Fem drap i Norge på under en uke. Slik jobber nyhetsredaksjonene

Juli måned har vært en sjeldent dyster periode i Norge med hele fem drap på under en uke.

Fire av drapene har skjedd i Øst politidistrikt, og politimester Ida Melbo Øystese uttalte til Dagbladet tidligere denne uken at de siste dagene hadde vært spesielle og «den travleste uka vi har hatt i Øst politidistrikt noen gang».

Drapene har naturlig nok også preget norske nyhetsredaksjoner den siste uken.

Medier24 har tatt en sjekkerunde til de største mediehusene for å finne ut hvordan de har jobbet med alle sakene, og hvilke utfordringer redaksjonene møter.

– Stort informasjonsbehov

Redaksjonssjef i Dagbladet, Jan Thomas Holmlund, forteller at alle drapssakene har satt et betydelig preg på nyhetsdesken den siste tiden.

– Det er sjelden Norge opplever så intensive uker på krimfronten. Det er et stort informasjonsbehov rundt denne typen saker, og Dagbladets lesere forventer at vi gir dem en fyldig og god dekning, skriver han i en e-post til Medier24.

– Vi har brukt mye tid og ressurser på disse sakene, både skrivende, foto og TV. Når det kommer meldinger om denne typen hendelser, har vi en godt innarbeidet «alle mann på dekk»-kultur i avisa, fortsetter Holmlund.

Han erkjenner at slike saker er krevende, spesielt ettersom det nå har vært så mange på samme tid. Men han påpeker at redaksjonen har godt innarbeidede rutiner. 

– I alle drapssaker stilles det store krav til etisk refleksjonsevne i alle ledd i redaksjonen, og dette er noe vi jobber systematisk med. Hos oss deler vi opp ferieperioden, slik at det alltid er erfarne ledere og reportere på plass på jobb. I tillegg må alle sommervikarer gjennom etikkurs før de begynner hos oss, forteller Holmlund

– Vi bruker mye tid på å lære opp reporterne i alt fra opptreden på åsteder til hvordan de skal forholde seg til blant annet pårørende, politi og vitner. Dermed er vi godt forberedt til å dekke denne typen hendelser, også i så hektiske uker som den vi nettopp har vært gjennom, skriver han.

– Grundige diskusjoner

NRKs fagredaktør Marius Tetlie forteller at de gjør løpende vurderinger rundt hvilket omfang de ulike drapssakene får.

– Dersom politiet jakter på ukjente gjerningspersoner, er det naturlig at vi prioriterer det foran drapssaker hvor en antatt gjerningsperson er tatt, sier han til Medier24.

Han forteller at reportere fra NRK Nyheters krimgruppe i Oslo og reportere fra distriktskontorer ofte samarbeider i dekningen av alvorlige kriminalsaker, og at det også har vært tilfellet i sakene i sommer.

Tetlie understreker at også NRK jobber mye med presseetikken rundt slike saker.

– Journalistikken vår skal være basert på fakta, og i kriminalsaker er det ofte en rekke etiske dilemmaer vi må ta stilling til. Vi har grundige diskusjoner rundt etikken med reportere og ledere involvert og gjør løpende vurderinger, forteller han.

Tetlie sier videre at journalister selvsagt også blir påvirket av drapssaker og andre alvorlige nyhetshendelser.

– Det er viktig å skape gode rammer og trygghet for at medarbeidere har lav terskel for å snakke om, og dele inntrykk de sitter igjen med etter krevende oppdrag, sier han. 

– Ofte er en trygg og god prat med kolleger og nærmeste leder en naturlig måte å dele inntrykk på, sier Tetlie.

Tetlie legger også til at medarbeidere kan følges opp gjennom bedriftshelsetjenesten. Både lege og psykolog kan bistå dersom det er behov for det.

– Bruke hverandre som sparringspartnere

Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB bekrefter at det også for dem har vært en spesiell og krevende måned. 

Spesielt barnedrapene i Lørenskog har gjort inntrykk.

– Vi ligger tett på alle disse sakene, og prioriterer å dekke den faktuelle utviklingen i etterforskningen. For NTB er krim et viktig område, og vi skal holde kundene oppdatert på utviklingen hele døgnet igjennom. Dermed har vi brukt uvanlig mye tid og ressurser på drapssaker så langt i sommer, forteller Sørheim.  

– Uansett hvor erfaren en er, er det umulig å ikke bli berørt av dette. Særlig når det er barn involvert, som i Lørenskog. Men slik må det også være. Det er ingen motsetning mellom å jobbe profesjonelt som journalist og samtidig tillate seg å kjenne på det menneskelige aspektet, sier hun.

