I 2006 utgjorde lisensen 39 prosent av omsetningen til de 10 største avisene. Ti år senere er NRK nesten like store

Den kommersielle delen av norsk mediebransje - og særlig avishusene - har diskutert heftig NRKs rolle, inntekter og digitale vekst denne høsten.

Forrige uke kalte Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen den offentlige konkurrenten for en «bortskjemt og ufordragelige drittunge». Han fikk et tilsvar fra kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, som spurte om Markussen var redd for at «fakta skal ødelegge en god diskusjon». Diskusjonen førte dem også til studio på Dagsnytt Atten.

Eriksen skrev i sitt innlegg blant annet at:

Stemmer det?

Vi sjekket tallene.

Snart like stor som de ti største avisene

Det er som kjent mange måter å regne på. Kringkastingssjefen viste blant annet til Medietilsynets årlige økonomirapporter, som siste gang kom i fjor høst for 2015. Her er en ny rapport ventet snarlig.

Den viser, som Eriksen påpeker, at de kommersielle TV-kanalene har hatt større inntektsvekst enn NRK. Og at resultatene i avisbransjen har vært gode de seneste åra. Men inntektene faller mye.

Hvordan ser dette ut over flere år?

Medier24 har gjort følgende øvelse: Vi har sett på omsetningen til det som i 2016 var de ti største avisene (etter opplagstall) for årene 2006, 2011 og 2016. Og så sett på lisensinntektene for de samme årene.

Den viser at målt mot disse ti avishusene, har NRK blitt langt mer dominerende:

• I 2006 hadde disse ti avisene en omsetning på 9,2 milliarder. Ti år senere var den falt med 33,3 prosent, til 6,1 milliarder kroner.
• NRK hadde i 2006 inntekter på 3,5 milliarder. I 2016 utgjorde lisensinntekten 5,5 milliarder, en vekst på 54,1 prosent.
• Det vil si at NRKs inntekter tilsvarte 38,7 prosent av omsetningen til disse ti avisene.
• I fjor var den samme andelen på hele 89,4 prosent.

Og når man er kjent med utviklingen i avisbransjen, og den moderate veksten i lisensen de seneste åra, tyder alt på at NRKs inntekter enten i år eller neste år vil passere den samlede omsetningen til disse 10 avishusene.

Se flere grafer videre i saken, og hele tabellen nederst.

- Ikke veldig relevant

Medier24 har denne uka presentert våre beregninger overfor kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, med hans egne beskrivelser av styrkeforholdet i mediebransjen som bakgrunn. Han står fortsatt for det han skrev forrige uke:

- Jeg viste til formuleringene i Medietilsynets årlige økonomirapport. Det hevdes ofte at NRK blir mer og mer dominerende, og bare vokser, mens ingen andre gjør det. Men det er altså ikke riktig, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

- Men kan vi lese ditt utsagn dithen at du mener NRK ikke har hatt en vesentlig bedre utvikling enn avisene?

- Poenget mitt var å nyansere dette bildet. Det er forskjellig utvikling i deler av bransjen. Situasjonen er krevende for avisene. Men det er ikke slik at alle andre enn NRK går ned: VG kommer vel til å ha tidenes resultat i år. De kommersielle TV-selskapene øker sine inntekter. Samtidig øker nordmenns forbruk på medieinnhold, når du tar med både internasjonale aktører som Netflix, og ikke minst norske distributører.

- Hva tenker du om vår sammenligning - som viser NRKs økonomiske utvikling målt opp mot de 10 største avisene?

- Man kan selvsagt sammenligne oss med hva som helst men jeg mener sammenligningen med avisene ikke er veldig relevant. Det høres nesten ut som om vi bruker 5,5 milliarder kroner på å konkurrere med avisbransjen.

- Hvorfor er den ikke relevant?

- Du må ta med hele bildet. og så du huske at NRK har et helt annet oppdrag - vi skal fylle sosiale, demokratiske og kulturelle behov. Det er like viktig i gode som dårlige tider, sier Eriksen.

Vi har også gjort en sammenstilling med «hele bildet»: 

- Behovet for en ny diskusjon er overmoden

En av dem som over år har diskutert NRKs rolle er tidligere VG-sjef Torry Pedersen, nå publistisk ansvarlig i Schibsted Media. Han har ledet et av få kommersielle mediehus som har holdt inntektene godt gjennom de siste ti åra.

Mens Aftenposten og regionavisene, som Pedersen nå er styreleder for, alle har mistet nær 40 prosent av sine inntekter.

Når Medier24 presenterer vår gjennomgang for Schibsted-direktøren, kommenterer han dem slik:

- Det interessante her er dette: I forhold til kommersielt TV har NRK ikke styrket sin økonomiske posisjon, mens de mot avisene har styrket den signifikant. Det er vel enighet om at NRK styrker sin satsing på digital formidling betydelig, altså i direkte konkurranse med avisene som har fått svekket sitt inntektsgrunnlag.

- Samlet sett illustrerer denne utviklingen at behovet for en debatt om allmennkringkastingens rolle i et digitalt medielandskap er overmoden. NRK ble etablert i en tid med knapphet på både informasjon og distribusjon. I dag er et overflod av begge deler. Hva er den optimale rolle for en allmennkringkaster i et slikt landskap?, spør Pedersen.

Og oppsummerer:

- Det er jo en problemstilling som etter hva jeg kan observere nærmest er fullstendig fraværende i den politiske diskurs i Norge.

- Hva mener du er svaret på problemstillingen?

- Jeg har ikke svaret, jeg er opptatt av å reise debatten.

