Landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ) går ut mot de foreslåtte endringene i postloven, blant annet at antallet dager med post skal reduseres fra 1. juli 2020.
– Det foreslåtte kuttet vil altså få store konsekvenser for folks tilgang til aviser, og fjerne livsgrunnlaget for et stort antall aviser som ikke har alternative distribusjonskanaler til postlevering, skriver NJ i sin uttalelse.
De mener det er for tidlig å gjøre endringene som Jon Georg Dale og resten av regjeringen foreslår.
De peker på fem årsaker til hvorfor de mener det er for tidlig:
- Mange avisabonnenter bor i områder der det ikke finnes bredbånd eller annen tilfredsstillende nett-dekning for å følge avisenes digitale utgaver.
- Digital mediebruk forutsetter utstyr og en teknisk kompetanse som mange abonnenter ikke har.
- Betalingsviljen for digitale abonnementer er langt lavere enn for papiravisene.
- Annonseinntektene er langt lavere på nett enn fra papiravisene.
- Konkurransen er langt tøffere på nett enn papir. Nettet er et globalt marked der internasjonale giganter setter premissene i konkurransen om annonseinntektene, og folks tid og penger.
NJ oppfordrer politikerne til å gå i dialog med bransjen, heller enn å skynde seg å innføre endringene i postloven, slik det nå ligger an til.
– NJ oppfordrer derfor Regjeringen og Stortinget til å stille forslaget om endringen i postloven i bero, og å gå i dialog med mediebransjen for å samordne forslaget om postombæring med forslagene som ligger i Mediefinansieringsmeldingen.
– Vi har fått e-post
Samferdselsminister Jon Georg Dale har tidligere vært klokkeklar på at de foreslåtte endringene ikke handler om et ønske om å redusere antall dager med post, men at det er et kost/nytte-spørsmål.
– Dette handler ikke om at staten vil kutte ut posten, men at vi har fått e-post. Og det handler ikke om at vi vil kutte ut bankene, men at vi har fått nettbank. Det er våre vaner som endrer tilbudet, ikke et ønske fra staten om å ta posten eller avisene fra folk, sa Dale til Medier24 tidligere i vår.
Han pekte også på at han mener regjeringen gir med begge hender i dette spørsmålet, ved å både lage en overgangsordning for avisdistribusjon fram til 2023 og ved å vri finansieringen av mediene, slik at de minste lokalavisene kan få hjelp til en raskere digital transformasjon.
