Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG har fulgt fremleggelsen av kildeutvalgets rapport. Hun gir honnør til utvalget for å ha gjort et grundig og offensivt arbeid.
– Mange av endringene utvalget her foreslår, er i tråd med den retningen vi ønsker for journalistikken og som allerede ligger nedfelt i VGs interne retningslinjer. Når det kommer til de enkelte forslagene til endringer i Vær Varsom-plakaten og behovet for dem, må jeg sette meg inn i detaljene, tygge på både innhold og ordlyd, før jeg sier noe konkret.
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG.Erik Waatland
– Det er også lett å stille seg bak at vi må jobbe målrettet for å sikre at både kildene og brukerne våre skal stole på oss, og at vi best bygger tillit ved å være åpne. Vi skal være tydelige og mer fleksible med de uerfarne kildene, mens vi også skal stille klare krav til de profesjonelle kildene, fortsetter Håndlykken.
Sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys forteller til Medier24 at han synes endringene er til det bedre.
– Dette er positivt. Utvalget har åpenbart gjort en god og grundig jobb. Alle forslagene vil bidra til en tydeliggjøring og forbedring av VVP, slik jeg ser det. Pressen må være i kontinuerlig dialog med samfunnet rundt seg. Den aktuelle debatten etter Sofie-saken har således gitt pressen en gyllen anledning til å forbedre vår praksis i møte kilder, og da særlig uerfarne kilder.
Nordlys-redaktør Helge Nitteberg.Eira Lie Jor
Sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen forteller til Medier24 at han skal lese rapporten grundig fremover.
– Umiddelbart synes jeg dette er interessante innspill. Men dette må jeg bruke litt tid på å tygge gjennom og tenke over. Har ikke rukket å grunne så mye over det, men rapporten fra utvalget blir lektyre de neste dagene.
-Reportere bør aldri kvie seg
Redaktør Harald Klungtveit i Filter Nyheter oppsummerer endringene med sine kommentarer i en e-post til Medier24:
Det mest spektakulære forslaget er å endre den norske sitatpraksisen i 3.7, i retning av ordrett sitering, noe jeg er en stor tilhenger av. Nøyaktig hvilken VVP-formulering som er realistisk vet jeg ikke, men alle skritt i riktig retning her vil heve nivået til norsk presse.H
Jeg støtter utvalgets høye ambisjon om å hindre ryktespredning og partsinnlegg framsatt av anonyme kilder (i 3.1), men tviler sterkt på at det er noe de største redaksjonene vil gå med på. Enkelte journalister ville ha mistet levebrødet sitt over natta.
En formulering om urutinerte kilder er bra, men jeg er skeptisk til at den skal ligge i 3.9, som kanskje bør forbeholdes en annen kategori av personer og sinnstilstander.
En særlig formaning om «sosiale medier», som ikke engang er en klart definert del av internett, gir ingen mening i en etikkplakat.
Reportere bør aldri kvie seg for å sikre opptak av intervjuer eller bli usikre på om det er «lov», så det forslaget (i 3.3) kan ikke komme inn i plakaten.
Det er fint å stramme opp 3.8 for å hindre profesjonelle kilders utstrakte misbruk av sitatsjekk.
– Håper på gode diskusjoner
Harald S. Klungtveit er redaktør i Filter Nyheter.Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder for Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen later i det store og hele til å være godt fornøyd med rapporten. Hun gir ros til utvalget som har utarbeidet den.
Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalist.Berit Roald / NTB
– Det er bra for oss at vi har tatt jobben med å gjennomgå hvordan vårt forhold er til kildene, og hvordan vi skal sitere dem rett. Sven Egil hadde et godt sitat hvor han sier at «Vi må kunne etterstrebe å si «jeg er journalist, stol på meg, jeg gjengir deg rett»». Det er noe som vi må jobbe for, sier hun til Medier24.
Hun understreker at det fortsatt er en vei å gå før eventuelle endringer inntreffer.
– Det som er viktig nå er at vi har disse diskusjonene ute. At vi er åpne for å ha de diskusjonene, og ta de diskusjonene, og ta det som står i rapporten på alvor. Også skal det diskuteres også i presseforbundets styre, så gjøres det eventuelt endringer.
– Fint med faresignal rundt sosiale medier
Direktør for eksternkommunikasjon i Amedia, Stig Finslo, skriver til Medier24 at han er glad for arbeidet som har blitt lagt ned, og at han tror det vil få reelle konsekvenser i redaksjonene.
– Kildeutvalgets forslag er i hovedsak gode med vektige begrunnelser. De presisere kravene til journalistene og hvilken kvalitet som bør prege arbeidet og forholdet til kildene. Måten de flytter noen faglige merkesteiner på, vil kunne bidra til å heve tilliten til journalistikken. Det er fint at det settes opp et faresignal ved bruken av sosiale medier som kildegrunnlag, skriver han og fortsetter:
– Utvalgets leder, Sven Egil Omdal, har en gang sagt at det å jobbe raskt og galt er noe en hvilken som helst idiot kan klare. Journalistikk handler om å jobbe raskt og riktig. Her får vi en god påminnelse om hva en journalist skal gjøre riktig. Det er bra, skriver Finslo.
Han har likevel noe å påpeke, når det gjelder hvilke punkter utvalget har foreslått endringer på:
– Når det er sagt, mener jeg at tillegget de har foreslått i 3.1 hører mer naturlig hjemme som et tillegg og siste punkt i 3.2. Punkt 3.1 handler om identifisering eller ikke-identifisering av kilder, mens 3.2 handler om kildekritikk og aktsomhet rundt opplysninger fra anonyme kilder. Da hører forslaget om at Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt mer naturlig hjemme der, skriver han.
Han tror utvalget har gode intensjoner rundt forslagene til endring på sitatsjekk-reglene, men tror ikke de har så mye for seg:
– Jeg tror intensjonen bak forslaget om å endre punkt 3.8 om sitatsjekk er god, men mener at dagens formulering om at «endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil» er bedre enn den innsnevringen utvalget nå foreslår om en at om at endringer er «begrenset til korrigering av faktiske feil». Det kan ofte være at man kan uttrykke seg uklart og på en måte som er egnet til å misforstå. Da bør det være mulig å kunne endre måten man uttrykker meningen sin på. Jeg deler utvalgets oppfatning av at praksisen med at informasjonsrådgivere og andre skal inn med korrigeringer, må brytes. Det er kilden som uttaler seg om kilden som også må være den eneste som kan foreta korrigeringer, skriver han.