- For å spørre litt dumt og tabloid: Skal NRK «ikke få lov til å være på nett»?

- Ja, det er et fullstendig perspektivløst spørsmål. Det jeg ønsker er en debatt om almennkringkastingens rolle i et medielandskap som er helt annerledes enn da målsetningen og strukturene ble etablert, sier Torry Pedersen. Med et spark til dem han mener ikke starter debatten:

- Politikken henger konsekvent etter medieutviklingen. Det er derfor det må startes noen fundamentale debatter.

Eriksen blir overrasket hvis politikerne tar debatten

For kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er dette et kjent budskap. Han påpeker at selv om NRK har relativt forutsigbare og voksende inntekter og ikke rammes av kampen om reklamekroner, så gjelder den globale konkurransen om folks tid fortsatt. Og ikke minst kampen om rettigheter og innhold.

- For eksempel går rettighetskostnadene våre kraftig opp. Vi bruker en milliard kroner til sport, musikk og innhold. Den underliggende kostnadsveksten i NRK handler ikke om nyheter, men alt det andre vi gjør - vi bruker relativt sett en mindre andel på nyhetsoppdraget.

- Men det siste året har NRK styrket nyhetsoperasjonen, spesielt i forbindelse med direktelinja og opprusting på nett?

- Ja, det er riktig isolert sett. Men ser du over noen år, har også NRKs nyhetsdivisjon blitt færre ansatte. Vi er også i kontinuerlig omstilling, sier Eriksen.

- De siste måneder har det vært mye oppmerksomhet rundt NRKs oppdrag, og særlig posisjon på nett. Hva tenker du om den debatten som nå går?

- Som jeg har svart før, så lytter vi hele tida til debatten og det er åpenbart at det skal være en diskusjon om mediemangfold, NRKs rolle og oppdrag. Da er jeg opptatt av at den er faktabasert og nyansert. Senest lørdag hørte jeg et utsagn om at NRK-lisensen har doblet seg siden 2002. Men siden 2002 har alt doblet seg i Norge.

- Jeg møter ganske mange redaktører, og de har ganske mange forskjellige meninger. Vi deler i mange sammenhenger innhold med andre, og gjør stadig nye samarbeid. Det skal vi fortsette med.

- Også fra politisk hold kommer det signaler om at man kanskje må ta en ny diskusjon om NRKs posisjon. Hva tenker du om det?

- At det selvsagt kommer til å være dialog rundt NRK framover. Vår primæroppgave er å utføre det oppdraget Stortinget har gitt oss, og den kan vi ikke gjøre hvis vi ikke har en sterk posisjon, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

- Nå var også dtt aller siste Stortinget gjøre før sommerferien var å vedta et nytt oppdrag for NRK. Oppdrag som vi ikke har rukket å få inn i våre vedtekter. Da blir jeg litt overrasket hvis politikerne allerede etter ferien skal diskutere dette på nytt.

- Det er lett å forstå situasjonen til avishusene, sier medieforsker Jens Barland. Men han påpeker at NRK også har moderert seg på nett

- Som forsker vil jeg ikke ha noen sterke meninger om dette, men det er lett å ha forståelse for situasjonen til avishusene sier Jens Barland til Medier24 om de siste ukers debatt.

Han er førstamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU. Og etter å ha sett på grafene som ligger til grunn for denne saken, beskriver Barland situasjonen slik:

- Dette er litt som en stor fotballiga med mange lag i, hvor rammebetingelsene endrer seg veldig for noen av lagene. Mens de andre bare kan kjøre på.

- Og det  kan oppleves som provoserende når du får halvert ressursene dine, mens andre øker sine inntekter, sier Barland.

- Møtes på samme arena

Han har tidligere jobbet i en rekke aviser, og var med på den tidlige fasen av norske avisers «digitalisering».

Barland beskriver en konkurransesituasjon hvor den såkalte konvergensen fører til at medieaktører som kommer fra forskjellige plattformer nå møtes på samme arena - internett. Slik at NRK nå konkurrerer med avishusen om å lage «nettaviser».

Samtidig som de samme avisene taper store inntekter til globale aktører som Google og Facebook.

- NRK rammes ikke på samme måte av denne konkurransen om inntektene, men de er i høyeste grad med i kampen om folks tid, sier Barland.

- Og de gjør jo bare jobben sin. Du kan ikke gi NRK «skylda» for Facebook, Google og avisenes utfordringer på inntekter. Og de må selvsagt også være til stede på nett.

Spår et ydmykt NRK framover

Barland er blant dem som minnes de gamle diskusjonene om hva NRK skulle være på nett. En gang i tiden var det også mer av en hjemmeside for presentasjon av lyd og video.

Nå har han ingen tro på at det kommer til å bli det igjen, men medieforskeren peker samtidig på at den lisensfinansierte allmennkringkasteren også har valgt å trekke seg ut fra enkelte tjenester, som de trakk seg fra Ut.no. NRK trakk seg også ut av trafikktjenesten Dit.no, som heller aldri ble lansert.

- Jeg tror de er sitt ansvar veldig bevisst, og de kunne også ha vært enda mer offensive på nett. Det er ting NRK har valgt å ikke gjøre, påpeker han.

- Hvilke retninger tror du utviklingen vil ta framover?

- Det blir interessant å følge. Et perspektiv her er hvordan Grunnloven pålegger det offentlige ikke bare ytringsfrihet, men også å sikre infrastruktur for offentlig debatt. Der tror jeg vi kan se NRK i større grad hjelper, deler og samarbeider med andre. Vi har sett noen små drypp i forbindelse med valg, og det vil nok komme mer av det, sier Barland.