(TØNSBERG): Fredag går SKUP-konferansen av stabelen i Tønsberg, hvor
over 650 mediefolk samles for å utveksle kunnskap og utfordringer – og ikke minst
skal årets SKUP-pris deles ut.
Daglig leder i SKUP, John Bones har nok å henge fingrene i
før journalistene ankommer.
Medier24 fikk en kjapp prat med SKUP-generalen.
– Har du kontroll?
– Ja.
– Er det noe du ikke har kontroll på?
– Nei.
– Er det noe du ikke har fått til i år, som du føler du burde?
– Nei.
– Hva betyr SKUP for deg?
– SKUP innebærer det beste i den journalistiske kulturen,
hvor man deler kunnskap, hvor man gleder seg over hverandres fremgang. Ja, vi
skal slåss om sakene, men vi er rause om metodene. Når vi bygger opp hverandres
metoder, blir den norske journalistikken stadig bedre. Og litt bedre for hvert
år som går.
– Vi er også en del av det internasjonale nettverket GIJN.
Vi henter inspirasjon, og vi deltar på konferansen. Vi tar med oss forelesere
vi finner rundt i verden, slik at våre norske kolleger kan dra nytte av det.
– Klarer du å glede deg til SKUP?
– Ja, jeg gjør det. Selv om det er mye jobb hvert år.
– Hva er det som er mest utfordrende med å planlegge SKUP?
– Det er det å sette sammen et program som er så variert at
alle kan finne noe til ethvert klokkeslett. Og når folk er litt småforbannet
for at gode sesjoner krasjer med hverandre, da har vi gjort jobben. Det skal
være noe for enhver til enhver tid.
– I 2021 fikk SKUP kritikk for å ikke være tilgjengelig nok
for lokalavisene, da ingen Amedia – aviser sendte inn metoderapport. Hvordan har
dere jobbet for å få med flere lokalavis – journalister?
– Vi kan ikke gjøre annet enn å gjøre SKUP så bra som mulig
for alle journalister i Norge. Uavhengig av hvor de jobber, og uavhengig av
hvilke metoder de interesserer seg for.
– Jeg skulle anta at det varierte programmet vi har rundt
hverdagsgraving, og «slik gjorde vi det» er noe alle vil ha nytte av.
– Alle vil ha nytte av å høre sivilombud Hanne Harlem
fortelle hvordan man klager på et avslag på innsynsbegjæring
– Jeg prøver å få det til. Jeg har vel vært igjennom de
fleste nå.
– Hvem er din favoritt?
– Det kan jeg ikke si noe om.
– Du har gått over til å være fulltidsansatt i jobben din
nå. Har det endret noe for hvordan jobben din er?
– Ingen forandring. Det er like mye å gjøre.
– Hvor stresset er du nå, rett før det braker løs?
– Jeg er ikke stresset. Det er mye å gjøre. Jeg kom på
mandag, og har jobbet hele tiden. For det er små ting som må løses hele tiden.
– Det har vært en hotellkabal og bordkabal under festmiddagen. Det er folk som oppdager
at de ikke har meldt seg på. Det er folk som varsler at de ikke kommer. Det er noen
som blir syke som overlater sine billetter til kollegaer, det er mange små
ting.
– Dere måtte sette stopp på 660 deltakere i år, etter rekorden
i fjor. Satt det langt inne?
– Ja, det gjorde det. Vi skulle gjerne tilbudt 750–800 plass
i år, men det er fysiske begrensninger. I fjor ble mange sesjoner for fulle. Dessuten
gikk det utover lunsjserveringen. Så de 660 som er her nå vil oppleve at det er
mer rom for dem i år, enn i fjor. Og de vil få lunsjbuffé istedenfor en
ferdiginnpakket bagett.
– Er det aktuelt å flytte konferansen fra Tønsberg, når det
ikke er plass til alle som vil komme?
– Nei. Tønsberg er perfekt. Vi har vært her i over ti år. Og
vi jobber veldig tett her. Det er ingen jeg kommuniserer så mye med som hotellsjefen
her. Hun vet hva vi krever, og hva de kan tilby.