– For å holde på unge talenter så må man jo begynne med å gi dem fast jobb

VGTVs Natalie Remøe Hansen tror det er en «miks av innsats på jobben, samarbeidsvilje og tilfeldigheter», som har gitt henne muligheten til å jobbe med noen av VGs største graveprosjekter .

Eira Lie Jor

Publisert 25.12.2019 - 16:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medier24 har stilt en blanding av personaliserte og generelle spørsmål til en rekke medieprofiler om året som har gått, og deres forhold til jula.

Denne gangen er det VGTVs Natalie Remøe Hansen, som svarer.

– Du har vært med på en rekke av VGs store gravesaker de siste årene: Blant dem dark web-avsløringen og Tindersvindler-saken. Hva er det du har gjort riktig?

– Som mye annet i livet tror jeg det er en miks av innsats på jobben, samarbeidsvilje og tilfeldigheter. Det var ganske tilfeldig at jeg fikk oppgaven med å lage dokumentaren Nedlasterne sammen med Håkon Høydal og Einar Otto Stangvik. Vi samarbeidet godt, jeg jobbet godt og det prosjektet førte til at jeg fikk jobbe med andre store VG-saker.

– Hvordan havna du i VG?

– TV-læreren min i Volda, Inger Larsen, oppfordret meg til å søke praksis i VGTV fordi det var en liten avdeling der man fikk gjøre «alt». Det var i 2012, og jeg tror vi var under 20 ansatte på den tiden. Jeg elsket å jobbe der. Nå har det snart gått åtte år, vi er cirka 70 ansatte, og jeg elsker det fortsatt.

– Denne høsten har flere unge medieprofiler valgt bort journalistikken. Hva tror du skal til for at flere unge talenter velger å satse på journalistikken?

– Jeg er usikker på hvem du sikter til her, men for å holde på unge talenter så må man jo begynne med å gi dem fast jobb.

– Hva gjør du i jula?

– Jeg gjør det jeg gjorde som barn. Henger med familien og venner, spiser godteri og ser filmer jeg har sett før.

– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?

– Jeg slapper av hver dag, jeg, men det varierer hvor mye. Det gjør jeg særlig bra i sofahjørnet med kjæresten, med mobilen eller en serie på NRK - eller en kombinasjon av de tre.

– Hva husker du best fra medieåret 2019?

– Mye har handlet om Bar Vulkan-saken i år, særlig for oss journalister. Ellers husker jeg best Lørenskog-saken og saker jeg selv har jobbet mye med, som Tindersvindleren og fremveksten av Nei til mer bompenger.

– Hva tror du vil påvirke medieåret 2020?

– Jeg tror mange av de kjente utfordringene vil påvirke neste år: Jakten på unge brukere. Mangelen på penger. Nettsteder som gir folket fake news og anonyme avsendere.

– Som en konsekvens av det over tror jeg vi vil se mer åpenhet hos nyhetsorganisasjonene og mer samarbeid mellom mediehusene. Og jeg gleder meg til nye avsløringer og flere innovative, kule og pedagogiske måter å presentere saker på.