Steen Steensen er glad for at masterprogrammet i journalistikk ble grundig gjennomgått i fjor - og kritisert. Benjamin A. Ward / OsloMet
Ekstern rapport slaktet journalistikk-masteren til OsloMet – så tok de grep
«Studiet har en sprikende og utydelig profil», slo rapporten fast. – Rapporten er veldig kritisk, men det synes jeg er bare fint, sier professor Steen Steensen til Medier24.
Studiet vil ha de tre separate studieretningene journalistikk, medier og kommunikasjon, og sakprosa.
En av hovedgrunnene til endringene er en ekstern evalueringsrapport av masterprogrammet i journalistikk som ble levert OsloMet i desember i fjor, og i i styrepapirene beskrives etableringen som «en revisjon av dagens masterprogram i journalistikk, med en ny studieretning og spissing av profil i tråd med råd fra ekstern evaluering».
– Masterstudiet står overfor betydelige utfordringer
Medier24 har fått tilgang på den eksterne rapporten, som er knallhard i sin dom over studiet.
«Masterstudiet i journalistikk ved OsloMet står overfor betydelige utfordringer», slås det fast.
Før rapporten fortsetter:
Masterprogrammet i journalistikk ved OsloMet ble evaluert eksternt.Skjermdump
«Det er få studenter som møter opp på studiet, og gjennomføringsgraden er bekymringsfullt lav. Bachelorstudenter i journalistikk viser liten interesse for å gå videre på masterstudiet, og arbeidsgivere har liten tro på at masteren gir den kompetansen som arbeidsmarkedet i dag trenger. I tillegg kommer at studiet har en sprikende og utydelig profil».
Rapporten - som ble utarbeidet av Svein Brurås (utvalgets leder), Maren Kvamme Hagen, Jannie Møller Hartley og Tom Erik Thorsen - kommer videre med sine klare anbefalinger:
«...utdanningen bør opprettholdes som en master i journalistikk, men med en sterkere tilknytning til bransje og arbeidsliv, og med en tydelig profil og et spisset innhold slik at utdanningen fremstår som en eksklusiv, profesjonsnær og fremtidsrettet utdanning, en masterutdanning som vekker entusiasme og begeistring blant studenter og i bransjen.»
Se flere av rapportens hovedkonklusjoner og anbefaler i faktaboksen nederst i saken!
Professor og instituttleder ved Institutt for journalistikk og mediefag, Steen Steensen, sier rapporten var svært nyttig.
– Det er en grundig rapport, som er veldig verdifull. Jeg er glad for at den ble gjennomført, sier Steensen til Medier24.
– Rapporten er veldig kritisk, men det synes jeg er bare fint. Den peker også på en del ting vi allerede var veldig klar over. En intern evaluering vi hadde for noen år siden pekte på flere av de samme tingene, blant annet at masteren er for sprikende og utydelig i sin profil, forteller han videre.
Steensen understreker at det også var andre faktorer - foruten rapporten - som spilte inn i endringene.
– Det er flere grunner til at vi nå erstatter masteren. Det ene handler om at vi i flere år har sett at noe må gjøres. Den interne rapporten er nevnt, og så kom den eksterne rapporten som var veldig tydelig i sin kritikk, sier han.
– Men vi har også manglet et godt mastertilbud for våre studenter i medier og kommunikasjon. I tillegg har det lenge vært et ønske om å utvide årsstudiet vårt i fagforfatterskap til en master, fortsetter Steensen.
Steen Steensen.OsloMet
– Ikke vanlig med master i journalistikk
Den lave gjennomføringsgraden som masteren i journalistikk har hatt - som også påpekes i rapporten - har vært spesielt viktig å løse for OsloMet. Det er en av hovedgrunnene til at det nye masterprogrammet nå blir overbygget over tre studieretninger, forteller Steensen.
– Vi ønsker å ha et større og mer robust masterprogram med minimum 20 uteksaminerte hvert år. Så i stedet for å opprette én separat master i hver, der vi ikke ville greid ha 20 uteksaminerte, så laget vi en overbygging, sier han.
– Hvorfor er det blitt slik at gjennomføringsgraden er så lav på master i journalistikk?
– Veldig mange av masterstudentene studerer samtidig som de jobber, og vi ser at det er vanskelig å kombinere. Mange faller av, utsetter eller søker om permisjon, noe som er forståelig. Flere får også jobbtilbud mens de studerer, og så hopper av. Det er nok hovedgrunnene, sier Steensen.
– Søkertallene har egentlig vært ganske gode, men det har også vært et problem at for få faktisk har begynt på programmet. Jeg tror én av grunnene til det er fordi det ikke er så vanlig å ta master i journalistikk når man er journalist. Journalist-utdannelsen regnes fortsatt som en bachelor-utdanning, både i bransjen og hos oss, sier Steensen.
– Hva med rapportens konklusjon om studiets «sprikende og utydelig profil». Hvorfor er det blitt slik?
