Utvalgsleder Omdal: – Dagens norske sitatpraksis er for slapp

Tirsdag legges kildeutvalgets rapport «Sa hun virkelig det? Medienes forhold til kilder» fram. Rapporten er bestilt av Norsk Presseforbund – og arbeidet med den kritiske gjennomgangen av pressens forhold til kildene har vært ledet av Sven Egil Omdal.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, åpnet framleggelsen på Litteraturhuset i Oslo med å si at bakgrunnen for at denne rapporten ble bestilt er VGs behandling av Sofie, i etterkant av Bar Vulkan-saken.

– Mandatet til utvalget har ikke vært å gjøre en kritisk gjennomgang av den saken, men å gjøre en gjennomgang av pressens forhold til kildene, sa Floberghagen da hun åpnet dagens fremleggelse og fortsatte: 

– Pressens forhold til kildene er selve grunnlaget for tillit og troverdighet i mediene, sa Floberghagen. 

LES OGSÅ: Her er de seks endringene i Vær Varsom-plakaten utvalget foreslår.

– Stol på meg, jeg er journalist

Utvalgsleder Sven Egil Omdal var klar på at dette har vært et omfattende arbeid

– Dette har vi diskutert i et halvt år, vi har ikke alltid vært enige, men vi har blitt det til slutt, så forslagene vi legger fram er enstemmige, sa Omdal da han la fram rapporten. 

Han pekte på at konsekvensene for Trond Giske etter Bar Vulkan-saken var store.

– Det uriktige sitatet fikk umiddelbart politiske konsekvenser, sa han og fortsatte med at han håper at endringene utvalget nå foreslår i Vær Varsom-plakaten vil få konsekvenser i alle landets redaksjoner – og gjøre at folk flest stoler mer på journalister. 

– Det skal gjøre det enklere å si: Stol på meg, jeg er journalist, sa han. 

Han var klar på at han ikke mener at regelverket svekker muligheten til å drive kritisk journalistikk.

– En presis og velutviklet presseetikk svekker ikke muligheten til å avdekke kritikkverdige forhold, sa han videre.

Han pekte også på at vi mangler en felles bransjestandard for hvordan vi omgås og behandler kildene våre i norske medier. 

– Selv i en og samme redaksjon, så vil variasjonene være store, selv om alle holder seg innenfor rammeverket som Vær Varsom-plakaten er, sa han og fortsatte: 

– Til tross for Vær Varsom-plakatens bestemmelser, finnes det ingen bransjestandard på noe så grunnleggende som dialogen med kildene, sa han.

Han pekte på at det blir opp til den enkelte journalist å gjøre vurderingene rundt egen kildehåndtering. 

– Spørsmål om når sitatsjekk avtales, og hvordan det blir utført er stort sett overlatt til hver enkelt journalist. Man kan si at presseetikken har blitt individualisert. 

– De mektigere kildene har blitt mektigere 

Omdal sa at selv om de uerfarne kildene ofte er mest utsatt, så er det også viktig å se på forholdet til de mektige kildene: Politikere, folkevalgte, næringslivsledere eller andre med en fremtredende posisjon i samfunnet. 

– De profesjonelle kildene forsøker å velge sine journalister, heller enn at journalistene kan velge sine kilder, sa han. 

Det fører også med seg noen utfordringer - spesielt når det kommer til spørsmål rundt skriftlige vs. muntlige intervjuer.

– Intervjuet endrer karakter fra et personlig møte, til utveksling av skriftlig informasjon, sa han og fortsatte: 

– Pressen bør samle arbeidet for å redusere bruken av skriftlige intervjuer, sa han og pekte på at man bør avtale at tidsfrister overholdes, at man etterstreber å faktisk få snakke med kildene selv og at kilden ikke får sitatsjekk på skriftlige intervjuer, sa han. 

Anonyme kilder og klargjøring av premisser

Utvalget ser også på utfordringene knyttet til bruk av anonyme kilder – og flere utvalget har snakket med i arbeidet med rapporten har pekt på den omfattende bruken av anonyme kilder i dekningen av #metoo og seksuell trakassering i det norske samfunnet. 

