre kjente nordnorske bylines som Martin Braathen Røise og Monika Aaserud. Se hele lista nederst i saken.

Det gjør naturlig nok distriktsredaktør Morten Ruud tilfreds. Til Medier24 sier han følgende:

- Vi har fått 28 gode søkere, og det er jeg selvsagt fornøyd med det. Det er en forandring i fra tidligere, hvor det har vært til dels vanskelig å rekruttere - både til Kirkenes og andre steder i Øst-Finnmark, sier Ruud.

Han peker imidlertid på at det er ytre faktorer i bildet som ikke nødvendigvis har med attraktiviteten til NRK, Finnmark eller Kirkenes å gjøre.

- Det er mange ledige journalister nå på grunn av nedskjæringer og vanskelige tider. Og kanskje hadde det ikke vært like mange søkere for fem år siden under ellers like forhold, sier Ruud.

Gikk klar av NRK-kuttene

NRKs kontor i Kirkenes har mer eller mindre ligget i dvale et par år, nær sagt siden Morten Ruud selv forlot kontoret for å ta jobben som distriktsredaktør i det nylig reetablerte NRK Finnmark. Siden har distriktet vært gjennom en større flytteprosess fra Vadsø til Alta, tildels ansettelsesstopp i NRK og andre forhold.

Men nå er Kirkenes-kontoret på vei opp igjen, med to journalister på plass. Når den tredje nå blir ansatt, er bemanningen i NRK Finnmark komplett.

- Dette er den siste ansettelsen i NRK Finnmark. Vi er nå 35 ansatte med ledelse og alt. Herunder 31 journalister, hvorav 20 er i Alta og elleve på lokalkontorer. Det er to i Hammerfest, tre i Kirkenes og seks i Vadsø, sier Ruud.

- Dere ble ikke rammet i siste kuttrunde for NRKs distriktsdivisjon?

- Nei, vi er så priviligerte at vi er blitt satset på av NRK. Det har vært vurdert som viktig for både Finnmark og viktig for nasjonen at finnmarkskontoret kommer opp for fullt. Og det er vi nå.

Kvinne som kan russisk

En av årsakene til at Finnmark og Kirkenes har fått gå klar av kuttene, er et den også skal ha nasjonale funksjoner. Kirkenes ligger som kjent noen kilometer fra grensa til Russland.

Og med stadig større oppmerksomhet om vår nabo i øst, kan det ha bidratt til å gjøre stillingen attraktiv, tror Ruud.

- Vi har fått flere russiskspråklige søkere, hvorav noen av dem også har russisk bakgrunn. Vi har ikke stilt det som krav, men det er en fordel.

- Og så er det to menn på kontoret i dag. Bør det nå komme en kvinne?

- Det kan være en fordel med en kvinne, ja. En drømmekandidat er kanskje en ung kvinne med finsk-norsk-russisk kulturell og språklig bakgrunn. Og som behersker å være VJ, nettjournalist og god radiomedarbeider, sier en munter distriktsredaktør om den komplette og ikke så rent detaljerte ønskelista.

«Russland-kontoret»

Distriktsredaktør Morten Ruud understreker at lokalkontoret i Kirkenes også skal være et «vanlig» lokalkontor for hele Sør-Varanger. En kommune med rundt 10.000 innbyggere. Journalistene skal dessuten ha nabolandet Finland i øyekroken.

Og til sist, og ikke minst: Ha et stort øye for det store nabolandet i øst.

- Kontoret i Kirkenes skal være NRKs kompetansekontor på forholdet Norge-Russland. Alle journalister der skal til en hver tid ha både journalistvisum og akkreditering til Russland til en hver tid, sier Ruud.

Men kontoret skal ikke bidra til spekulasjoner og frykt for den store russiske bjørnen. Distriktsredaktøren, selv tidligere Moskva-korrespondent, avviser alle norske spekulasjoner om Russland som en militær fare i nord:

- Hvorfor i verden skulle det bli krig? Akkurat nå er det en opphausing av mye rart. Men hvis vi stikker fingeren litt i jorda, så er det ikke noen grunnlag for det. Konflikten Russland har et annet sted i Europa er annnen sak. Norge og Russland har aldri vært i en væpnet konflikt. Vi har svært lange tradisjoner for fredelig samhold. Det er ingen grunn til å vente noe annet. Tvert i mot, russerne var jo dem som hjalp oss under andre verdenskrig, sier Ruud.

Samarbeid i nord

Denne hjelpen ble for ikke lenge siden markert med en stor feiring i Kirkenes, med en stor delegasjon fra Russland. Offisielle politiske samtaler var det dog ikke. Det samarbeidet er dødt.

Samtidig som «folk til folk»-samarbeidet i nord fungerer godt, med kulturutveksling, sport og andre relasjoner. Det ble for et par år siden også etablert en visumfrie sone noen mil fra begge sider av grensa mellom Russland og Norge ved Kirkenes.

Og fra dette klimaet, vil Ruud og hans ansette på lokalkontoret søke å gi en annen vinkling og stemme enn den vi gjerne hører og leser fra Marienlyst og Akersgata.

- De er veldig fokusert på sentralmakta, straffereaksjoner og kutt her og der. Her oppe er man interessert i å utvikle, videreutvikle og beholde forholdet man har med Russland. Det er to helt forskjellige utgangspunkt.

- Er det mye feil i dekningen av Russland akkurat nå?

- Jeg vet ikke om jeg vil si det, men den mentale opphausinga av at nå kommer Russland og tar oss, den er påtakelig. Her i nord sitter selvsagt kommuner og håper at Forsvaret kommer sterkere med tilstedeværelse og arbeidsplasser, utfra distriktspolitiske hensyn. Men den opphausinga skal vi i hvert fall ikke bidra til, sier Ruud.

Nye kontorer i Vadsø

NRK Finnmark har forøvrig hatt sin egen konflikt å stri med. Etter at det ble vedtatt for to år siden å reetablere Finnmark som eget kontor og avslutte ekteskapet med Troms, vedtok man også å flytte hovedkontoret i Finnmark fra Vadsø til Alta.

Fra den administrative fylkeshovedstaden med 6000 innbyggere, til Finnmarks største by med nær 20.000.

Men flyttingen skapte overskrifter, fakkeltog og mye kritikk. Fra både lokalsamfunn, hele Øst-Finnmark og ikke minst interne stemmer i NRK. Nå er prosessene gjennomført, og Vadsø-kontoret er gått fra å være atten ansatte til et lokalkontor med seks journalister.

- Håper du denne konflikten er over nå - både i Vadsø og internt i NRK?

- Konflikten er nok over som sådan, og vi er godt i gang med ny organisering. Men noen såre følelser igjen i Vadsø-samfunnet, er det nok. Jeg oppfatter likevel at de ansatte nå ser framover. Vadsøkontoret har nettopp flyttet inn i nye sentrumslokaler, og vi selger det gamle NRK-bygget.  Den beste måten å «svare» på nå, er å lage mye godt innhold. Det skal vi gjøre!

Søkerliste til stilling som journalist i NRK Finnmark, Kirkenes