– Det er et godt spørsmål. Masteren er ikke så gammel, og ble ikke opprettet med en spissing i journalistikken. Ideen var at studentene fikk stor valgfrihet til selv å velge faglig profil. Samtidig har emnene vi tilbød i stor grad reflektert kompetanseområdene i staben. Fellesnevneren har vært at alt er journalistikk, men profilen har ikke vært klar nok, sier Steensen.
– Omfattende prosess
Arbeidet med å følge opp rapporten og implementere de nye endringene har pågått det siste året.
– Dette har vært en lang prosess, og vi har jobbet kontinuerlig siden rapporten kom. Store deler av våren i år gikk med til lange og intense diskusjoner internt i staben, forteller Steensen.
– Det har vært en veldig omfattende prosess, og det tar tid å formelt sett opprette et nytt studium, sier han.
– Det høres kanskje ut som vi har vært veldig treige, og kommer med endringene først ett år etter rapporten. Men det er en viss treghet i et universitetssystem og dets byråkrati, legger Steensen til med et smil.
OsloMet håper det nye masterprogrammet vil tiltrekke seg flere studenter. Berit Roald
Steensen & Co. har uansett store forventninger til det nye programmet - som altså blir startet opp neste høst.
– Vi forventer at dette skal bli et attraktivt masterprogram, sier han.
Avviser PR- og journalistikk-sammenblanding
Nord universitetet fikk kritikk flere hold da de i 2018 opprettet «master i journalistikk og kommunikasjon», noe blant annet Klassekampen omtalte.
Kritikken gikk i korte trekk på at PR og journalistikk skulle blandes sammen.
Det blir ikke tilfellet på OsloMet, påpeker Steensen.
– Jeg var enige i kritikken mot Nord universitetet. Det var ikke et bra opplegg. Jeg mener vi ikke har gjort det samme her. Dette blir tre forskjellige studieretninger med forskjellige opptakskriterier og forskjellige studenter, sier han.
– Studentene får et felles innføringsemne i medieutvikling, så skal de også ha et felles metodeemne. Utover det blir det svært lite faglig som vil være felles, sier Steensen.
Her er noen av rapportens konklusjoner og anbefalinger:
*«Masterstudiet bør fortsatt fokusere på journalistikk og ikke noe annet. Studiet bør spisse innhold og undervisning mot spesialisert journalistisk kompetanse som samsvarer med bransjens behov.
* En gjennomgang av konkurrerende masterutdanninger tyder på at det er rom i det norske markedet for en praktisk rettet master i journalistikk med en klar profil og en forankring i bransjens behov.
* Masterprogrammets karakter av å være en profesjonsmaster bør formuleres tydeligere i presentasjonen av studiet. OsloMet-masteren må fremstå som et alternativ til den mer akademisk tunge masteren i journalistikk ved UiO. Ulikheten bør fremgå av både emnetilbudet og av forventningene til masteroppgaven.
* Samarbeidet med mediebedrifter og bransje om felles prosjekter bør styrkes. Her finnes et potensial som i dag ikke er utnyttet. Dette kan omfatte både masteroppgaver, andre analytiske prosjekter og praktiske produksjoner, praksisopphold og samarbeid om emner.
Bransje og arbeidsgivere gir klare signaler om at de er åpne for et mer forpliktende samarbeid i så måte.
* Det er behov for en kritisk gjennomgang av emnekatalogen. Emner som springer ut av lærerstabens tradisjonelle forskningsinteresse bør reduseres og erstattes av bransjenære emner der tema som innovasjon, interaksjon, brukeropplevelse, teknologi og forretningsforståelse blir vektlagt.
* Masteroppgaver bør i sterkere grad gjennomføres i samarbeid med bransjen, enten som en praktisk journalistisk produksjon eller som en forskningsoppgave som svarer på relevante utfordringer. Instituttet bør tilrettelegge for og formalisere en slik bransjekontakt.
* Internasjonalisering: I tillegg til instituttets tradisjonelle engasjement omkring fattigdom og utvikling, fredsjournalstikk og multikulturelle spørsmål bør studiet utvikle og styrke kontakten med ledende mediefaglige institusjoner i Vest-Europa, ikke minst med sikte på studentutveksling og lengre studieopphold for norske studenter».
Kilde: Rapporten «Ekstern evaluering av masterstudium i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet» (Svein Brurås, Maren Kvamme Hagen, Jannie Møller Hartley, Tom Erik Thorsen).
Masterstudentene på de tre studieretningene vil imidlertid kunne velge emner på de andre fagene som frie studiepoeng - hvis de vil.
– En journaliststudent kan velge emner innenfor medier og kommunikasjon, og motsatt. Men det er viktig å påpeke at halvparten av mastergraden er faktisk masteroppgaven du lager. Og den må eksempelvis være innen journalistikk, hvis du går på master i journalistikk, sier Steensen.