– Det er et synspunkt vi er enige i. Det er også et problem at så mange tar saker fra andre medier, der det er brukt anonyme kilder, sa han og trekke fram en rekke problematiske perspektiver rundt dette, sa han og trakk fram at om man klipper en sak fra et annet medie – med anonyme kilder – kjenner man ikke til bakgrunnen og grunnlaget for det som blir sagt i saken. 

Han sa også at utvalget mener mange journalister og redaksjoner slurver med å klargjøre premissene for intervjuet, og viste til at de har snakket med flere kilder, som kunne fortelle historier om at de ikke forstod at en samtale var et intervju før langt ut i samtalen. 

Videre trakk han fram at mange opplever det som at vinkelen ligger fast – og at den ikke kan endres, selv om journalisten presenteres for fakta som ikke stemmer overens med vinkelen. 

– Mange politikere eller bedriftsledere vil føle at vinkelen er låst, men det kan også bety at vinkelen er riktig, sa Omdal. 

Meningsinnhold og sitater 

– Vi har kommet fram til at dagens norske sitatpraksis er for slapp, sa han. 

Han trakk fram at de hadde funnet eksempler på at man har sitattitler, som ikke er å finne igjen i saken. 

Han pekte også på sitatsjekken som «forhandlingssituasjon». 

– Journalisten og Sofie diskuterer i ettertid, hvordan hun skal siteres, sa han og fortsatte med at hvordan sitater kommer fram, ikke alltid er tydelig for leseren: 

– Det som i artikkelen framstår som et muntlig intervju, er et resultat av et skriftlig samarbeid mellom kilden og journalisten, sa han.

Formuleringen om «meningsinnhold» i siteringsreglene og i Vær Varsom-plakaten, mener Omdal er noe uklar. 

– Uklarheten åpner for at et bekreftende svar til journalisten omformuleres som et sitat, og brukes som et utspill fra kilden, sa han. 

På skjermen bak han trakk han fram tre punkter angående sitater:

• Står det at noen har sagt noe, bør de ha sagt det
• Sitat i titler må gjenfinnes i teksten
• Journalistens spørsmål bør ikke framstilles som kildens svar

Videre snakket han om hvor mye kildene egentlig skal få se i sitatsjekken: Får man kun se egne sitater? Konteksten? Hele saken? Forsidehenvisningen? 

– Her er det ikke bare variasjon mellom mediehusene, men også i den enkelte redaksjon, sa Omdal. 

Utvalget tar til orde for at kravet om å avtale sitatsjekk i forkant av intervjuet bør sløyfes. Han pekte på at en rekke redaksjoner allerede praktiserer at uerfarne kilder kan be om sitatsjekk etter intervjuet, men Omdal mener likevel at det trengs en presisering. 

– Respekten for det etiske regelverket svekkes, hvis avstanden mellom liv og lære er for stor, sa han.

De oppfordret også Norsk Presseforbund til å utarbeide en veileder for kilder - og hva slags regelverk som egentlig gjelder.

Urutinerte kilder? 

NTBs Bjellaanes ville vite hvordan de har tenkt rundt rutinerte vs urutinerte kilder. 

Omdal pekte på at her er det store gråsoner, og viste til at «du kan ikke se den grense under vann», som det heter på fint. 

– Her er det store gråsoner, svarte Omdal og pekte på at det er krevende å ta stilling til hvem som egentlig er rutinert og hvem som er urutinerte kilder - men at det er noe redaksjonene oftere bør diskutere.

NRKs Lars Kristiansen ville vite hvordan utvalget ser på #metoo-dekningen - og hvordan den kunne ha sett ut, dersom utvalgtes forsalg hadde vært gjeldende praksis. Omdal pekte på at det ville ha vært mulig at en del av sakene ikke hadde vært publisert - eller i alle fall måtte ha blitt jobbet med på en annen måte, enn med omfattende bruk av anonyme kilder.

Her er forslaget til endringer: