Krimjournalist Jens Christian (41) glemmer aldri da TV 2 røyka ut spioner med parykker og barnevogn

• Navn: Jens Christian Nørve (41)
• Stilling/selskap: Programleder, Åsted Norge, TV 2

 – Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?

– Samboeren og jeg reiser til Stryn hvor familien min samles på hytta. Jeg hadde egentlig pakket bort skiene, som jeg bare har brukt en gang i år … Den første og foreløpig siste skituren var for tre uker siden. Påsken avsluttes med Åsted Norge-sending andre påskedag.

– Hører du på Påskelabyrinten?

– Selvfølgelig! Det er fast tradisjon i min familie. Ikke en påske uten «Kor skal vi reis hen?» Jeg husker fortsatt påska på 90-tallet da mamma var deltaker. Pappa, broren min og jeg fordelte atlas og leksikon mellom oss, klare til å hjelpe mamma. Det gikk sånn passe … Vi klarte noen av gåtene.

– Når finner du roen på ferie?

– Etter sju dager. Trenger en uke på å lande. Klarer akkurat å finne i roen i påska.

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– Jeg har svært mye å ta igjen av serier, bøker og podkaster. Det blir mye politidokumenter og dommer i løpet av et år. Denne påsken har jeg mål om å lese min tidligere sjef Tom Egelands «Falken» og litt fag med psykologspesialist Pål Grøndahls nye bok «Om drap». Jeg skal også se den danske dokumentarserien «Drapet uten lik» og «Drapet i Holmenkollen». Jeg skal med andre ord koble av fra drap med enda mer drap i påska. Og når jeg er ferdig med dette er vel også påsken over … Håper jeg fikk tatt meg en skitur da.

- VG har skuffet og sviktet i år

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– Ja, hvor skal man begynne og hva skal man si? Sjokkerende, historisk og lærerikt. Dansevideoen og VGs håndtering av Sofie – og oppvasken etterpå – vil gå inn i lære- og historiebøkene. Dette fører nå til at vi alle går i oss selv og vi får en nødvendig diskusjon om blant annet kildebruk, premisser for intervju og sitatregler.

– Jeg må få berømme Sofie som modig forteller sin historie og går ut mot et av landets største mediehus. Mine kolleger i TV 2 fortjener også ros for intervjuene av Sofie og det kritiske søkelyset de har hatt på VGs journalistikk. 

– Hvilket innhold har imponert deg de siste åra?

– VG har skuffet og sviktet i år! Men likevel har jeg de siste årene latt meg imponere over hvordan VG har klart å sette dagsorden med flere store graveprosjekt. Jeg husker fortsatt seminaret på SKUP i 2015 med tittelen «Hvorfor vinner ikke VG SKUP-prisen?» Nå håper jeg de snart reiser seg igjen!

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Det var nok min far som fikk meg på sporet. Da jeg var 5–6 år gammel jobbet han som sommervikar i NRK Møre og Romsdal og leste lokalnyhetene på radio. Jeg husker mamma dro meg opp av sengen og vi ble stående og se på radioen mens pappa leste. Fint minne. Ti år gammel var jeg fast bestemt på å bli journalist, så gikk det slag i slag med lokalradio og lokal-tv. Da jeg flyttet til Oslo for å studere ved Journalisthøgskolen troppet jeg opp i resepsjonen i TV 2 og spurte om de trengte noen til å koke kaffe og logge intervjuer. Siden den dagen i oktober 2000 har jeg vært i TV 2. Det er som å være elev på en folkehøyskole som aldri tar slutt.

- Måtte passe på at han ikke drakk

– Hva er det morsomste du har opplevd på jobb?

– Noe av det morsomste var da min gode kollega Asbjørn Olsen og jeg brukte parykk og barnevogn for å røyke ut de tidligere politifolkene som spionerte for den amerikanske ambassaden. Vi avslørte et hemmelig overvåkingsprogram ved ambassaden i Drammensveien, hvor blant annet tidligere ansatte i POT/PST tok bilder og registrerte mistenkelige personer og biler i Oslo. Hadde det vært Kina eller Russland hadde det nok blitt litt mer støy … Saken endte med over 60 nordmenn ble tatt for å jobbe svart for den amerikanske ambassaden i Oslo. Bildene av Asbjørn med parykk og barnevogn er legendariske.

– Hva med det teiteste?

– Det var da jeg jobbet som researcher for Pål T. Jørgensen i debattprogrammet «Tabloid» og vi måtte sitte og passe på en gjest i flere timer før sending … Vi måtte passe på at han ikke drakk alkohol før han skulle på direktesendt tv. Ganske absurd, men det gikk bra.

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

– Fagbladet Politiforum. De har de siste årene levert god, kritisk og undersøkende journalistikk om politiet. De er uredde og har flere ganger også satt søkelyset på fagforeningen Politiets Fellesforbund som gir ut bladet. Jeg vil spesielt trekke fram reportasjene «Humlebolet» hvor de går gjennom ansettelsesprosessene i Politidirektoratets ledelse og «Syndebukken», historien om Stian Elle som avhørte fetteren til Birgitte Tengs.