Medier24 har stilt de samme spørsmålene til flere mennesker i mediebransjen før jul. Dette er det journalist Maria Mikkelsen i VG svarte.
– Hva gjør du i jula?
– Jeg skal være nordpå og drar først til Tromsø. I romjulen håper jeg å få gått litt på ski på Kvaløya. Deretter drar jeg hjemover, først og fremst for å få klemme litt på mine to nydelige nieser.
– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?
– Jeg synes det kan være vanskelig å finne roen til å lese bøker ellers på året, derfor storkoser jeg meg hvis jeg finner en god bok som er vanskelig å legge fra seg. Årets bok håper jeg å finne på flyplassen.
– Hva spiser dere til jul?
– Jeg har faktisk vokst opp med å spise kalkun på juleaften. Men de siste årene har vi bevegd oss i en mer tradisjonell retning, med pinnekjøtt og ribbe.
– Hvordan oppsummerer du medieåret 2018?
– Det var vanskelig. Men vi kan vel slå fast at det har vært et heftig år i norsk politikk. Mye Trump, naturlig nok. Norske medier prøver nye konsepter på podkast og nyhetsformidling på Snapchat tok av.
– Hvilke(n) mediesak(er) husker du?
– Tanja-saken i VG. Utviklingen i «Fallet Kevin». Rohingya-krisen. Dramaet i KrF og Aftenpostens saker om juks med reiseregninger.
– Hva ble årets flause?
– En god kandidat for meg personlig var da vi skulle holde foredrag på SKUP søndag formiddag, noe som i utgangspunktet er veldig stas. Men uten at jeg kan forklare hvorfor, hadde vi fått for oss at det skulle være en Q&A. Fire minutter før tida skjønte vi at det ikke var tilfelle. Vi måtte stunte et 30 minutter langt foredrag for noen av Norges fremste journalister - uten en eneste slide å støtte oss på. Jeg var noe medtatt og tror jeg brukte fem minutter på å fortelle at jeg hadde skrevet et notat.
– Et av høydepunktene, eventuelt bunnpunktene, var da vi sa at vi hadde bedt om innsyn i offentlige opplysninger. Uten å utdype. En revolusjonerende metode! Etter oss presenterte Adresseavisen sitt imponerende arbeid med Kystad-saken. Da var jeg ikke særlig høy i hatten.
– Hvem lagde den beste journalistikken?
– Med fare for å være navlebeskuende, synes jeg at kollegaer i VG har gjort mye bra i år. Ellers ble jeg spesielt imponert av New York Times’ podkast «Caliphate». Historien om den unge jesidikvinnen som fikk mulighet til å konfrontere sin overgriper, gjorde inntrykk. Det samme gjorde intervjuene med den hjemvendte IS-krigeren.
– Hvilken bransjeperson inspirerte deg i 2018?
– Jeg var på et foredrag med Nora Ibrahim, som snakket om hvordan NRK jobbet med serien «17» og hvordan de tenkte for å nå unge, nye målgrupper. Jeg synes det er utrolig viktig at vi klarer å speile mer av mangfoldet i Norge, og synes det er kult å se at unge, dyktige folk lykkes med det. Fikk også med meg at hun ble nominert til årets ledertalent. Virker som ei rå dame.
– Hva bør bransjen gjøre annerledes i 2019?
– Ai, det var et stort spørsmål. Jeg tror det er viktig at vi journalister fortsetter å hegne om vår egen integritet. Og at vi evner å være kritiske til oss selv. Vi må være bevisste på at vi, som alle andre mennesker, gjerne vil ha virkeligheten inn i noen forståelige rammer. Vi søker svar og forklaringer. Men av og til finnes det ikke én forklaring, eller kun ett svar. Virkeligheten er utrolig nyansert, og det må vi ikke være redde for å formidle.
