Krasse ord og negative personkarakteristikker har flagret fra hele det politiske spektret i forbindelse med Sylvi Listhaugs (Frp) avgang som justisminister tirsdag.
Retorikkeksperter mener ordbruken i saken representerer noe nytt i norsk politikk.
– Dette er noe av den hardeste ordbruken vi har sett mellom norske politikere, fastslår retorikkekspert og førsteamanuensis ved BI, Maria Isaksson, til NTB.
– At en politiker som Jonas Gahr Støre ender opp med å kalle statsministeren for «feig,» er ganske sterkt, og noe nytt, påpeker hun.
– Vi ser nå en tendens til økt polarisering og hard ordbruk i norsk politikk, en tendens som vi allerede har sett i andre land, særlig i USA, Storbritannia og Danmark, sier professor i retorikk ved Universitet i Bergen, Jens E. Kjeldsen.
Mener Erna bommet
Tirsdagen startet med at Listhaug under en pressekonferanse karakteriserte norsk politikk som en barnehage, Ap-leder Jonas Gahr Støre som en katastrofe for landet og KrF som et parti uten ryggrad.
Det utløste både krav om en anstendig debatt og påstander om uanstendig oppførsel i den påfølgende debatten på Stortinget. Statsminister Erna Solberg (H) ba opposisjonen tenke over sin egen debattform og om den var anstendig.
Maria Isaksson mener imidlertid Solberg bommer på kritikken av opposisjonspartiene – som hun mener holdt seg på riktig side av «anstendighetslinjen».
– Opposisjonen var skarpe, men det var likevel en bevissthet der. Jeg synes Solberg gikk for langt i å innta den moderlige og dempende rollen. Baksiden av den rollen er at man blir for flegmatisk. Hun viste ikke klokskap der, mener Isaksson.
Særlig mener hun KrF-leder Knut Arild Hareide fant balansen med sin retorikk.
– Han klarte å nyansere og posisjonere KrF både i forhold til Solberg og Listhaug, han brukte dobbeltkommunikasjon hele veien og han klarte på en ganske tydelig og elegant måte å vri ansvaret fra KrF og tilbake til Solberg. Det fortjener ros, sier Isaksson.
– Listhaug velger alltid angrep
Isaksson sier hun synes det var sjokkerende å se hvor nære Listhaug var å felle regjeringen, og mener den tidligere justisministeren har framstått som en uempatisk maktpolitiker i saken.
Jens Kjeldsen mener Listhaugs kommunikasjon uttrykker en forståelse av den politiske situasjonen som en kamp, der samarbeid ikke er en mulighet.
– Hun går alltid i angrep, aldri forsvar. Det har vært karakteristisk for hennes kommunikasjon generelt og i denne saken spesielt. Det betyr at den unnskyldningen hun kom med overfor Stortinget forrige uke, bare var som en parentes å regne. Det er ikke hennes vanlige retoriske stil å gi innrømmelser, sier Kjeldsen.
Han sier kommunikasjonsformen Listhaug velger, er særlig velegnet til å samle dem som allerede er enige med henne, med samtidig dytte de som ikke er enige, lenger unna.
– Det er en stemmesamlende retorikk. Hun styrker sin troverdighet hos sine meningsfeller, som opplever at hun er konsistent i atferd og retorikk og ikke bøyer av, sier han.
Ber om time out
Kjeldsen sier han er bekymret for debattklimaet fremover.
– Hard retorikk har en tendens til å skape mer hard retorikk. Det kan bli starten på en ond sirkel med økt polarisering og motivspekulasjon. Som borger er jeg bekymret for den utviklingen vi nå ser, sier han.
– Debattklimaet herfra kan gå begge veier, det kan både bli mer bevisst, men det kan også gå helt amok, mener Isaksson.
– Siden nå Listhaug har lansert ordet «barnehage» om norsk politikk, er jeg fristet til å be dem alle om å ta en time out og puste med magen. Da finnes det en mulighet til å etablere en offentlig debattform som er mindre polariserende, sier Kjeldsen.
