- KJETIL ROLNESS, sosiolog og samfunnsdebattant
Nytt forskningsfunn: 29 prosent av norsk-pakistanske jenter i første år på videregående skole (i Oslo og Akershus) har foreldre som ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede».
Tygg litt på den. Vi er i 2019. I Norge, likestillingslandet. Myndighetsalder er 18 år. Tanken på en jente på 16 eller 17 må ha voksentilsyn for pleie sosial omgang med gutter, høres ut som en vits. En veldig dårlig en. Noe som kanskje er norm og praksis i fjerne land vi ikke liker å sammenligne oss med. Eller noe som var virkelighet i Norge på et for lengst tilbakelagt historisk stadium.
Kravet ville blitt møtt med latter og hoderysting av vanlige norske jenter i samme alder. Men dette er hverdagen for mange jenter med innvandringsbakgrunn, som får sin frihet innskrenket på en måte som er fullstendig uakseptabel i en moderne norsk kontekst.
Forskningsstiftelsen Fafo selv trekker selv fram dette funnet om de pakistanske jentene når de i dag presenterer sin nye rapport, «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll». Det er en rapport som kombinerer kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer med foreldre og barn. Og hovedkonklusjonen viser at innvandrere fra Asia, Midtøsten og Afrika har holdninger som gir dem betydelige problemer i liberale, likestilte Norge:
«Foreldregenerasjonen fra land som Pakistan, Somalia og Sri Lanka – i likhet med mange andre innvandrergrupper fra det globale sør – er langt mer konservative i spørsmål om sex før ekteskapet, homofili og om gutter og jenter på videregående skole kan ha kjærester, enn den øvrige befolkningen. Holdninger til kjønn og seksualitet er nært knyttet til religion – både graden av religiøsitet og hvilken religion man tilhører, har betydning. Muslimske innvandrere framstår som mest konservative, men også andre religiøse grupper er langt mer konservative i slike spørsmål enn den øvrige befolkningen».
Holdningene får følger for deres barn: Et betydelig mindretall opplever «alvorlige foreldrerestriksjoner.» Og «graden av foreldrerestriksjoner er nært knyttet til foreldrenes kulturelle orientering og grad av religiøsitet.»
Økt botid og eksponering mot det norske samfunnet skaper mer liberale holdninger hos innvandrergruppene på sikt, men ikke hos de som er mest konservative i utgangspunktet - muslimene:
«Blant foreldre fra majoritetsmuslimske land ser det ut til at botid ikke har noen nevneverdig effekt på hva slags verdier hva gjelder kjønn og seksualitet de formidler til barna. Med et mulig unntak for synet på homofili, der en liten endring kan spores, er det nesten ingen forskjeller mellom de som har bodd kort, og de som har bodd lenge i Norge (…) En mulig tolkning er at når det gjelder holdninger knyttet til kjønn og seksualitet, har islam en «konserverende» effekt, ettersom forbudet mot både sex før ekteskapet og homofili for mange muslimer er et religiøst krav».
En mindre forsiktig tolkning kunne lyde slik: Så er det altså forskningsbelagt. Islam innskrenker friheten til ungdom, og særlig jenter, med innvandringsbakgrunn i Norge. Særlig når det gjelder sex før ekteskapet og homofili. Og alle de gode nordmenn som kjemper for jenter, kvinners og homofiles rettigheter, samtidig som de advarer mot å skape et negativt bilde av islam, har et alvorlig forklaringsproblem.
Det samme har NRK. For hvordan velger statskanalen å vinkle oppslaget om rapporten? På nettfronten viser de et bilde av Nanzy Herz, en av de «skamløse» jentene, i Marius-genser. Tittel: «Mener nye funn om sosial kontroll er spennende.» Spennende? Det høres riktig så positivt ut.
Og godstemningen forsvinner ikke under lesning av saken. «- Viser vilje til integrering», lyder tittelen. Og her er ingressen: «Innvandrerforeldre utøver mindre negativ sosial kontroll mot barna sine jo lengre tid de har bodd i Norge, ifølge fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.»
Men NRK sier ingenting om hvor sterk eller utbredt kontrollen er i utgangspunktet, noe Fafo gjør. NRK sier heller ikke noe om grunnen til at foreldre utøver mindre sosial kontroll over tid. Som det heter i rapportens konklusjon:
«Mens innvandrede foreldre i den offentlige debatten gjerne beskrives som utøvere av streng sosial kontroll, er det mange blant våre informanter som først og fremst opplever at de ikke klarer å utøve nok sosial kontroll».
Mange av foreldrene viser altså ingen vilje til integrering, som NRK påstår. Tvert imot. Men på sikt mister de noe av kontrollen. Det er noe ganske annet. Og i intervjuet med Nancy Herz og Fafo-forsker Jon Horgen Friberg fokuserer NRK nesten utelukkende mot at det går bedre på sikt. Riktignok nevnes de pakistanske jentene og botidens manglende effekt på foreldre fra såkalt muslimskdominerende land, men det er langt ut i artikkelen. Saken ender med beroligende ord fra leder for Somalisk familieråd i Norge: «Her i Norge kan mine barn argumentere mot meg, diskutere, og av og til sette meg på plass».
Det er sterkt å få en nedslående og urovekkende forskningsrapport til å bli en gladsak om integrering. Hvorfor snakket ikke NRK for eksempel med Stiftelsen Født Fri, som jobber med å motvirke sosial kontroll og æreskultur?
Daglig leder Shabana Rehman og organisasjonssekretær Morten Gullberg skriver i en kronikk i Nettavisen i dag at Fafo-rapporten viser behovet for sterkere innsats mot frihetsinnskrenkingene. Og de har ingen problemer med å se at rapporten trekker fram «religion generelt og islam spesielt» som en viktig maktfaktor:
«Det er behov for å problematisere rollen religion spiller som virkemiddel når sosial kontroll utøves. Enhver skal selvfølgelig stå fritt til å tro på hva enn vedkommende føler er riktig for seg. Men når religion anvendes for å påtvinge andre mennesker leveregler som begrenser deres frihet, eller påfører dem skade, må det iverksettes mottiltak.»
Men leser man NRKs sak, finner man ingen grunn til tiltak.
Da blir spørsmålet: Hvorfor greier ikke Norges største nyhetsorganisasjon å formidle hovedfunnet i en forskningsrapport? Hvorfor skaper man et feilaktig bilde av at ting går stadig bedre? Hvorfor nedtones religionen og dens undertrykkende rolle? Hvorfor ønsker man å gi en enda en gavepakke til alternative medier som mener at institusjoner som NRK går islams ærend?
Og enda viktigere: På hvilken måte vil avsporende journalistikk som dette hjelpe de som er utsatt?