Sørheim forteller at de ansatte i redaksjonen snakker mye sammen, også om hvordan de blir påvirket. 

– Som redaktør pleier jeg å ta en direkte prat med reporterne som er tettest på tøffe saker. Det er særlig viktig nå på sommeren, med mange vikarer. Jeg opplever også at journalistene i NTB er gode på å bruke hverandre som sparringspartnere for å bearbeide inntrykk, sier hun.

 – Det er en påkjenning 

Også TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække erkjenner at å jobbe med drapssaker er krevende for deres journalister.

– Det er ingen tvil om at det er en påkjenning, også for journalister - å komme så tett på drap. Ikke minst når det er barn involvert. Og når det skjer midt i ferien, hvor mange ledere er borte, ligger det et ekstra ansvar på dem som er på jobb, sier hun til Medier24.

Samtidig er Solbrække trygg på at dem som styrer TV 2-skuten i sommer har nok rutine til å håndtere situasjonen.

– Vi har svært erfarne reportasjeledere, vaktsjefer og journalister på jobb i sommer. Jeg er trygg på at dette er håndtert på en god måte. Dette er tunge saker, som er svært ressurskrevende for redaksjonen, og som krever grundighet, tid og mange folk, sier hun.

Nyhetssjefen forteller videre at TV 2 har en kultur for å snakke åpent om sterke opplevelser og inntrykk.

Det mener hun er avgjørende at årets sommervikarer får gjøre også, ikke bare i TV 2, men i hele Medie-Norge. 

– Det er viktig at spesielt sommervikarene landet rundt forstår hvor viktig det er å «debriefe», og snakke om sakene de dekker med kolleger og ledere. Vi er mennesker, vi lar oss berøre - hvis ikke er det vanskelig å formidle på en troverdig måte, sier Solbrække. 

– Håper journalistikken kan bidra

Aftenposten er opptatt av å hjelpe leserne sine til å forstå årsakene til en hendelse, også i forbindelse med den siste tidens drapssaker, forklarer avisens stabssjef,  Morten Andersen.

– Det synes jeg vi klarte bra på med en artikkel tidligere i uken som satte drapene i sammenheng og så på utviklingstrekk de siste årene. Den ble bredt sitert i andre medier, og i vår bransje er det et tegn på at man har gjort noe riktig, sier Andersen til Medier24. 

Samtidig er Andersen åpen om at drapssaker kan være belastende for en redaksjon.

– Når det kommer flere store, alvorlige kriminalsaker på så kort tid, blir redaksjonen satt på prøve, sier han.

Og legger til:

– Da gjelder det å prioritere de redaksjonelle ressursene på en best mulig måte. Men det er for så vidt ikke noe nytt enn et det er flere saker enn reportere. Harde prioriteringer er en del av hverdagen i de fleste redaksjoner.

Andersen forteller at drapene i Lørenskog har gjort sterkt inntrykk også på Aftenpostens lesere.

– Vi merket oss at politiet brukte uttrykket «familietragedie» i sin beskrivelse. Det er et uheldig ord som tidligere ble brukt som en unnskyldning for å legge lokk på saker. Det er viktig at det ikke skjer her. Saken må behandles som et dobbeltdrap med to barn som ofre, sier han.

– Hvorfor klarte ikke samfunnet å beskytte to uskyldige barn mot å bli drept? Det er kanskje det viktigste spørsmålet vi som samfunn trenger å få besvart. Jeg håper politiets etterforskning og journalistikken kan bidra til det.

– Må mobilisere mange journalister

Nyhetsredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende, sier at journalistene som primært jobber med drapssaker for avisen deres har nok rutine til å håndtere belastningen som kan oppstå i forbindelse med arbeidet. 

Samtidig innrømmer han at en slik dekning kan kreve mye av redaksjonen.

– Det å dekke drapssaker er noe man må mobilisere mange journalister til, spesielt i det innledende fasen når det er uklart hva som har skjedd, sier han til Medier24 og legger til:

– Da kreves det tydelig prioritering for å få mobilisert de ressursene som trengs for å komme seg dit, kartlegge området og starte med kildearbeidet opp mot relevante kilder. 

Når det kommer til å forberede unge journalister på å dekke slike vanskelige saker, mener Skrunes at åpenhet er viktig, både før og etter et oppdrag. 

 – Det er viktig å snakke om at det å være journalist innebærer at man kan komme opp i belastende situasjoner.  Jobben byr på møter med folk som har opplevd krevende ting, sier han.

Avslutningsvis legger han også til: 

– Behovet for samtale varierer også fra person til person. Noen vil snakke om ting, mens andre ikke har det behovet. Uansett er det viktig at ledelsen i redaksjonen stiller disse spørsmålene til journalistene.