Gard L. Michalsen

Stortinget skjerper kildevernet og får på plass redaktøransvaret også på nett

- En viktig sak for medieorganisasjonene, sier Aps Arild Grande.

Publisert 25.11.2016 - 07:27 Sist oppdatert 25.11.2016 - 07:27

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Mats Rønning og Kristian Skårdalsmo):

Det er bredt flertall på Stortinget for å skjerpe kildevernet og klargjøre redaktøransvaret for brukergenerert innhold på nett.

Familie- og kulturkomiteen på Stortinget går enstemmig inn for å be regjeringen utrede en ny lov om medieansvar.

– Vi vil ha på plass en lov som klargjør redaktøransvaret også for brukergenerert innhold og skjerper kildevernet, sier saksordfører Kårstein Eidem Løvaas (H) til NTB.

– Dette har vært en viktig sak for medieorganisasjonene i lang tid, og vi har hatt tett kontakt med særlig Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, sier Arbeiderpartiets Arild Grande.

LES OGSÅ: Hvorfor er det så viktig med ny medieansvarslov? NJ-advokaten forklarer

To hensyn

Bakgrunnen for saken er et representantforslag fra Ap, som altså støttes av alle fire partier som er representert i kulturkomiteen, også Frp og KrF.

– Det er to hensyn vi har vært opptatt av. Det ene er å sikre at folk som snakker med journalister om kritikkverdige forhold, skal føle seg trygge og være sikre på at de ikke blir blåst. Det andre er å understreke at redaktøransvaret ikke bare handler om det som er på papir, men også det som skjer på nett, sier Grande.

– Noen ganger er tonen utrolig tøff på nettet, ofte er det snakk om ren sjikane. At vi peker på redaktøransvar også når det gjelder brukergenerert innhold, er viktig, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold.

– I denne saken står et bredt flertall på Stortinget samlet om å styrke kildevernet og varslernes rolle, tilføyer Frps Ib Thomsen.

Mangler

De fire partiene mener det er mangler i dagens lovverk, ikke minst fordi redaktøransvaret når det gjelder elektroniske medier ikke er omtalt. Også når det gjelder kildevernet er det svakheter, mener Stortinget.

Kildevernet er i dag lovfestet i straffeprosessloven og tvisteloven, men kun som en rett for redaktører og journalister til å ikke oppgi sine kilder. Det er ingen plikt til å verne kildene, og loven gir også domstolene muligheter, på visse vilkår, til å pålegge redaktører og journalister å bryte kildevernet.

– Det er heller ikke, som i Sverige, et forbud mot å etterforske hvem som er medienes kilder, sier Grande, som mener dette er et forhold som nå må vurderes i lovarbeidet.

– Vi har dessverre sett mange eksempler på kildejakt både i Norge og internasjonalt. Kilder skal føle seg trygge når de snakker med en journalist. Hvis ikke vil kildene tørke inn og demokratiet svekkes, sier han.