Frykter en nedkjølende effekt på norsk ytringsfrihet etter terrordrapet i Paris

I forrige uke ble den franske læreren Samuel Paty drept etter å ha vist frem tegninger av den islamske profeten Mohammed i et klasserom.

Paty ble halshugget, og hendelsen beskrives som et terrorangrep motivert av ytterliggående islamisme.

I kjølvannet av drapet skrev styreleder i Norsk PEN og administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, på Facebook at ytringsfriheten kan bli utsatt for «en nedkjølende effekt».

Selv om ytringsfriheten i Norge er sikret gjennom loven, kan den bli begrenset av at mange kvier seg til å ytre seg offentlig i frykt for straff eller represalier. Dette kalles ofte «en nedkjølende effekt».

Løken Stavrum er redd for at henrettelsen av den franske læreren har skapt en slik effekt i Norge.

– Mitt inntrykk er at halshuggingen i Paris har rystet mange. Det vil heller ikke komme som en overraskelse, men vi må forsøke å unngå en nedkjølende effekt for å sikre at ytringsfriheten har god armslag, sier hun til Medier24.

– Jeg tror det er flere som er redde enn som sier

Løken Stavrum sier hun er prinsipielt for debatter i offentligheten og mener dette er en stor og viktig diskusjon.

For å kunne unngå en nedkjølende effekt så mener hun det er viktig  at det skal være lov å si at man er redd og usikker.

– Jeg mener at vi kommer videre hvis man er ærlig på at man faktisk er redd og innrømmer det. Vi har en bred og levende diskusjon rundt karikaturene, men det som skjer nå påvirker mange, sier hun.

– Er ditt inntrykk at folk er redd?

– Jeg tror det er flere som er redde enn de som sier det. Jeg synes det vil være rart om ikke flere er det. Det var en helt forferdelig hendelse, svarer Løken Stavrum.

Pressefolk er også vanlige folk

Ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, trykket i 2006 Mohammed-karikaturene i det lille kristne avisa Magazinet, og ble selv truet på livet i ettertid.

Han er enig med Løken Stavrum om at den brutale henrettelsen på den franske læreren har gjort folk enda mer redde nå.

– Nå rammer det ikke bare pressefolk og folk som har vært aktiv i publisering av tegningene, men også helt vanlige mennesker i sin yrkes utøvelse. Den er en sannhetens øyeblikk for mange at slik terror kan ramme hvem som helst, sier han til Medier24.

Samtidig er Selbekk opptatt av å bekjempe frykten.

– Det er greit å være redd, men hvis frykten skal styre det vi gjør, så har vi tapt og ekstremistene vunnet. Denne type terror ønsker å forhindre en viss type adferd. Hvis folk avstår fra en redaksjonell avgjørelse, så har dem vunnet, sier han.

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, erkjenner også at det er en fare for en nedkjølende effekt på ytringsfriheten i Norge.

– Det er nettopp det disse folkene ønsker, og derfor er det ekstra viktig å sørge for at vi ikke godtar å bli nedkjølt, sier hun til Medier24.

Hun påpeker at TV 2s praksis er at man kan publisere tegningene i riktig kontekst, men ikke for å provosere.

Solbrække er klar på at pressefolk også er vanlige mennesker.

– Journalister, programleder og redaktører er vanlige mennesker med et liv og en familie. Det er naturlig at man er bekymret. Men samtidig har vi valgt det yrket vi har valgt, og vi må være bevisst på at vi ikke lar oss skremme.