Norske aviser er ikke klare for heldigital omstilling: – Vanskelig å forsvare postloven overfor leserne

Tre av fire mediehus i Oslo og Akershus sier postloven har hatt negative konsekvenser. For Nationen blir konsekvensene veldig lokale.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 04.01.2021 - 05:55 Sist oppdatert 11.01.2021 - 17:39

Denne artikkelen er over to år gammel.

I sommer trådte postloven i kraft, som betød at nordmenn bare får postgang annenhver dag. For mange aviser ble den nye postloven et problem, og Stortinget vedtok at det skulle gis tilskudd til seksdagers postgang til de avisene og områdene som hadde egen distribusjon. Ordningen skal vare frem til 30 juni 2022.

Nå har Mediebedriftenes Landsforening Oslo og Akershus gjort en undersøkelse blant mediehusene i fylket, for å se hvor godt forberedt de er til en heldigital hverdag.

Store hull i systemet

Tallene viser at 83 prosent av mediehusene ikke mener det er sannsynlig at de har en bærekraftig helhetlig forretningsmodell innen 2022, og 3/4 sier at postloven har hatt store negative konsekvenser.

Sjefredaktør i Nationen og styremedlem i MBL O&A, Irene Halvorsen, sier at tidsplanen er altfor optimistisk. Hun mener det er åpenbart at mange vil slite om halvannet år, og at Nationen ikke er et unntak.

– Postloven gir allerede store utfordringer for bransjen, og på mange flere steder enn man trodde da loven ble vedtatt, sier hun til Medier24.

Postloven skal hjelpe aviser som ikke har egen distribusjonskanal med støtte til bud.

Nationen distribueres i 344 av Norges 356 kommuner, og Halvorsen gir flere eksempler på hvor dette skaper problemer.

– Hvilke adresser som får aviser daglig under postloven, avgjøres av om det det var et avisabonnement på den adressen da anbudet ble vedtatt.

For eksempel i Rjukan.

– Der får de som bor i Tinnsjøveien 142 avisen 2-3 dager i uka, mens de som bor i samme vei nummer 147 får avisen fem dager i uka.

Hun legger til at det også finnes tilfeller hvor borgere kan ha postkasse på samme stativ, men ikke får avisen like hyppig.

– Problemet er at avisabonnementer er en dynamisk masse. Noen avslutter, andre kommer til. Og da oppstår det store hull i systemet som skulle sikre avisbud.

Hvert prosentpoeng er vanskelig

-Man laget et anbud basert på situasjonen akkurat slik den var akkurat da anbudet ble utlyst. Men avisabonnementer er en dynamisk masse. Noen avslutter abonnementet sitt, andre kommer til. Hvis man tegner abonnement på papiravis nå, risikerer man at man faller utenfor området der man er garantert å få avisen hver dag. Selv om en på andre siden av veien kanskje får, eller naboen en kilometer unna.

– Det fremstår som komplett ulogisk for leserne, og det er vanskelig som avis og næringslivaktør å kunne forsvare det.

Halvorsen påpeker også at det for mange lesere vil være svært skadelig om lokalavisen går over til en ren digital forretningsmodell.

– Det er mange lesere og velgere hvor digital lesning ikke er et alternativ. Det er et ikke ubetydelige antall borgere som ikke vil eller kan lese avisen digitalt. Og disse mister en vesentlig del av den offentlige samtalen. For dem vil dette føles veldig urettferdig.

Hun forteller at både Nationen og bransjen tar oppdraget på alvor, og jobber for en mer digital profil.

– I Nationen har vi løftet oss kraftig. I 2016 var 1,5 prosent av våre lesere heldigitale. Nå er det 25 prosent. Men for hvert prosentpoeng bransjen løftes, er det neste prosentpoenget vanskeligere.

Halvorsen sier at MBL nå håper at politikerne er villige til å forlenge ordningen om tilskudd til distribusjon.

– Tilgangen på nyheter, aktualitet, debatt og offentlig informasjon er forankret i grunnloven. Og da tror jeg vi må ta innover oss at papiravisen vil være en viktig del av den totale mediemiksen i mange år i fremtiden.