Praktikantene som klarte det: Slik fikk Helén og Martin jobb etter praksis

Mange mediehus bruker praksisperioden til å lete etter nye talenter til redaksjonen, og det er mange praktikanter som klarer det som kanskje kan virke umulig: Å gjøre praksisplassen om til en jobb.

Hva skal til for å få det til?

Medier24 har snakket med to praktikanter som fikk det til. I tillegg har vi spurt fire redaktører om deres beste tips for å få jobb etter praksis.

– En døråpner

Helén Skogstad hadde praksis i God Kveld Norge på TV 2 gjennom Høyskolen Kristiania. Etter praksisperioden valgte hun å forlate skolebenken til fordel for jobb som reporter i God Kveld Norge. Skogstad forteller at hun i praksisperioden jobbet beinhardt for å vise at det var dette hun ville.

– Jeg så på det som en døråpner, og visste at hvis man står på og viser at man vil så er det en større sjanse for å få en fot innafor. Det var målet mitt, å vise at jeg ville, sier hun. 

Skogstad vil likevel ikke oppfordre noen til å slutte på skolen til fordel for jobb, og forteller at hun i fremtiden vil fullføre utdanningen.

I dag jobber Skogstad som journalist i Aller Media, og forteller at praksis betydde veldig mye for henne.

– Det var der jeg fikk erfaringen og en fot innafor. Praksis var skikkelig gull verdt for meg, sier Skogstad.

Hennes beste tips til studenter som skal ut i praksis er å være engasjert, vise at man vil, stå på og delta på ting. I tillegg mener hun at man ikke bør være redd for å spørre om noe.

– Spør hvis du lurer på noe. Det er bedre å spørre for mye enn for lite, da lærer man mye mer, sier hun.

– Gjør ditt beste

Martin Thorland Jutkvam er student på OsloMet og hadde praksisplass i NRK Sport.

Etter praksisperioden fikk han jobb som tilkallingsvikar hos nettopp NRK Sport. Under praksisperioden prøvde han å komme med gode idéer og saker han kunne jobbe med. I tillegg til å oftere si ja enn nei når han fikk arbeidsoppgaver. 

– Jeg prøvde å gjøre mitt beste fra dag én og vise meg fra min beste side. Å gjøre mitt aller beste, rett og slett, sier Jutkvam.

Han ønsket å få jobb etter praksis, og prøvde hele tiden å vise at han var god nok og fortjente en sjanse.

– Man kan aldri alt når man er praktikant, og man lærer hver dag. Det gjør jeg fortsatt. I praksis prøvde jeg å lære meg nye ting og nye metoder hver dag, samt forbedre meg fra gang til gang for å bli enda bedre, forteller Jutkvam.

Hans beste tips til andre som skal ut i praksis og ønsker å få jobb i ettertid er å være interessert.

– Si ja! Ta heller en sak for mye, sitt litt over tiden og jobb med saken til den er ferdig, eller jobb med kildene dine. Og så er det bare å gjøre sitt beste. Prøv og feil og ta til deg alle tips og triks som andre i redaksjonen kommer med. Senk skuldrene og vit at det går bra. Vis dem at du vil være der og at du har noe der å gjøre rett og slett, sier han.

Hva skal til for å imponere redaktørene? 

Tora Bakke Håndlykken er nyhetsredaktør i VG og forteller at å være praktikant er et godt utstillingsvindu for journaliststudenter.

– Er du flink nok, har vi plass, pleier jeg å si, forteller Håndlykken.

I VG er de opptatt av å ha flinke praktikanter, fordi det er en av måtene de rekrutterer mange nye talenter.

Håndlykken mener at innstillingen man har som praktikant er noe av det viktigste for å få jobb i fremtiden. I tillegg synes hun det er viktig at man sier ja, og at man leter etter muligheter fremfor begrensninger.

– Vi forventer ikke at folk er ferdig utlært, men det er avgjørende at du jobber hardt og vil lære, sier hun.

En fordel å tenke annerledes

Håndlykken synes det er viktig at praktikanter bruker fordelen de har som fersk i en redaksjon. Hun mener at praktikanter ofte kan se annerledes på ting enn det de som har jobbet i redaksjonen lenge gjør.

