I går skrev Medier24 at presseorganisasjonene reagerer kraftig på forslaget til regjeringen om å endre offentlighetsloven, og gjennom den endringen unnta elektroniske kalenderoppføringer fra innsynsretten. Høringsfristen gikk ut mandag.
Statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V) skriver i en epost til Medier24 at dette forslaget kommer på bordet nå fordi problemstillingen har blitt stadig mer relevant de siste årene.
- Innsyn i kalenderinnføringer har først kommet opp som en problemstilling de seneste årene. Det har derfor ikke vært aktuelt å ta opp dette tidligere. For øvrig har Statsministerens kontor overfor Sivilombudsmannen sagt at det skal komme en rettslig avklaring av dette spørsmålet, sier statssekretær i justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V) i en epost til Medier24.
- Medfører ikke noe forbud mot å gi innsyn
Rotevatn skriver at han ikke mener det er å gå bort fra et av prinsippene i loven, om at dokumenter skal være offentlige, og at man må ha en lovhjemmel for å unnta dem fra innsynsretten og offentligheten.
- Det er ikke noe spesielt for dette forslaget at det kan gjøres unntak fra innsyn for en bestemt dokumentgruppe. En rekke unntaksregler i offentleglova og andre lover fastsetter dette. Forslaget innebærer ikke at man går bort fra utgangspunktet om at saksdokumenter er offentlige, og det medfører heller ikke noe forbud mot å gi innsyn i kalenderinnføringer, sier han.
På kritikken som knyttes opp mot at Sivilombudsmannen ikke lenger skal ha innsynsrett i regjeringsnotater, og at det vil kunne svekke Sivilombudsmannens rolle som kontrollorgan, svarer Rotevatn at det er Sivilombudsmannen selv som har etterlyst en avklaring knyttet til dette.
- Dette er et forslag om å få avklart og lovfestet en fast praksis på området. Sivilombudsmannen har selv etterlyst en rettslig avklaring av dette, sier han.
- En nokså begrenset høring
En del av kritikken fra presseorganisasjonene var knyttet til formuleringen i pressemeldingen fra da forslaget først ble sendt ut på høring, hvor endringene som foreslås beskrives som at de «i liten grad vil endre gjeldende rett».
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener forslagene fra regjeringen innebærer en vesentlig endring og innskrenkning i offentlighetsloven, og at formuleringen er en form for bagatellisering av de foreslåtte endringene.
Det er ikke Rotevatn enig i.
- De aller fleste kalenderinnføringer vil enten ikke være omfattet av innsynsretten fordi de er av privat karakter e.l., eller de er opprettet av personen som disponerer kalenderen, eller noen andre i organet, for organets egen interne bruk. De førstnevnte tilfellene faller utenfor offentleglova fordi de ikke er saksdokumenter, mens de andre kan unntas fra innsyn etter § 14 første ledd. Det er også opplagt at en rekke kalenderinnføringer vil kunne unntas fra innsyn etter sitt innhold. Vi viser her til det som er sagt i høringsnotatet, sier han.
På kritikken fra presseorganisasjonene om hvorfor forslaget har fått så kort høringsfrist, svarer statssekretæren at det er knyttet til omfanget av forslaget.
- Det dreier seg om en nokså begrenset høring med få forslag til regelendringer. Det er viktig å få på plass en rettslig avklaring på dette punktet, slik Sivilombudsmannen har etterlyst, sier han.
Ikke en del av høringen
Ved årsskiftet 2015/2016 leverte Oxford research AS en utredning av offentlighetsloven til departementet, hvor de blant annet så på hvorvidt den nye loven har bidratt til mer åpenhet og innsyn.
Utredningen ble sendt på høring med frist 25. mai 2016. Nå, over et og et halvt år senere, er rapporten og utredningen som ble gjort fortsatt til behandling hos departementet.
På spørsmål om hvorfor de foreslår endringer i loven uten å ta hensyn til de innspillene og den prosessen som ble gjort i forbindelse med utredningen, svarer Rotevatn at dette ikke var en veldig relevant problemstilling på det tidspunktet.
- De spørsmålene som berøres av forslaget som nå er på høring, var ikke, eller kun i minimal grad, omtalt i forbindelse med evalueringen av offentleglova eller høringen av evalueringsrapporten, sier Rotevatn og legger til: - Spørsmålet om innsyn i elektroniske kalendre har i hovedsak oppstått i etterkant av høringen, og saken om utsatt innsyn i dokumenter som inngår i saker som behandles av EOS-utvalget, kom også etter at høringen var gjennomført. Spørsmålet om innsyn i regjeringsdokumenter og rettslig grunnlag for dette har vært oppe i flere år, men dette var ikke noe tema under evalueringen, og dette er da også i stor grad knyttet til Sivilombudsmannens innsynsrett i regjeringsdokumenter.
