Spillgigant har klaget Lottotrekningene til NRK inn til PFU

Spillgiganten Kindred Group, som står bak spillsider som for eksempel Unibet, Maria Casino, Bingo.com, har klaget NRK og deres visning av Lotto-, Vikinglotto og Extra inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

I sin klage argumenterer Kindred med at de mener Lottotrekningene faller inn under bestemmelsene om innholdsmarkedsføring, at NRK roter til programledernes integritet og de mener dette er en viktig prinsipiell avklaring PFU står overfor. 

– Vi har i mange år undret oss over hvordan NRKs kanaler, i en statsfinansiert monopolbedrift, så massivt har blitt brukt for å spre kommersielle, salgsfremmende budskap og omfattende logoeksponeringer fra Hamar, uten at dette er blitt kritisk gått etter i sømmene av eier og kontrollerende myndigheter, skriver de i sin klage, som er signert samfunnskontakt Robert Sims. 

I klagen viser Kindred til følgende punkter i Vær varsom-plakaten: 

• 2.1: «Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk»
• 2.2: «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet»
• 2.3: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet»
• 2.6: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold».
• 2.7: «Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid».
• 2.8: «Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum». 

NRK avviser i sitt tilsvar brudd på noen punkter i Vær varsom-plakaten. Se ytterligere begrunnelse nederst i saken. 

DN omtalte klagen først.

– Innholdsmarkedsføring

Kindred skriver: «Det er vår påstand at kommersielle premisser ligger til grunn for all presentasjon av innholdet i programmene».

De argumenterer dermed med at man svekker skillet mellom journalistikk og reklame, og at sendingene bør falle inn under definisjonen av innholdsmarkedsføring.

– Programmene har også et sterkt preg av profilering av de tre lotterimerkevarene, og faller følgelig også inn under redaktørforeningens definisjon av branded content. Norsk Tipping bestiller altså en produksjon hvis innhold er av interesse for personer som NRK definerer som potensielle kunder, og som bruker en redaksjonell uttrykksform for å skape interesse. Dermed bør det heller ikke være vanskelig å definere programmets innhold under paraplyen Innholdsmarkedsføring (content marketing), mener Sims i Kindred. 

– Ikke klart for publikum hvem som finansierer

De mener også det er problematisk at Norsk Tipping finansierer sendingene, og står oppført som produsent av sendingene i sluttplakaten etter programmene – sammen med produksjonsselskapet Fabelaktiv. 

– NRK åpner altså for at en kommersiell aktør kan stå bak uavhengig, redaksjonell innholdsproduksjon. Noen tydelig beskjed om at Norsk Tipping betaler hele gildet finnes imidlertid ikke. Ergo fremkommer det ikke klart for publikum at sendingene er finansiert av utenforstående interesser, slik VVP forutsetter, skriver Kindred. 

De viser også til at NRK kun kjøper rettigheter til å vise sendingene av produksjonsselskapet Fabelaktiv, som har vunnet anbudet fra Norsk Tipping. Det siste anbudet hadde en ramme på 120 millioner over fire år, altså 30 millioner i året, ifølge klagen.

– NRK betaler altså i underkant av 1000 kroner minuttet for visning av tre, ukentlige programmer, på til sammen cirka 25 minutter i TV-universets prime-time, som oppdragsgiver Norsk Tipping igjen betaler 30 millioner kroner i året for å utvikle og produsere hos Fabelaktiv. Denne summen gir en faktisk utviklings- og produksjonskostnad på i overkant av 23.000 kroner per sendeminutt for trekningsprogrammene, skriver Kindred.

De viser til at prisen for innkjøpte programmer i kommersielle TV-kanaler ofte ligger på mellom 13.500 og 22.000 kroner per minutt, for en såkalt «kommersiell halvtime», avhengig av sendetidspunkt, ifølge klagen.

De argumenterer også for at programlederne, som ikke er ansatt i NRK, men i Fabelaktiv, har uryddige dobbeltroller, når de også stiller opp i kommersielt innhold for Norsk Tipping - og at dette er problematisk i lys av Vær varsom-plakaten.

NRK avviser brudd på god presseskikk

NRK mener på sin side at de ikke bryter god presseskikk med å sende Lottotrekningene på sine kanaler, og argumenterer med at det er journalistisk interessant for et bredt publikum, og at det er NRK som har redaktøransvar for Lotto-sendingene – på linje med alt annet innhold NRK sender. 

– NRK kan ikke se at vi bryter VVP på noen av disse punktene i de innklagede programmene. Sendingene formidler informasjon om utfallet av trekningene i spill som er av offentlig interesse, NRK har ingen økonomiske eller andre egeninteresser i disse spillene, og Norsk Tippings rolle i produksjonen framgår tydelig gjennom sluttplakaten på hvert enkelt program, skriver de i sitt tilsvar. 

NRK avviser også argumentasjonen rundt betaling – og mener Kindreds sammenligning med en «kommersiell halvtime» og hva NRK betaler for visningsrettighetene til Lotto-trekningene ikke henger på greip. 

– Klager sammenligner prisen for visningsrettigheter til de innklagede programmene med prisen på en «kommersiell halvtime» i kommersielle tv-kanaler. Dette er ikke en relevant sammenligning. For det første rommer denne snittberegningen et utall forskjellige formater og sendetidspunkter, og snittberegning av dette gir omtrent like stor informasjonsverdi som å legge hodet i stekeovnen og beina i dypfryseren og måle snittemperaturen rundt kroppen.

– Må sees på som en del av en kampanje

NRK avviser også at de kan kontrollere eller godkjenne hva programledere som ikke er ansatt i NRK stiller opp på, og at det heller ikke er gitt at dette er en problematisk dobbeltrolle. 

– PFU har flere ganger slått fast at det ikke er et brudd på god presseskikk i seg selv at programledere medvirker i reklame og kommersielt innhold, heller ikke når det gjelder produkter de også omtaler redaksjonelt. Det sentrale er at skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold er tydelig for publikum, og at de kommersielle oppdragene ikke påvirker integriteten i den redaksjonelle rollen man har, skriver NRK.

Til slutt peker NRK på at Kindred hadde inntekter på over åtte milliarder i 2017 – og at de jobber aktivt for å endre spillpolitikken i Norge. NRK mener denne klagen må sees i sammenheng med diskusjonen som nå går om utenlandsk spillereklame på norske TV-skjermer. 

– De driver en omfattende kampanje for å få endret den vedtatte spillpolitikken i Norge, hvor de heller ikke har lov til å drive markedsføring av sine spill. Det er naturlig å se denne PFU-klagen som en del av den samme kampanjen, skriver NRK avslutningsvis.