Leiar Sven Egil Omdal i Kildeutvalget under fjorårets framlegging av rapport. Her leverer han rapporten til generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Ole Alexander Saue

Norsk Presseforbund foreslår disse seks endringene i Vær Varsom-plakaten

Sekretariatets innstilling følger Kildeutvalgets forslag, og skal behandles denne uken.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Publisert 01.12.2020 - 13:18

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det er litt over et år siden Kildeutvalget la frem sin rapport om forslag til endringer i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Etter en høringsrunde blant medieorganisasjoner og mediebedrifter tidligere i år, er det nå klart at sekretariatet i Norsk Presseforbund (NP) går inn for seks endringer i VVP.

Det fremgår i sakspapirene til fredagens styremøte i NP, der forslagene skal behandles.

Se forslagene og endringene i faktaboksen nederst!

Endringene omfatter VVP-punktene 3.1, 3.3, 3.6, 3.7, 3.8 og 3.9, og er de samme som Kildeutvalget gikk inn for å endre i fjor.

Ordlyden i punktene er imidlertid noe annerledes i NP-sekretariatets nye forslag, sammenlignet med Kildeutvalgets.

I sakspapirene skriver NP:

«Kildeutvalget har fremmet flere forslag til endring av Vær Varsom-plakatens kapittel tre. Disse har blitt debattert siden utvalget la frem sin rapport i november 2019. Et stort antall redaksjoner har i etterkant gjennomgått og diskutert egen etikk-praksis på de områdene kildeutvalget peker på, og flere har også revidert sine interne etikkregler i året som har gått. »

Utvalget ble nedsatt av NP i kjølvannet av den mye omtalte Bar Vulkan-saken for å se på medienes kildebruk.

Forslagene har fått mye kritikk, blant annet fra flere toppredaktører som slaktet utvalget og ikke vil ha noen VVP-endringer. Spesielt TV 2 og VG er negative til endringer.

Akademikere har også vært kritiske til rapporten.

Les også: Bernt Olufsen: «Bar Vulkan-utbrudd mot journalistikken»

Dette er endringene NP går inn for:

VVP 3.1:
Dagens punkt: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Kildeutvalgets forslag (tillegg til dagens punkt): Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.

Sekretariatets forslag: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette personkarakteristikker anonymt.

VVP 3.3
Dagens: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Kildeutvalgets forslag: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Dette gjelder også opptak av samtaler. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Sekretariatets forslag: Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. I intervjusituasjoner bør det avklares om det vil bli gitt sitatsjekk, og det må gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Avtaler må holdes.

VVP 3.6
Dagens: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

Kildeutvalget: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen utenforstående rett til å få utlevert upublisert materiale.

Sekretariatets forslag: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet kan ingen kreve å få utlevert upublisert materiale.

VVP 3.7
Dagens: Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

Kildeutvalget: Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets
uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.

Sekretariatets forslag: Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.

VVP 3.8
Dagens: Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

Kildeutvalget: Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering av presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.

Sekretariatets forslag: Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil. Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.

VVP 3.9
Dagens: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre».

Kildeutvalget: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor urutinerte kilder og personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Vær aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre».

Sekretariatets forslag: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Vis særlig hensyn overfor kilder som ikke er medievante. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.