WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange skal ikke utleveres til USA

En britisk dommer har besluttet at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ikke skal utleveres til USA. USA anker kjennelsen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Det samlede inntrykket er av en deprimert og noen ganger fortvilt mann som frykter for sin framtid, sa dommer Vanessa Baraitser da hun mandag oppsummerte dokumentasjonen på at Assange skader seg selv og har selvmordstanker, ifølge BBC.

Avgjørelsen ble møtt med jubel utenfor rettssalen i London, der Assanges støttespillere hadde møtt fram med plakater og slagordet «Sett Assange fri!».

Inne i rettssalen tørket Assange pannen, mens forloveden Stella Moris brast i gråt og ble omfavnet av WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson.

Dommeren Baraitser konkluderte med at en utlevering vil være et for hardt tiltak mot 49-åringen.

Hun fastslår også at Assange både er intelligent nok og bestemt nok til å omgå eventuelle tiltak som skal hindre selvmord.

 

USA anker

Den amerikanske regjeringen varslet kort tid etter kunngjøringen at den vil anke kjennelsen. Dermed kan det fortsatt være lenge til saken blir avgjort.

Assanges forsvarere vil på sin side be om at han løslates fra høysikkerhetsfengelset ved London, der han har sittet innesperret i over halvannet år.

Mange hadde på forhånd ventet at dommeren ville gå for utlevering, blant dem var også australierens støttespillere.

 

Alvorlig tiltale

USA har begjært Assange utlevert for å stille ham for retten for spionasje og datainnbrudd etter lekkasjen av tusenvis av hemmelighetsstemplede amerikanske dokumenter for ti år siden.

Tiltalebeslutningen består av 18 punkter og kan i verste fall gi Assange en dom på opptil 175 år. Amerikansk påtalemyndighet har imidlertid insistert på at han ikke risikerer mer enn mellom fire og seks års fengsel.

Dokumentene ble lekket av den tidligere forsvarsanalytikeren Chelsea Manning, og materialet ble brukt til oppslag i store medier verden over i 2010 og 2011.

Presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner regner Assanges arbeid som gravejournalistikk, og han har også sterk støtte i FN, som mener at han de siste årene er blitt utsatt for torturlignende forhold mens han har sittet varetektsfengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London.

Den britiske dommeren konkluderer imidlertid med at Assanges handlinger, hvis de blir bevist, ikke beskyttes av retten til ytringsfrihet.

 

– Politisk motivert

USA har argumentert for at Assange satte andres liv i fare ved å publisere lekket hemmelighetstemplet informasjon om blant annet USAs kriger i Irak og Afghanistan.

Det avviser hans forsvarere, og Assange mener at saken er politisk motivert.

Fakta om Julian Assange:

* I 2010 publiserte WikiLeaks store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, delvis i samarbeid med aviser som britiske The Guardian og amerikanske New York Times.

* I november 2010 ble WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange (49) ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.

* Han ble pågrepet i Storbritannia i desember samme år, men løslatt mot kausjon.

* I juni 2012 stadfestet britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

* 11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd.

* 1. mai 2019 ble Assange dømt i en britisk domstol til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012.

* 23. mai 2019 offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale på 18 punkter der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven.

* 19. november 2019 opplyser svensk påtalemyndighet at den henlegger voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene.

* Mandag 4. januar 2021 kom dommer Vanessa Baraitser med sin avgjørelse i saken om hvorvidt Assange kan utleveres til USA fra Storbritannia eller ikke.

Han har også tilbrakt flere år i Ecuadors ambassade i London for å unngå utlevering til Sverige, ettersom han fryktet at han ville bli utlevert videre til USA.

I Sverige var han mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep, men saken er nå henlagt. Assange insisterer på at det var snakk om frivillig sex.

Powered by Labrador CMS