Jan-Erik Aalbu er administrerende direktør for det fotball-eide produksjonsselskapet Ullevaal Media Center (UMC).Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kallestad, Gorm

Jan-Erik Aalbu har gått fra å lese en bunke papiraviser hver dag til å kun abonnere digitalt. UMC-sjefen ble overrasket over de «nye» mediene

Nå skal Jan-Erik Aalbu rette støtet mot Facebook.

Steinar Bjerkmann, NTB

Publisert 22.09.2017 - 07:38

Denne artikkelen er over to år gammel.

Han sprudler av ideer i sine nye lokaler på Ullevaal stadion, og forteller om episoden som gjorde han første gang for alvor forsto nettavisenes hurtighet:

– Jeg skulle ansette Lasse Ottesen i skiforbundet. Alt var klart. Nordlys var veldig på siden det var kombinert og de hadde mange utøvere i verdenstoppen. Jeg tenkte at «jeg kan gi dem det nå, for deres avis kommer ikke ut før i morgen likevel». Jeg tenkte ikke på det jævlige nettet. I løpet av noen sekunder var det ute. Det var før man var vant til det, sier Aalbu.

– NRK som rettighetshaver var sure, mens andre og ble sure siden noen fikk nyheten dagen før. Men man lærer av alt. Nå kan alle de mekanismene der, sier Aalbu.

Papirelskeren forsvant

Og selv sprudler han etter å lage digitalt innhold for idrettsfamilien i sin nye jobb som sjef i Ullevaal Media Center.

– Jeg kan nesten ikke huske sist jeg kjøpte en papiravis. Det er flaut å si det, men sånn er det blitt. Jeg vil ikke spekulere i hvilken papiravis som ryker først, men jeg leser på nett hvem som har fått seg en karamell, uten at jeg skal stå her og spå en papiravis død, sier Aalbu.

– Jeg kjøper ikke papiraviser lenger. Jeg elsket dem, papiravisene, men har ingen hjemme lenger, ikke engang lokalavisa Budstikka, som vi jo har hatt bestandig. Jeg kjøper dem ikke lenger, for det som leses på papir er blitt gammelt nytt. Egentlig burde jeg ha betalt halv pris i alle år, for jeg leste bare sportssidene. Alt er historie dagen etter en begivenhet. Jeg liker å lese om fotballkampene, men nå leser jeg det på nett umiddelbart etter kampslutt.

Betalingsmurene er ikke UMC-toppen så veldig glad i.

– Det som irriterer meg er når folk legger ut linker og så må du betale for å lese saken, for den er gjemt bak en mur. Hvorfor legger man det da ut? Da får jeg hetta. Jeg kan jo ikke ha abonnement hos alle avisene. Jeg har noen, men kan ikke ha alle, sier den tidligere kombinert- og hopptoppen.

– Hva er det mest sære du ser på TV?

– Jeg er veldig altetende, men sjakk er det mest sære. Snooker har jeg aldri "catchet". Jeg kan ikke reglene og da blir det vanskelig. Jeg kan ikke sjakk i det hele tatt heller. Jeg vet ikke engang hvor bonden går. Sjakk må være sært, men jeg ser på når Magnus Carlsen spiller. Han kan sitte på stolen i et kvarter uten å ta et trekk. Når du følger med på slikt, er det sært, men i Norge ser vi jo på Hurtigruta og NSB landet rundt, sier han og fortsetter:

– Jeg skjønner at sjakk er morsomt for dem som kan. Løperen hit, hesten, springeren, eller hva det heter, dit. Jeg forstår nesten ingenting, men har sett mange timer på sjakk.

Aalbu mener det ligger en «god story overalt», uansett hvor stort eller lite et forbund er. Samtidig er han opptatt av at man når ungdommen.

Seerne blir eldre

– Man må klare å møte den nye mediehverdagen bedre. Jeg skal ikke snakke nedlatende om NRK, TV 2 eller Discovery, men vi ser at seerne blir eldre. Vi må nå de unge. Kanskje blir det på Facebook eller andre plattformer.

– Jeg ser på datteren min. Hun ser nesten aldri på lineær TV. Hun er 23 år, men de unge sitter bare med padder og macer og ser akkurat det de vil, når de ønsker. Der er sporten unik, for sport må du se live. Sport blir ikke borte fra TV-skjermen. Jeg tror vi får færre og færre tradisjonelle TV-kanaler som går åpent, mens det blir flere spesialkanaler der man må betale for innholdet, sier den tidligere Discovery-toppen.