Per Sandberg beskylder oss i TV 2 for å være uetiske. Sannheten er at vi har vært opptatt av å være varsomme

• KARIANNE SOLBRÆKKE, nyhetsredaktør i TV 2. Innlegget ble først publisert hos TV 2 og gjengitt etter avtale.

Media bør være ydmyk i møte med kritikk.

Vår jobb er å skaffe fakta, slik at seerne og leserne våre selv kan vurdere og gjøre kloke valg. Det er også viktig at vi er tydelige på hva som er fakta og meninger.

Derfor skal vi i TV 2 ta på alvor at Per Sandberg mener vi sprer løgnaktige nyheter.

Det er en stor menneskelig påkjenning å stå i en mediestorm. Jeg har ingen problemer med å forstå er det er tøft både for Per Sandberg, og ikke minst for Bahareh Letnes.

Hun har knapt hatt noen erfaring i det offentlige rommet.

Jeg forstår også at Sandberg ønsker å stå opp for sin kjæreste. Den totale mediedekningen, og med synsing, latterliggjøring og hets i sosiale medier på toppen – gjør at trykket helt sikkert oppleves som enormt.

Jeg opplever at kjernen i Sandbergs kritikk, er antydninger om at Letnes kan være spion.

La det være klart; TV 2 har aldri hevdet dette, og det har heller aldri vært vårt fokus i dekningen av saken.

Vår journalistikk har handlet om statsrådens brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og spørsmålet om han har vært utsatt for fremmed etterretning eller ikke.

Det siste er det ikke sikkert vi noen gang får svar på. Vi vet derimot at PST forsøker å finne det ut, og derfor er det relevant å informere om det. Vi har også sluppet til kritiske røster rundt dette temaet.

På samme måte som vi har publisert et langt intervju med Sandbergs datter for å få frem familiens syn. Per Sandberg var innforstått med intervjuet. Hun fortalte at faren ikke informerte Erna Solberg om Iran-turen, fordi han fryktet informasjonen skulle lekke til ekskona, som er statssekretær og en del av regjeringsapparatet.

Det private ble løftet inn i offentligheten, av Sandberg selv. Normalt er det noe vi i pressen har en svært høy terskel for å gjøre.

Han beskylder oss også for å være uetiske.

Sannheten er at vi har vært opptatt av å være varsomme, og at det er mye informasjon vi har valgt ikke å publisere – nettopp av hensynet til privatlivets fred. Men når private forhold mellom to personer i samme regjering fører til brudd på sikkerhetsregler, er det noe folk har krav på å vite.

Det å beskylde noen for løgn er en sterk anklage. Hvis du lyver forteller du noe som du vet ikke er sant. Vet Per Sandberg at TV 2 lyver? Eller vet han at beskyldningene hans ikke er riktige?

I så fall: Hvem lyver da, Per?

Jeg kan garantere at TV 2 ikke lyver, men jeg er helt åpen for at vi kan ha gjort feil. Ved et tilfelle blandet vi sammen feiring av Irans nasjonaldag og nyttårsdag. En beklagelig feil, som vi har rettet opp i.

Det er viktig at Sandberg konkretiserer det han hevder er løgner, for det kan neppe være dette eksemplet han viser til?

Mandag sto han sammen med statsminister Erna Solberg og varslet en pressekonferanse der vi skulle få svar på absolutt alle spørsmål. Det skjedde ikke.

I stedet ble han intervjuet av et PR-byrå, og mediene fikk svært begrenset tid til å stille de spørsmålene vi hadde, før det brått ble slutt på hele seansen.

Donald Trump beskylder jevnlig mediene for å lyve. Når han roper «fake news», sier han egentlig at media bevisst konstruerer løgnhistorier.

I Norge har vi heldigvis i all hovedsak politikere som har et bevisst forhold til hvor skadelig det kan være for ytringsfriheten, og de frie mediene, å komme med beskyldninger om løgn, uten å begrunne hvorfor.

Jeg mener de som deltar i det offentlige ordskiftet, har en særlig plikt til å være nøye på hvilke begreper man velger å bruke, og misbruke. Statsminister Erna Solberg brukte ordet «blodtørstig» om norske journalister i denne saken.

Det er en alvorlig beskyldning.

Statsministeren har et særlig ansvar for at et slikt inntrykk ikke fester seg, det kan være med på å svekke folks tillit til medienes rolle og oppdrag.