Nationen er hundreåringen som slett ikke klatret ut av vinduet og forsvant. Pilene peker oppover for sjefredaktør Irene Halvorsen

Det er sommerstille i redaksjonslokalene til Nationen, avisa som daglig dekker jordbruk, skogbruk og havbruk fra redaksjonslokaler plassert midt på Grønland i Oslo sentrum.

Irene Halvorsen forlot jobben som samfunnsredaktør i Dagsavisen for to år siden, og trives godt med å løfte debatter og saker fra distriktene opp på nasjonalt nivå. 

- Jeg synes fortsatt dette er utrolig morsomt, og ekstremt givende - både for meg personlig, for avisa og samfunnsoppdraget vårt, sier hun. 

- Alltid bedre med en million i pluss

Det har ikke alltid sett økonomisk lyst ut for Nationen, men nå peker pilene oppover. Det gleder Halvorsen å se framgang. 

- 2017 var et kjempebra år for Nationen. Vi er veldig fornøyd med at vi driver godt og sunt, som gir muligheter for de redaksjonelle satsingene våre. Så det er vi dødsfornøyd med, sier Halvorsen til Medier24. 

Annonseinntektene holder seg noenlunde stabile - og var i 2017 på 5,8 millioner, ifølge redaktøren. Samtidig har de har hatt en abonnementsvekst på 3,07 prosent i løpet av 2017. Som mange andre gikk de på en liten pressestøttesmell fra 2016 til 2017 - og fikk 1,2 millioner mindre enn i 2016. 

- Det er alltid bedre med en million i pluss enn en million i minus, og det er klart at en million merkes på et relativt lite budsjett, sier Halvorsen.

I 2018 ser det også lyst ut for økonomien, ifølge redaktøren. 

- Vi lå over budsjett i det vi rulla inn i juni.  

Merker økt bevissthet rundt klima

Men hva er egentlig grunnen til at pilene peker oppover for Nationen?

Halvorsen tror det handler om at deres stoffområder er tematikk som er i vinden. De opplever at stadig flere er engasjerer seg i spørsmål om matsikkerhet, antibiotikaresistens, jordbruk, skogbruk, pelsdyrindustri eller næringsutvikling i distriktene. 

- Hva er det vår journalistikk dreier rundt? Jo: Hvor vi lever, hvordan vi lever og hva vi lever av. Vi dekker jordbruk og skogbruk tettere enn noen andre i Norge, og de grønne næringene er helt sentrale for det grønne skiftet, sier hun og legger til: 

- Med klimaendringene er det bonden som er førstelinjeforsvaret. Den økende bevisstheten i befolkningen både knytta til klima, men også til hvordan landet vårt ser ut og utvikles, den merker vi. 

Samtidig tror hun at en ny markedsføringsstrategi også har hatt positivt innvirkning på resultatene de nå ser. 

- Vi jobber annerledes med å fortelle hvem i er og hva vi driver med, og ser effekten av de små og effektive kampanjene, sier hun. 

Avisas mørke historie

Den 9. desember fyller avisa 100 år. Det skal markeres på ulike måter i redaksjonen, blant annet med en debatturné, som går til små samfunn over hele landet. 

I tillegg skal de på redaksjonell plass gå gjennom avisas historie. Fram til oktober er det avisas tidligere politiske redaktør, Erling Kjekstad, som fører reportasjene i pennen.

I oktober tar historiker Øystein Sørensen over. Da skal avisa begynne å skrive om de mørkeste delene av egen historie - tiden fra sent 1920-tall og fram til nazistene tok over styringen av avisa i 1943. 

-  Det er en del av arven vår som er tyngre å bære, som handler om den mørkere delen av Nationens historie, sier hun. 

Landssviksak og frykt for kommunismen

Blant annet skal de gjøre en gjennomgang av landssviksaken mot både avisa og tidligere redaktør Thorvald Aadahl, som var redaktør fram til 1942.

Halvorsen beskriver han som en markant skikkelse i sin tid, en politisk debattant, som også var svært egenrådig- og ikke minst redd for kommunistene og hva som ville skje hvis revolusjonen kom.

- Og ikke uten grunn, må jeg få tillegge. Dette var brytningstid i vår verden, hvor det var sterke totalitære krefter på begge sider - og han havna i den ene grøfta, sier hun. 

- Det er ikke alle aviser som ville tatt med de mørkeste delene av historien inn i en jubileumsfeiring? 

- Det er helt riktig, og det er helt sikkert litt ulike syn på det blant våre lesere også, sier hun og legger til:  

- Når vi skal feire oss selv handler det også om å være ærlig om hva som er historien. Nationen har utrolig mye å være stolt av og å vise fram. For å kunne fortelle alle de delene av historien som er fine og viktige, må vi også fortelle den delen av historien som ikke er så fin, sier hun. 

Saken mot Aadahl endte med at Høyesterett frikjente han for landssvik i 1948.

Digital innsats på inn- og utpust

Digitalisering - og overgangen fra papiravis til et mediehus som leverer knallsterkt også på digitale plattformer på digital innovasjon - er en utfordring også for Nationen. 

- Det er det vi jobber med på både inn- og utpust her også, sier Halvorsen. 

Internt i redaksjonen har de rigget om ledelsen for å styrke seg digitalt, slik at de nå har to operative nyhetsledere, en debattleder. Det gjør også at hun og politisk redaktør Kato Nykvist kan ha mer fokus på utadrettet arbeid og de store linjene. 

- Jeg er kjempefornøyd med folka mine og ledergruppa. Det var viktig å få på plass en debattleder, slik at politisk redaktør kan jobbe enda mer målretta utad. Vi fikk også inn en nyhetsredaktør (Svein Ove Hansli) som kom utenfra huset, med et litt nytt blikk på måten vi jobber på og hvordan vi kan nå de målene vi har satt oss, sier hun. 

Og selv om hun er fornøyd med at stadig flere av papirleserne deres også lager seg digitale brukere, slik at de får tilgang digitalt, er Halvorsen ærlig på at det er noen utfordringer også der. 

- Det er utrolig stor forskjell på det å ha en digital bruker og på å faktisk bruke den. Det er en vaneendring som for mange ligger et stykke fram i tid. 

 Gjeddeboller i jakten på nye inntekter

I år har de for fullt merket svikten i annonsemarkedet, og med flere om beinet når det kommer til pressestøtta, har også Nationen begynt jakten på nye inntektsmuligheter. 

 - Vi skal lete etter nye inntekter mange steder, og prøve ut mange ulike ting. Og vi skal gjøre det litt som en kvinnelig gründer: Satse smått, men intenst og fungerer det ikke så er ikke fallhøyden så stor, sier hun og legger til: 

- Vi må tåle å gjøre noe feil, for at vi skal klare å gjøre noe skikkelig riktig. 

Det relativt ferske content-byrået Tun byrå er en av satsningene som skal gi nye inntekter. Mateventer er et annet. I forbindelse med 100-årsjubileet har de servert historisk mat - til deltakere som har reist inn fra hele landet for å prøve de noe utradisjonelle rettene. Blant annet ble det servert falsk skilpaddesuppe med gjeddeboller. 

- Det er ikke en hverdagsgjenganger hos meg i alle fall, sier redaktøren og ler høyt.