Her er regjeringens forslag til nye kildevern-regler

Høringsfristen på den nye medieansvarsloven ble utsatt til 1. oktober, med bakgrunn i at man ventet på Justisdepartementets forslag til nye regler for kildevern.

Forrige uke ble forslaget sendt ut på høring, og i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet sier minister Tor Mikke Wara (Frp) at forslaget de nå legger fram skal bidra til å styrke kildevernets plass i loven. 

– Å beskytte en kildes identitet kan være nødvendig for at pressen skal kunne få frem opplysninger i offentligheten og sette søkelys på kritikkverdige forhold. Forslaget går ut på at det sterke kildevernet som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon skal sikres bedre i loven, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) i pressemeldingen. 

Endringene som er sendt på høring er knyttet til straffeprosessloven og tvisteloven, som er de lovene som i dag regulerer pressen rett til å nekte å svare på spørsmål om hvem en anonym kilde eller forfatter er. 

Forbud mot å navngi kilder? 

Pressemeldingen oppsummerer forslaget til nytt regelverk som skal sikre kildevernet på følgende måte: 

• At det gjøres tydeligere i loven at et sterkt kildevern er en viktig samfunnsinteresse og at det dermed skal svært mye til for å gjøre inngrep i kildevernet
• Klarere og mer fleksibel regulering av hvilke aktører som kan påberope seg kildevernet
• Presisering av at kildevernet omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder

Det er også noen viktige prinsipper og avklaringer som drøftes i forslaget. I pressemeldingen skriver departementet: 

«I høringsnotatet drøftes en del andre spørsmål som har betydning for kildevernet, for eksempel om pressens rett til ikke å navngi kilder skal gjøres om til et forbud, og om det er behov for endringer i reglene som gjelder etterforskning av pressens kilder». 

Høringsfristen er satt til 1. februar 2019. Hele høringsnotatet finnes her. 

Sikre kildevernet enda bedre

Tor Mikkel Wara understreker i pressemeldingen at de har lyttet til innspillene som kom i forbindelse med utarbeiding av ny straffeprosesslov. 

– Vi har lyttet til innspillene som har kommet i høringen til ny straffeprosesslov, og foreslår derfor endringer i de mest sentrale kildevernreglene for å sikre kildevernet enda bedre, sier Wara.

Da regjeringen først la fram sitt forslag til ny straffeprosesslov, gikk blant annet Anine Kierulf ut og advarte mot at uklarhetene i den nye loven kunne føre til at kilder ikke tør å ta kontakt med mediene. 

– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, sa Kierulf til Klassekampen etter at forslaget ble lagt fram. 

– Bra

Medierettsadvokat i Norsk Journalistlag (NJ), Ina Lindahl Nyrud, skriver at de ser positivt på forslaget fra regjeringen. 

– Kildevernet er under press, og vi trenger definitivt et sterkere og tydeligere vern om anonyme kilder. Det har vi for så vidt fått både Kultur- og Justisdepartementet med oss på. Det er veldig bra, skriver hun i en epost til Medier24 og legger til: 

– Etter påtrykk fra blant annet NJ har Stortinget bedt om en utredning av den svenske kildevernmodellen. Den innebærer at journalister har taushetsplikt om anonyme kilders identitet, og offentlige myndigheter og visse private aktører kan ikke etterforske hvem som er den anonyme kilden til mediene, skriver hun.

Hun skriver videre at Sverige er det landet i Europa som har sterkest kildevern, og NJ har derfor lenge jobbet for at man skal innføre den svenske kildevern-modellen også i Norge.

I pressemeldingen understreker imidlertid departementet at de ikke foreslår endringer i regelverket med utgangspunkt i den svenske modellen. 

– Skuffet

Lindahl Nyrud skriver at Norsk Journalistlag er skuffet over at Justisdepartementet ikke ønsker deler av det svenske lovverket. 

– Kulturdepartementet mener, i tilknytning til høringen om ny medieansvarslov, at det er gode grunner for å lovfeste en generell taushetsplikt om kildens identitet. NJ er da skuffet over at Justisdepartementet ikke ser denne taushetsplikten i sammenheng med et generelt etterforskningsforbud, men setter foreløpig foten ned for denne siden av svenske kildevernmodellen, skriver hun. 

Videre skriver hun at begrunnelsen departementet viser til er at det allerede finnes begrensninger for politiets adgang til å etterforske en kildes identitet, men at det også finnes behov for å se på unntak for etterforskning fra andre aktører enn Politiet.  

 – I NJs høringsuttalelse til medieansvarsloven, som vi sender på mandag, foreslår vi imidlertid at det utredes mer skjønnsmessige unntak for etterforskning av en kildes identitet i regi av andre offentlige myndigheter og private aktører, skriver hun og legger til:

– Vi mener internasjonal rett krever at politiets etterforskning i kildevernsammenhenger likestilles med andre offentlige myndigheters og privates etterforskning, sier hun. 

Medier24 var fredag ettermiddag i kontakt med både Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, som ikke har hatt anledning til å sette seg grundig inn i saken enda, og derfor ikke ønsker å kommentere på nåværende tidspunkt.