Under NONA-konferansen onsdag ble de årlige Netthode-prisene utdelt. Og det var SOL.no sin publisher Jan Thoresen som stakk av med hovedprisen.
Årets netthode: Jan Thoresen
Årets digitaljournalistikk, liten redaksjon: Faktisk.no
Egentlig er det et lite under at han ikke har fått denne prisen før. Jan Thoresen har vært en viktig brikke i norsk netthistorie fra den spede begynnelsen og helt fram til i idag. Hans bok om Nettjournalistikk er nå pensum på en rekke skoler som underviser i journalistikk.
Den konkrete årsaken til at Jan Thoresen blir trukket fram som årets netthode er at han har klart å gjenopplive og fornye en gammel, og for mange nesten glemt merkevare, Sol.no. Sol.no har vært eid av Schibsted og Eniro og eies nå fullt og helt av Aller Norge. Det var en tradisjonell startside med lenker til aviser, banker osv og de vokste seg store ved hjelp av at de ble satt som startside på nye pc-er før de var solgt. Når brukerne nå har flyttet sine vaner over på mobil sliter startsidene kraftig.
Her kom Jan Thoresen inn for halvannet år siden og gjennomførte ganske raskt en redaksjonell omprofilering hvor de nå satser mer på harde nyheter og meninger, og overser i stor grad de mer lettbeine nettsakene. Tidligere i år lanserte de den nye Sol-appen som nå gir deg personaliserte nyheter. Bak appen ligger en frisk satsing med maskinlæring hvor de autoindekserer alle nyheter som blir publisert i Norge. Når vi legger vekt på at det er litt rart at Jan Thoresen ikke har fått denne prisen før, så skyldes det at han har vært sentral i norsk nettutvikling siden starten. Han var med å bygge opp Aftenposten.no. Var med da Dagbladet.no vokste seg store på 2000-tallet, og han var med og etablere og bygge opp Egmonts satsing i Norge, Klikk.no.
Etter det forsvant han til Egmont Danmark i en periode før han kom tilbake til Aller i Norge. Jan Thoresen har da også bakgrunn som selvlært programmerer fra ungdomstiden og journalist i lokalaviser før han havnet i Aftenposten. I Dagbladet.no var han viktig for at de fikk bygget de første versjonene av kommentarsystem og ikke minst værtjenesten hvor han snudde logikken på hvordan man gir en værmelding. Dagbladets værsatsing tok aldri helt av, men løsningen ble kopiert og videreutviklet av det vi alle bruker idag, Yr.no. Jan har også bidratt i en rekke utviklingsprosjekter i Aller Norge etter at han kom tilbake fra Danmark. Bl.a.
Leserkritikk-prosjektet, hvor de lar leserne komme med korreksjoner til journalisten, uten at resten av leserne trenger å bli involvert. Prosjektet fikk da også støtte fra Google Digital News Initiative. Prosjektet har tiltrukket seg oppmerksomhet også utenfor Norge. Det samme har satsingen på Sol.no. Og nå vokser nettstedet på mobil og når unge lesere igjen.
Faktisk.no har utviklet et skreddersydd publiseringssystem som strukturerer journalistikken til anvendbare datasett. De har lagt til rette for å legge ut plattformen som åpen kildekode på GitHub, under en fri programvarelisens som åpner for ubegrenset tilgang til gjenbruk og videre distribuering.
For å oppnå størst mulig spredning har de valgt å gi bort alt de lager gratis, og utnytte den samlede distribusjonskraften som ligger hos andre. Alle faktasjekkene går automatisk ut på NTBs nyhetsstreng, og kan på den måten integreres direkte i mediehusenes publiseringssystem. De har også en embedløsning som lar hvem som helst bake inn de fullverdige faktasjekkene på sin egen plattform.
Det har vist seg å være en kjempesuksess: I snitt ser de at gi-bort-modellen 7-dobler trafikk og spredning i forhold til hva de klarer på egen site. De våger påstanden om at Faktisk-metoden i løpet av svært kort tid har inspirert til tilsvarende innovativ tenkning over hele verden.
Bransjenettsteder som NiemanLab og Poynter i USA, SVDJ i Nederland, Journalism.co.uk og Digiday i Storbritannia, og Medievärlden i Sverige har omtalt samarbeidet.
Årets digitaljournalistikk, stor redaksjon: «Min reise i krigens Syria», Kristin Solberg og utviklingsteamet, NRK nyheter
Kristin Solberg reiste til Syria rett før IS’ siste bastioner falt. Målet med reisen var å beskrive hvordan menneskene i et så krigsherjet land gradvis kunne starte på veien tilbake til et hverdagsliv igjen etter at krigshandlingene tok slutt.
