I fjor var Sven Egil Omdal leder av Norsk Presseforbunds kildeutvalg, som passende nok ofte ble referert til som «Omdal-utvalget». Torsdag uttalte han seg om bruken av anonyme kilder i norsk journalistikk.

Ole Alexander Saue

Sven Egil Omdal om anonyme kilder: – Ett av de viktigste verktøyene vi har

Delte meninger om bruk av anonyme kilder og sitatpraksis da Norsk PEN inviterte til paneldebatt.

Even Hye T. Barka

Publisert 24.09.2020 - 20:10

Denne artikkelen er over to år gammel.

Debatten hadde fjorårets såkalte Omdal-utvalgs uttalelse, og den mye omtalte Bar Vulkan-saken som bakteppe.

I panelet satt pressenestor Sven Egil Omdal, Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV2 og Per Arne Kalbakk, etikkredaktør og styremedlem i Norsk Presseforbund.

Underveis i debatten slo Omdal fast at bruken av anonyme kilder er et viktig journalistisk verktøy.

– Anonyme kilder er ett av de viktigste verktøyene vi som journalister har. Det vi prøver å begrense er at anonyme kilder får fremme påstander eller negative personkarakteristikker som ikke lar seg dokumentere, sa Omdal.

Den rutinerte pressemannen slo samtidig fast at muligheten til å forsvare seg mot udokumenterbare, anonyme påstander for den som blir angrepet, er svært svak.

– Man har overhode ikke noen annet forsvar enn sin egen troverdighet. Det er et svakt forsvar, som i den moderne medievirkeligheten ikke hjelper noen ting, dersom man er et menneske noen ønsker å ta, sa han.

Solbrække :– Helt uenig

TV 2s Karianne Solbrække understreket at TV 2s holdning som hovedregel er at kilder skal være åpne.

Likevel mener hun at det noen ganger finnes gode grunner til å benytte seg av anonyme kilder.

– Jeg er helt uenig i at man ikke, spesielt i den skarpe politiske journalistikken, ikke skal kunne karakterisere anonymt.

– Det vil være møter i lukkede rom, som for eksempel i Stortinget, der ting som er viktige for å forstå hvordan maktpersoner kommuniserer med hverandre, og hvordan makt fungerer kommer frem, sier hun.

Omdal viste på sin side til at mange redaksjoner, deriblant VG, allerede har avskaffet eller lagt ned strenge restriksjoner på bruken av anonyme kilder, i sine interne husregler.

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk pekte på Vær Varsom-plakatens formuleringer om at man skal legge vekt på bredde i kildene man bruker.

– Dette gjelder ikke minst i bruken av anonyme kilder. I NRK skal anonyme kilder først og fremst viderebringe fakta, og ikke karakterisere andre, sa han.

Samtidig viste han til at slike ting også kan formidles fra påstander også kan videreformidles fra politiske kommentatorer.

Åpner for strengere sitatpraksis

Underveis i debatten spurte leder av Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, panelet om hvorvidt bruken av lyd og video i journalistikken kunne føre til en strammere sitatpraksis.

– Det er det gode muligheter for. Det er kanskje også noe av grunnen til at TV 2 og NRK har vært minst skeptiske til å stramme inn sitatpraksisen, slik at sitater blir transkribert slik kildene sa dem, sa NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk.

Kalbakk la også til:

– Så må man kanskje da parafrasere og gjengi meningsinnholdet på deler av de lengre sitatene. Jeg tror ikke det er noen tvil om hvordan ordene falt, dersom noen sier noe i Dagsnytt 18.

Også nyhetsredaktør Solbrække sa seg enig i Kalbakks konklusjon.

– Internt har vi snakket om at dette ikke har vært noe problem for oss, i og med at vi har en kultur der trykket primært har dreid seg om TV, lyd og video, og der det er slik vi forholder oss til stoffet som kommer inn, sa Solbrække.

Samtidig la Solbrække til at problemstillingen stadig har blitt mer aktuell for dem ettersom produksjonen av digitale, skriftlige saker har økt i TV 2.