Ikke det at kino er blant de største reklamebærerne i Norge.
I fjor, ifølge IRM, omsatte kino for 138 millioner NOK.
Men veksttakten er svært god, bedre enn de aller fleste kanaler for kommunikasjon.
I 2015 opplevde kinobransjen en stor opptur. Antall kinobesøkende økte fra 11,1 til 12 millioner fra 2014 til 2015. Reklameomsetningen økte i henhold til Mediebyråforeningen med 30,3 prosent, mens IRM-tallene viste en økning på 5,8 prosent.
Og det i et reklamemarked som hadde en negativ utvikling.
Når man opplever en slik opptur, vet man samtidig at neste år vil bli en utfordring.
Da handler det nemlig om å måle seg mot året som er passert. Og det gjør vi i 2016.
Resultatene har ikke latt vente på seg. Trenden er fremdeles positiv, både når det gjelder publikumstall og reklameomsetning.
Etter årets fire første måneder, hadde norske kinoer solgt 4,19 millioner billetter, ifølge tall fra Film & Kino.
Tilsvarende etter fire måneder i 2015 var på 3,82 millioner. I skrivende stund er kinobesøket kommet opp i 5 487 080, som er 11 prosent foran fjoråret på samme tid.
Tall på film-nivå fra Filmweb viser at «Deadpool» er den mest sette kinofilmen hittil i 2016 med 312 695 besøk per 22. juni. På andreplass i samme periode følger «Jungelboken» med 271 718 solgte billetter. På tredjeplass kommer «Birkebeinerne» med 270 687.
Og norske filmer hevder seg også i år, med «Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa» med en niendeplass blant de mest sette i Norge i år, mens «Birkebeinerne» ligger på bronseplass.
Det er mange forklaringer på at nettopp kino er «hottere» enn på lenge, både som innholdsleverandør av filmer og som reklamebærer.
For det første er filmbransjen inne i en god periode når det gjelder produksjon av nye og gode filmer. En ting er amerikanerne og den internasjonale filmindustrien. En annen ting er at det skjer svært mye spennende på vårt hjemmemarked. Vi er nemlig avhengige av topp innhold for å få nordmenn på kino.
Det beste er når internasjonale filmer konkurrerer på kinotoppen med norske filmproduksjoner. Det har vi sett de siste par årene.
En annen årsak er selve kinoopplevelsen.
Salene er blitt mer moderne. Stolene mer behagelige å sitte i – og den digitale lyden har gjort kino til en ny opplevelse.
Og som reklamebærer er også kino blitt mer attraktiv enn før.
Kino treffer først og fremst en ung og urban målgruppe, som er vanskelig å nå for mange mediekanaler.
Og kino er et medium hvor folk har fokus, en primæraktivitet. Folk fokuserer på storskjermen når man først har kommet inn i kinosalen. Og annonsørene har for lengst oppdaget at kinoreklame selger varer og tjenester.
Samtidig øker kvaliteten på kinoreklamen.
En ting er at stadig flere filmer som først og fremst blir laget for TV også benyttes på kino. Men vi ser også at det blir laget stadig mer god reklame målrettet kun mot kinolerretet.
Og det er grunn til å være kino-optimist også for resten av året. Mange store filmer har premiere i tiden som kommer. Som «Independence Day – Resurgence», «Istid: På kollisjonskurs», «Ghostbusters», «Jason Bourne», «Captain Fantastic», «Star Trek Beyond», «The Legend of Tarzan», «Gråtass gir gass», «Bridget Jones Baby», «Kongens nei», «Børning 2» og mye mer.
Vi gleder oss over at kino fremdeles er på offensiven – for andre år på rad.
Men ingen trær vokser inn i himmelen.
Likevel er det lov til å vise sin begeistring etter halvgått 2016.
