– Ingen har telt oss. Vi veit ikke hvor mange vi er. Det er gjort noen anslag, om man snakker om 60.000 til 100.000 samer. Om lag halvparten av disse er kanskje i Norge.
Det sier Mona Solbakk, direktør i NRK Sápmi. I NRK-plakaten står det nedfelt at NRK skal være formidlere av samisk språk og kultur.
– Opp mot to tredjedeler av samene kan ikke noen av de samiske språkene. Blant nordsamer er det kanskje halvparten, sier hun.
– Tre samiske språk
– Vi formidler på tre samiske språk, i tillegg til norsk. Vi vet at mye av vårt publikum ikke kan de samiske språkene. Der ligger utfordringa vår. En kan hate det og bruke mye energi på det. Men det hjelper oss ikke. Vi må elske utfordringene, omfavne dem, og finne ut hvordan vi kan gjøre dette i det daglige. Det farligste er å si at vi har en fasit, sier Solbakk.
I forrige uke, før Stjernekamp-finalen, var det for første gang en sak skrevet på lulesamisk på NRK.nos hovedforside.
Det var saken om Stjernekamp-finalelåtene. Den er presentert først på lulesamisk, og så på norsk.
– Det er kanskje 600 som kan lulesamisk. Og enda færre som leser det. Men 70.000 leste saken. Det er over hundre ganger så mange som kan språket. Markeringa var råkul! sier Solbakk.
I tillegg til lulesamisk, bruker NRK Sápmi også norsk, sørsamisk og nordsamisk. Sørsamisk har enda færre brukere enn lulesamisk.
Nordsamisk derimot om lag 25.000 som behersker språket – som er såpass forskjellig fra lulesamisk og sørsamisk at de ikke nødvendigvis forstår hverandre.
Likevel er ikke nødvendigvis den skriftlige kompetansen enormt god på nordsamisk heller. Mange behersker kun språket muntlig.
– Vi får ofte tilbakemelding på at vi bruker for vanskelig språk. Både på samisk og norsk må vi bli flinkere på å bruke enkelt språk, sier hun, og legger til at det også gjelder NRK for øvrig.
Bygger opp bevissthet
Ved å gjøre grep, som for eksempel å fronte det lulesamiske språket på den trafikkmaskinen NRK.nos forside er, håper NRK Sápmi å bygge opp bevisstheten rundt språket.
– Vi tester ut nye konsepter og nye måter å få dette til på. Vi veit at i den nye medievirkeligheten, er det ikke antall minutter et språk blir kringkastet som teller, men antall minutter som språket blir konsumert som teller, sier Solbakk.
En annen måte å fylle samfunnsoppdraget på, er ved å samarbeide med NRKs øvrige avdelinger. Som å få inn joik i Stjernekamp.
– Vi har et todelt oppdrag. Det ene er å gi den samiske befolkninga et tilbud. Det andre er at vi er nødt til å bidra med kunnskap om det samiske befolkninga til majoritetsbefolkninga. Vi kan ikke utvikle oss uten at de kjenner til oss, sier hun.
Dét oppdraget faller ikke bare på NRK Sápmis skuldre, mener Solbakkk.
– Det er utrolig fint å oppleve at andre ønsker det samme. Og at Stjernekamp tar inn joik, eller at Muitte Mu sendes på NRK 1.
Muitte Mu er et program hvor et knippe artister skal lære seg å joike. I høst starter sesong to av programmet på lørdager.
