iTromsø-journalist Silje Løvstad Thjømøe, her fotografert på landsmøtet i Norsk Journalistlag våren 2019.

Eira Lie Jor

iTromsø-journalisten var kalt inn som vitne i gigantisk narkosak. Nå slipper hun å innta vitneboksen

Krimjournalist Silje Løvstad Thjømøe i iTromsø kan likevel dekke saken som journalist. – Jeg er veldig letta og glad, sier hun til Medier24.

Eira Lie Jor

Publisert 02.10.2019 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det var i vinter at iTromsøs krimjournalist Silje Løvstad Thjømøe skrev at en politihund kom på sporet av amfetamin som skulle vise seg å bli et massivt narkotikabeslag i Tromsø.

Advokat for en av de tiltalte, Reidar Steinsvik, stevnet Thjømøe som vitne i saken, men når saken nå begynner i retten, er Thjømøe frafalt som vitne – og er til stede i retten som journalist.

– Jeg er veldig letta og glad for at jeg ble frafalt, og at jeg kan følge saken som journalist, sier Thjømøe til Medier24.

– Merkelig

Hun er likevel frustrert på at både avisa og andre involverte har måttet bruke mye tid og krefter på denne delen av saken.

– Han stevnet meg, på tross av at jeg opplyste i første samtale jeg hadde med han at opplysningen som han var ute etter, var noe jeg på grunn av kildevernet ikke kan gi han, sier hun og viser til at det også kan være at det er en opplysningsfeil i den opprinnelige saken hun skrev.

iTromsø sendte så inn en uttalelse om at de ønsket henne frafalt som vitne, hvor de blant annet viste til at hun ikke har noe kobling til saken utover å være journalist, og at kildevernet gjør at hun ikke kan gi noen opplysninger i retten som er beskyttet av nettopp kildevernet.

– Jeg opplever det som veldig merkelig av en advokat, som har jobbet som det i veldig mange år, å bruke tid på å stevne en journalist som vitne. Han bør være klar over at kildevernet står sterkt i Norge, og at jeg ikke kommer til å blåse noen kilder i retten, sier hun.

– Krise

Hun mener denne saken er av viktig prinsipiell karakter.

– Kildevernet er et av de grunnleggende prinsippene i journalistikken. Det er viktig at journalister kan snakke med kilder uten at de skal være redde for at navnet deres blir offentlig kjent. Hvis folk føler de ikke kan snakke med journalister, har vi en utfordring, sier hun og legger til:

– For en liten lokalavis som iTromsø er dette en veldig stor sak. Om vi ikke kan bruke den journalisten som kjenner saken best, er det ganske krise for avisa. For oss var det derfor verdt å gå de rundene og ta den fighten, sier hun.

– Ingen interesse av det

Advokat Reidar Steinsvik sier til Medier24 at han ikke på noen måte hadde interesse av å kalle Thjømøe inn som vitne, for at hun ikke skulle kunne dekke saken som journalist.

Han ville derimot ha fram opplysninger om en tysk bil, som Thjømøe hadde omtalt i saken sin.

– Opplysningen om den bilen fremgår ikke av saksdokumentene, men hadde vært interessant for klienten min å få med. Når hun i etterkant endrer opplysningen om bilen i sin sak, er hennes vitnemål ikke lenger interessant, og vi frafaller henne som vitne, sier Steinsvik til Medier24.

Steinsvik understreker at han ikke kalte henne inn for å holde henne unna det å dekke saken.

– Jeg har overhodet ingen interesse av det. Hadde opplysningen om bilen stemt, hadde det vært en svært sentral opplysning å få, sier han og legger til:

– Jeg hadde ingen forventninger om at hun skulle avsløre kilden sin. Hadde hun vitnet hadde jeg ikke spurt om hvem kilden var, for det hadde jeg ikke fått svar på, men hvordan journalister jobber, hvordan de sjekker kildene og hvor troverdig det som skrives er, det hadde vært interessant å høre om.