Dale mener regjeringen strekker seg langt for lokal­avisene: - Vi gir med begge hender

Det er knyttet skyhøye forventninger til den nye postloven, som samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) snart legger fram. 

Mange lokalaviser har ropt varsku og over 80 redaktører har signert opprop mot de foreslåtte endringene i postloven. Medier24 møter Dale på hans kontor i Akersgata kort tid før han er klar til å legge fram den nye loven. 

– Jeg håper ikke det er noen stor bombe. Tvert imot har vi gått mange steg i retning av lokalavisene sammenliknet med høringsforslaget, der man i utgangspunktet hadde tenkt å gå ned til to og en halv omdelingsdag. Så er det gjort en god del arbeid etter det, sier han. 

– Forutsigbarhet

I høringsforslaget gikk man inn for å redusere antallet dager med post fra fem dager til to dager en uke – og tre dager den neste. Bakgrunnen for forslaget var i all hovedsak at vi sender færre og færre brev.

I flere av høringsinnspillene som kom, ble det trukket fram at avisene trenger forutsigbarhet i hvilke dager man kan forvente levering via posten. 

I tillegg trakk flere aktører, blant annet Landslaget for lokalaviser (LLA) fram at digital omstilling tar tid – og at avisene trenger tid og ressurser til å omstille seg. 

Nå er forslaget at man skal ha postlevering tre dager i uka, fast på tirsdag, torsdag og lørdag, ifølge Dale. 

– Det er de to hensynene som vi i stor grad har imøtekommet i det forslaget vi nå kommer til å levere til Stortinget, sier han. 

Han forteller at de tar utgangspunkt i at endringene skal tre i kraft fra 1. juli neste år – og at man skal få på plass en ordning med avisutdeling tirsdag, torsdag og lørdag fram til 2023. Etter det er det mer uklart hva som skjer. 

– Så sier vi at vi skal kjøpe avisutdeling tirsdag, torsdag og lørdag, og med det sørge for distribusjon til de femten prosentene som ikke har distribusjon i egen regi. Tross alt er 85 prosent av avismarkedet dekket av det – de siste 15 prosentene kjøper vi tjenester for i størrelsesorden 250 millioner kroner i året, sier han. 

Dale viser til at store deler av avisbransjen understreker at de er i gang med digitaliseringen selv, men at det tar tid. Og at det er dyrt, blant annet fordi mye av annonseinntektene for mange aviser fortsatt er knyttet til papiravisa. 

– Derfor sier vi: Dere må få tid til å digitalisere og vi må hjelpe med litt støtte for å få til det. Mediestøttemeldinga som kulturministeren har lagt fram peker også på mer støtte til lokalavisene, sier han og fortsetter: 

– Så får vi se i midten av 2023 om vi må gjøre nye vurderinger da, men i sum tror jeg, og mange i avisbransjen, at det digitale skiftet må komme tidligere enn det, rett og slett fordi markedet beveger seg i den retningen. 

– Det er jo helt feil

Mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, har kalt det regjeringen nå gjør – med å på den ene siden ønske økt støtte til lokalavisene gjennom Mediestøttemeldingen, og på den andre siden redusere antallet dager med postombæring – å gi med den ene hånden og ta med den andre. 

Den karakteristikken er ikke Dale enig med Sem-Jacobsen i. 

– Det er jo helt feil. Her gir vi med begge hendene: Først vrir vi støtte i retning av lokalavisene i Mediestøttemeldingen for å sikre mediemangfold, så gir vi på nytt, gjennom at vi kjøper postomdeling for avisene tirsdag, torsdag og lørdag, sier han og fortsetter: 

– I sum vil det strekke seg til over trekvart milliard kroner over tre år, så vi gir for alle formål med begge hendene, sier Dale. 

Han understreker at de erkjenner at digital omstilling tar tid for avisene, og at han mener de har strukket seg langt for å få på plass en løsning som også landets lokalaviser vil være fornøyd med. 

– Da tar vi den merkostnaden det gir for å få på plass det. Jeg er opptatt av at vi må gi avisene nødvendig forutsigbarhet og at folk som leser avisene fortsatt skal få et likeverdig tilbud i hele landet, sier han.

Men ikke for enhver pris: 

– Jeg er også opptatt av at vi må få til fortsatt omstilling i Posten, og heller bruke penger på bredbånd til folk, enn å betale for at det kjører nærmest tomme postbiler rundt. Det siste bør vi ikke bruke ressurser på, sier han.

– Du er ikke bekymret for svekket mediemangfold? 

– Nei, jeg mener at det forslaget som vi nå har gjort i stor grad har ivaretatt de minste lokalavisene. Det gjorde vi i Mediestøttemeldingen, og vi gir her både forutsigbarhet og tid til omstilling, sier han. 

Hva skjer etter 2023? 

Dale er klar på at han mener dette er en god løsning, og gir tid til omstilling for avisene fram til 2023. 

– Men hva skjer etter 2023? 

– Å spå framover i tid er fryktelig mye vanskeligere enn å se seg selv i speilet. Vi får gjøre den vurderingen i 2023 og se hvor vi står da, og hvilke behov vi har da. Jeg mener vi med dette forslaget gir en nødvendig omstillingsperiode, sier han. 

– Men avisene risikerer at de må stå for all distribusjon helt selv etter 2023? 

– Når vi sier at vi gjør den vurderingen i 2023, så betyr det at vi gjør den vurderingen i 2023. Vi er opptatt av å sikre mediemangfold nå, og kommer til å være det også i tiden som kommer, sier han og understreker at han tror utviklingen i medievaner kommer til å gå raskere enn politikkutviklingen på dette feltet. 

– Jeg tror at markedsutviklingen her vil gå raskere enn politikken, og at det dermed ikke nødvendigvis er politikken som er den største utfordringen for avisene, men utviklingen i medievaner, sier han. 

– Jeg har lokalavisa på papir

Men hvordan står det egentlig til med ministerens eget avisbruk? Han er fra Dalsfjord på Sunnmøre, hvor Avisa Møre er lokalavis. 

– Har du lokalavisa på papir?

Dale vrir seg litt i stolen. 

– Jeg har lokalavisa på papir. Det er kjedelig å innrømme det, men jeg har det altså, sier han. 

– Når er sist du sendte et brev, da?

– Det er lenge siden. Det er det. Og det er jo kjernen her: Dette handler ikke om at staten vil kutte ut posten, men at vi har fått e-post. Og det handler ikke om at vi vil kutte ut bankene, men at vi har fått nettbank. Det er våre vaner som endrer tilbudet, ikke et ønske fra staten om å ta posten eller avisene fra folk, sier han. 

Han understreker at de som vil fortsatt kan få full avisdistribusjon, hvis man har postboks eller post i butikk.

– Men hjem til deg vil posten og avisa bare komme tre ganger i uka, hvis du er avhengig av at staten kjøper avisomdeling for deg. 

Dale er klar på at en kostnad på om lag 750 millioner kroner over tre år, er en vesentlig sum å bruke av fellesskapets penger. 

– Vi bruker fellesskapets inntekter på å holde folk i distriktene med aviser. Det mener vi er viktig for hele landet, og for å ta vare på mediemangfoldet, men jeg mener det også viser at vi strekker oss langt for å få til nettopp det, sier han avslutningsvis.