– Ofte er praktikantene unge og har tilfang på saksområder som vi ikke er like flinke til å dekke. Eller kanskje de har nye metoder å jobbe på. Som for eksempel å gjøre research på måter vi ikke har oppdaget. Det er positivt hvis de viser at de er litt uunnværlige, at de viser at de har kunnskap om ting som redaksjonen ikke har fra før, forteller Håndlykken. 

Hun mener også at det er viktig at man som praktikant er litt ydmyk, spør hvis man lurer på noe eller er usikker. De gir praktikantene ekstra oppfølging, samtidig som de får tillit til å jobbe og publisere.

– Det er avgjørende at vi vet at vi kan stole på praktikantene. Den største tabben de kan gjøre er å ikke spørre hvis det er noe som er noe etisk vanskelig de er usikre på for eksempel, sier hun. 

Hennes beste tips til praktikanter som ønsker å fortsette i VG etter endt praksis er å jobbe knallhardt, vise vilje og ha en god innstilling.

– Innstilling og arbeidsvilje er det du kan styre selv. Man bør jobbe hardt og være utslitt etter praksisperioden. Da kan man klappe seg selv på skulderen, og håpe man får være med videre, forteller hun.

Bruk evnen til digital historiefortelling

Eirik Hoff Lysholm er sjefredaktør i Dagsavisen og mener at det viktigste man kan gjøre hvis man ønsker seg jobb etter praksisperioden er å være mer nysgjerrig enn det mer erfarne reportere er, plukke opp tipsene man får og samtidig vise nyhetsteft og komme med egne ideer.

– Man bør også bruke evnen til digital historiefortelling, som faller helt naturlig for studentgenerasjonen, sier Lysholm.

Lysholm tror også at det uansett jobb er viktig å løse de oppgavene man får best mulig, uten å tenke for mye på hva som er riktig for neste karrieresteg.

– En gavepakke

Tom Haakenstad er redaksjonssjef i NRK Hedmark og Oppland mener at å ha unge mennesker i redaksjonen er en gavepakke, og hos dem får mange praktikanter tilbud om for eksempel sommerjobb etter endt praksisperiode. 

– Mange av de som har vært i praksis har fått tilbud om sommerjobb. De som får tilbud om sommerjobb er folk vi har troa på at kan gjøre en god jobb når folk er på ferie, de viser selvstendighet, sier han.

Han synes det er viktig at praktikanter viser at de har lyst og at de har en motivasjon.

– Det er viktig at vi ser at personen synes dette er spennende og morsomt å drive med. At personen har truffet på yrkesvalget, sier Haakenstad.

Evn å utvikle deg

Haakenstad synes det er viktig at man som praktikant evner å utvikle seg, komme med egne ideer og at personen både klarer å samarbeide og jobbe alene. Han synes heller ikke at det gjør noe at man som praktikant tør å be om evaluering.

Hans beste tips til praktikanter som ønsker å få jobb etter praksisperioden er å være sugen, stå på og vise vilje til å jobbe og lære. I tillegg mener han at man som praktikant ikke skal være redd for å komme med ideer på morgenmøtet.

– Det å ha unge folk i redaksjonen er en gavepakke, de vet hva som rører seg. De treffer ofte på nyhetskriterier når de er interessert i en sak, de har kanskje sett noe i sosiale medier som vi ikke har fått med oss. Noe av det som praktikanter har skrevet om går godt på nett. Det er mye spredning på sakene, sier han.

Heier på flinke folk

Jan Thoresen er ansvarlig redaktør i Sol. Han forteller at de er opptatt av å rekruttere unge talenter.

– Det er ikke så viktig at du kan bevise for oss på forhånd hva du kan, men du må overbevise oss om at du er sulten og at vi selv forstår hvordan du kan fylle jobben, sier han.

Thoresen mener at de beste praktikantene utmerker seg ved å jobbe side om side med de faste ansatte. Han synes også det er viktig at de kan tilegne seg kunnskap, spørre kollegaene sine og komme med egne ideer.

– Det er viktig at du har høy arbeidsmoral og integritet. Det er essensielt at du brenner for nettmediet og forstår hvordan nettjournalistikk skiller seg fra annen type journalistikk, mener Thoresen. 

Han forteller videre at en praktikant som har gjort en god jobb har et fortrinn på eksterne søkere.

– Vi liker å heie på flinke folk. Flinke folk kan godt ende opp i faste stillinger, eller andre type engasjementer hos oss, sier Thoresen.