Hun planla reisen sammen med NRKs utviklere, og saken skulle gå digitalt først. Under krevende arbeidsforhold klarte hun å sikre seg eksklusivt materiale til den digitale spesialen. Hun møtte mennesker som fortalte om hvordan krigen hadde tatt fra dem det kjæreste de har, barn og andre familiemedlemmer. Hun tok levende bilder, stills, notater og hun fikk også tak i dronebilder. Samtidig med at Kristin Solberg var i Syria utviklet NRK et digitalt rigg for å heve digital historiefortelling på mobil.
Fremgangsmåten i redaksjonen og det digitale rigget har senere blitt gjenbrukt og foredlet i andre historier fra NRK. Dette er en gjennomført Syria-reportasje gjort på digitale premisser, hvor ambisjonen for den digitale historiefortellingen er lagt som premisser helt fra planleggingsstadiet. Samtidig klarte Kristin Solberg med personlig tilstedeværelse å formidle smerte, savn, men også et snev av håp i Syria.
Hederlige omtaler
Årets digitaljournalistikk, liten redaksjon – hederlig omtale:
«Spesial: Hull i hodet på Lier», NRK Buskerud
Dette er digital historiefortelling som kombinerer stillbilder, animasjon, video og tekst slik at leseren kommer tett på fortellingene om livet på den psykiatriske institusjonen på Lier. Gjennom en tidligere pleier, Kjell, og direktørens datter, Rigmor, får vi et innblikk i psykiatriens dystre historie.
Årets digitaljournalistikk, stor redaksjon – hederlige omtaler:
«De forsømte broene», VG
«Slukt av Snap», NRK
Saken kombinerer grundig fagkunnskap (VGs designer Sondre Nilsen er utdannet broingeniør fra NTNU), grundig digital research (90 000 PDF-sider er systematisert og lagt inn i VGs egen bro-database og krysset med opplysninger fra andre databaser), grundig analog research (VGs utviklere, fotografer og journalister har oppsøkt mer enn 100 broer i 15 fylker) og pedagogisk digital presentasjon.
I artikkelen ser vi kart som presenterer status for 16.971 broer på en oversiktlig måte. «Broboten» skriver artikler om samtlige norske kommuner. De viktigste sakene presenteres som «spesialer» der tekst og grafikk støtter hverandre.
«Søppelkrisa», Dagbladet:
Snapchat har forandret det sosiale livet til en hel generasjon norske ungdommer. Dette dokumenterer NRK svært godt i saken Slukt av snap. I dette prosjektet var idéen å lage et nytt fortellerformat for å utvikle samspillet mellom bilde, tekst og video, med mobilen i fokus.
Historien fortelles med video av miljøer der tenåringer jager neste streak. Leseren dras med sømløst i fortellingen. For å få en helhetlig dramaturgi har fotograf, journalist og utviklere sittet sammen under hele arbeidsprosessen. Saken er blant årets mest leste på NRK.no med over 400.000 unike brukere. Saken har også blitt en del av et større univers hos NRK.
- PS! Vi gjør oppmerksom på at vaktsjef Erik Waatland i Medier24 sitter i styret i NONA.
Ved hjelp av datastøttede metoder avslørte Dagbladet vinteren 2017 hvordan og hvorfor det nye renovasjonsselskapet Veireno i hovedstadskommunen Oslo mislyktes med søppeltømmingen, og hvordan selskapet brøt arbeidsmiljøloven over 2000 ganger.
Arbeidet startet med flere innsynskrav. Avgjørende for dekninga var at redaksjonen fikk tilgang til en excel-fil som ga en komplett oversikt over hver eneste arbeidsøkt per renovatør siden Veireno tok over søppeltømmingen høsten 2016. Excel-fila hadde mer enn 500.000 datapunkter, og det var avgjørende at en av reporterne hadde kompetanse til å intervjue dataene ved hjelp av (programmeringsspråket) VBA.
Nøkkelen bak analysen som til slutt avslørte over 2000 lovbrudd, var å sammenligne arbeidsøktene til arbeiderne opp mot arbeidsmiljølovens terskelverdier. Kalkuleringene de brukte to til tre arbeidsdager på å utføre ved hjelp av dataverktøy, ville trolig tatt uker med manuelt arbeid. Med bakgrunn i Dagbladets avsløringer åpnet Arbeidstilsynet nytt tilsyn med Veireno. Etter nærmere undersøkelser besluttet de å anmelde både selskapet og eieren til politiet. Søppelavtalen Veireno hadde med Oslo kommune ble også sagt opp og selskapet gikk konkurs.
