At Fritt Ord nå har en skrivekonkurranse for å sette spill som kulturuttrykk på agendaen kunne nesten ikke ha vært mer betimelig.
Men selv Fritt Ord hadde nok ikke sett for seg hvor passende tiltaket egentlig skulle bli, for der organisasjonen ønsker seg mer debatt og synlighet i mediene er det motsatte i ferd med å skje.
Det er nemlig full krise for spilljournalistikken.
Tanken til Fritt Ord var å finne ut hvorfor spill ikke er mer med i samfunnsdebatten.
(Kronikken fortsetter under filmen).
DEBATT - spilljournalistikk ble også debattert i regi av Fritt Ord forrige uke - se debatten her:
Verre enn du tror
Men nå handler det ikke lenger om å få mer, men å kjempe for det man har. For situasjonen er verre enn på mange år – det lille som faktisk finnes av journalistikk rundt spill er i ferd med å forsvinne helt – sammen med kulturjournalistikk generelt.
Hvor krise, spør du?
La meg sitere leder for kommunalstyret for kultur og idrett i Stavanger, Annamaria Gutierrez, fra Stavanger Aftenblad:
- Hvorfor er det mest spillanmeldelser, en klar gutteinteresse, som løftes fram? Nei, jeg går heller til Klassekampen og Morgenbladet som har spesialisert seg på kulturstoff.
Det etter å ha påpekt at «Gutta boys vil ha anmeldelser av musikk og film mens kvinnene er storforbrukere av litteratur».
Hun mener åpenbart at spill ikke er kultur, er kjønnsbasert og ikke har noe på forsiden av en avis å gjøre. Til Stavanger Aftenblad viser hun heller liten forståelse for at det koster penger å lage kulturstoff.
Aftenposten har droppet spillstoff, og nylig kom beskjeden om at spillmagasinet Level Up hos VG legges ned og her på huset blir det også slutt på spillsatsing.
Spill som kultur i Norges største medier har dermed blitt satt over femten år tilbake i tid.
I potten ligger troverdighet, integritet og prinsipp
Man trenger ikke jobbe i media for å ha fått med seg at det nå pågår en voldsom kamp for å overleve – de gamle forretningsmodellene svikter, og det går på journalistikken løs.
I potten ligger troverdighet, integritet og prinsipp.
Her i landet har debatten rundt betalt innhold gått for fullt, hvor de store norske mediehusene prøver å finne ut hva som er den minst mulig tvilsomme reklamen.
I PressFire har vi i årevis holdt stand mot «kreative» tilbud og krav fra selskaper i utlandet, som faktisk forventet at vi var «rundere» i kantene. Det var tydelig at de har vært vant til noe annet fra medier i utlandet.
Dette har også betydd at vi hos enkelte utgivere heller ikke har stått øverst på lista over å få tilgang på spill - fordi vi har vært «uberegnelige» i øynene til dem som skal ha gode anmeldelser, eller som helst ikke vil ha anmeldelser før lansering.
Norge i særstilling
Gjennom alle de årene vi har drevet med PressFire ble det derfor ganske tydelig at Norge har vært i en helt spesiell situasjon, som har vært preget av at spill har hatt en posisjon i riksmediene. Dette har stort sett betydd at det redaksjonelle stoffet har stått fritt til å være kritisk på egne premisser.
Nettopp fordi riksavisene har omfavnet spill som kultur og derfor også innlemmet det i pressens krav og arbeidsmetode.
Det er ikke mange ukene siden en annonsør tok kontakt med redaksjonen for å få kjøpe en anmeldelse. Vedkommende reagerte med vantro da beskjeden om at «sånt driver vi ikke med» kom tilbake. Neste mail gikk direkte til salgsavdelingen med spørsmålet «dette kan da ikke stemme?», hvor svaret selvfølgelig var «jo, sånt driver vi ikke med».
Sånn sett har vi kanskje vært bortskjemte i Norge, for situasjonen har vært en helt annen andre steder.
Nå som riksmediene legger ned de redaksjonelle satsingene sine på spill, er det et stort nederlag for den uavhengige journalistikken.
Ja-menneskenes inntog
Om vi nå ikke passer oss, så risikerer vi at alt du konsumerer om spill er rosenrødt og positivt – og det ikke fordi kvaliteten på alle spill plutselig har skutt i været.
Noen tjener gode penger på å eksponere spill om dagen, men det er dessverre ikke leverandører av journalistisk innhold.
